Trøgstad

Det er rart å være tilbake i Trøgstad igjen. Plutselig er man et sted alle ønsker hverandre god jul. Lillesøster synger i kirka, og alle må komme og se. Søtt! På jobben er flere sjuke, og alle er glade for at jeg er frisk. Lillebror kom hjem en dag etter meg. HAn er student i Kristiansand og snakker masse om eksamner og sekularisering av media. Pappa og mamma driver å bygger sidebygning på gården. Snekkern er en trivvlig Trøgsting som er glad i kaffe og liker å jobbe. Alle tror det er jeg som skal bo i det nye huset. Jeg synes det er litt rart, men det er ikke så rart. Det er derimot helt vanlig her i bygda at eldstemann i huset flytter ut i sitt eget aneks og samler krefter til å ta over gården mens man venter på at mamma og pappa i hovedhuset blir gamle og trette av dage.

Og alle tror de gjør gode gjerninger om de kjøper dyre julegaver til vennene sine som har alt.

KIEV!

I dag kom vi til Kiev. Du verden hvor mye som har hendt siden sist...

Nattog i Ukraina. Fantastiske Magne og Olga kjøpte billetter for to måneder siden slik at vi fikk de beste vognene i det nyeste raskeste toget. Haken er bare at her er det er ingen forskjell på kvinne og manne-kupeer, så jeg og Minna delte sovevogn med to menn. Men det var ikke skummelt i det heletatt. Ikke snakket de, og de smilte ikke engang til mitt vakreste, høffligste, mest imøtekommende ”Pashalusta”. Jaja, takk Gud for stivfrosstne mannfolk når man føler seg litt ubekvem.

De siste dagene på senteret har vært litt annerledes. En alvorlig voldsepisode gav akutt finale til rehab-oppholdet til ei av jentene. Det er jo klart, hele senteret med mødre og barn kan jo ikke leve i frykt. Heldigvis gikk alt bra. Men det var en veldig tøff opplevelse for lille snille Hanne-Mari fra sosialistsnillistiske Norge. Rehabiliteringssenter er ingen søndagsskole.

Det ble i alle fall ”stille i fjøset”. Det ble en fin avskjed på torsdagen. De hadde fest for oss sist fredag. Herlighet, jeg føler meg så elsket av disse mødrene og barna, at om jeg aldri får noen familie selv, så vil det neppe gå på bekostning av kjærlighetstanken.

Vi møtte Sergei i Kiev, og han fulgte oss til Youth with a mission-basen, hvor vi skal campe i fem dager. Jeg gleder meg til å tilbringe litt tid her sammen med Minna og Teen Challenge. Det blir også godt å sove ut, kultivere seg.. Oppleve litt med Herren og handle litt julegaver før vi kommer tilbake til Norge. Nå har vi fått internett også, så dette blir FLOTT!

Nå sitter jeg på internettcafe i Donetsk sammen med Minna og Darina.

Vi har hatt en fin uke. Jeg har vært litt sliten, men det er godt å kjenne at litt søvn stort sett er det som skal til. Jeg har lært jentene KP-Vangols "Herren er stor hans navn vil jeg prise" på russisk. Samt lært meg selv johannes 14:6 på russisk. Og Masse mer. Og undervist fra kolosserbrevet. Det er kollosalt gøy å undervise kollosserbrevet fra ende til slutt slik som det står. Da er det jo ikke mine ord. Greit å slippe å tenke på at  man skal være så innmari flink heletiden. Ordet er bra, så da blir det bra. Rehabsenter er ingen pinsemenighet. Jentene kommer ikke fram til omvendelse og forbønn om undervisningen min var bra. Men det er Guds levende ord. Og det kan reprodusere seg selv. Guds ord er som en hage. Menneskelig visdom er som tivoli. Tivoli er bra, men du kommer ikke ned en morgen og ser at to karuseller har fått barn.

I går var jeg og Minna og Olga og Kristen på balettforestilling på operaen i Donetsk sammen med noen fra menigheten. Det var gøy. Han ene var selv musiker ved operaen og viste oss rundt bak scenen. Forestillingen var utrolig bra. Pen dansing og masse pene kulisser og nydelig musikk. Spesielt gøy for Minna som har spilt masse i orkestere tidligere.

Jeg tror jeg vil at livet mitt skal være som en musikal. Hvis det er som en balett, må man hoppe så masse rundt at man ikke orker å synge. Hvis livet er en opra, må man synge så masse at man ikke orker å danse, og man blir veldig tjukk. Så er det slitsomt å spare stemmen heletiden.

Jeg tror livet mitt er tenkt å være en musikal. Noen sanger i moll, og litt i dur. Jeg danser når jeg er glad, og sitter/ligger å fingerspiller litt i godstolen når jeg er sliten. Og jeg inviterer jeg mange spennende mennesker til å gjøre solostunts innimellom.

Ikveld skal vi på filharmoni. Det blir morro. Jeg vil ha med litt filharmoni i musikalen min:)

Ja åtchin ostala.

Jeg er frryktelig sliten.

I kveld er jeg sliten. Ikke så glad som jeg pleier å være fordi jeg er trøtt. Generelt trøtt av mangelfull kontroll av innestemme-utestemme-knappene. Trøtt av å være så himmla glad heletiden når jeg er trøtt. I kveld er jeg trøtt av House-keepere som vil se på film og lære meg russisk for så og le av den japanske uttalen min. Jeg setter meg likevel ned foran russisk-dubbede ”les miserables”. Lille Bogdan setter seg på fanget mitt.

Bogdan er snart tre år. Mammaen hans er 21 år, har antakeligvis sterk ADHD og brukte narkotika i mange år før hun kom til Bertine-huset sammen med sin sønn. Førstegang hun var her, stakk hun av etter 14 dager. Heldigvis kom hun tilbake, og har nå vært her i tre måneder.

I dag har hun hatt med seg lille Bogdan til det lokale sykehuset for ordne og greie for en rekke nødvendigheter. Bogdan gikk selv hele veien. Først et par kilometer til trikken.. Derfra til sykehuset. Deretter opp alle trappene. Og ned igjen. Og til trikken. Og hjem igjen. Tre timer tilsammen.

Så løperundt med de andre barna. Spise fiskemiddag på tvang.

Så har vi bønnemøte. I kveld er det ”Isos pabiditi” og ”Djavall pabirsdjån” som gjelder sammen med endeløse ”Slava slava”. Minna turner og breakdanser og lille Bogdan viser selvsagt sine dyder på dansegulvet sammen med de andre barna.

Sitter han i et fang for første gang i dag tro? Etter fem minutter sover han som en sekk i armene mine. Han rikker seg ikke idet housekeeper bærer han i seng. Nydelige Bogdan snart tre år:)

Søte mennesker overalt her.

Særlig jentene på senteret. De er fire år og elsker oppmerksomhet. De elsker å ordne håret mitt. Og de liker også at vi ordner deres. Så liker de å sitte på fanget mens jeg spiller gitar. De holder plekteret mens jeg tar grepene. Det er koselig. Jeg er ikke så flink med barn. Det vil si.. Jeg er flink til å gire de opp, men ikke like flink til å roe de ned… I det ene øyeblikket er jeg deres helt, i neste øyeblikk er jeg deres slave. Da må man bare løpe for livet og takke Gud for at man kan låse døra.

I går vasket jeg mobiltelefonen min i vaskemaskinen. Æsj. Heldigvis overlevde simkortet. Midlertidig camper det i Minnas telefon. Kanskje jeg kjøper meg en ny telefon jeg kan skrive sms på russisk. Jeg er så velsignet som misjonær, så det er nok ingen problem.

Russisk språk er interessant. De har personlig pronomen inkludert i verbet, så man trenger ikke å si ”du” og ”jeg” og ”han” og ”hun heletiden. Man sparer liksom noen ord. Men de snakker ikke akkurat mindre av den grunn.

Bursdag

Mandag 23 november hadde jeg bursdag. Det var stas. Alle var så gode mot meg. Akkurat som de hadde lagt sin lyst og sin glede i å pynte og ordne. Jeg fikk gaver. Og plakater og ballonger og kaker og fest og glede. Det kan føles litt mye. Har de virkelig ordnet alt dette for meg? Lagt om hele dagens program og måltider for meg?

Men det er jo fest! Ingen ulykke! Takk Gud at jeg får være årsak til fest i dag:)

MiniJesusser

I de siste dagene har jeg og Minna lagt inn en liten uvane. Vi ser på Borettslaget. Det er litt gøy å prøve å oversette til russisk at Linda Johannsen har mista gullringen sin i do og at Narvestad får beskjed om å renovere hele kloakkanlegget i Tertitten borettslag.

Jeg får mye ut av å prøve å oversette borettslaget til russisk. Vet ikke nøyaktig hvor mye tilhørerne får ut av det, men. Beste læremåten for meg er i alle fall å praktisere ordene så snart jeg har lært de. Det koster litt på stoltheten. Og kan til tider være fryktelig slitsomt. Du føler deg flink fordi du har husket bokstavene i alle de 8 stavelsene i ordet. Men likevel blir de beundrende blikkene du venter deg slått i hjel av gapskratting, fordi du uttalte en av de syv essene feil, og tilfeldigvis fikk ordet til å høres ut som et konservativt ord for ”kjønnsorgan”. Det er prisen å betale som misjonær blant eksnarkomane jenter.

Dirty shoes

Yesterday, I was hit by the thought that I probably live in the dirtiest area in Europe. I’ve been irritating over my boots getting dirty all the time, and Darina have bought me some shoe-polish, because she said that the area we’re living is the dirtiest area in Donetsk. When I first came here, Magne told me that Donetsk because of its metal industry and coal minors are the most dirty city in Ukraine. And when I went to school, I was taught about how the country of Ukraine polluted an entire continent when Tjernobyl exploded in 1986.

So I’m probably living at the most dirty spot in Europe.

Jeg har funnet en fantastisk bra joggerute. Et nedlagt jernbanespor som går ut av de skitne områdene og ut i de nedlagte jordbruksområdene. De er veldig humpete, og det er veldig bra for føttene. Pappa sier at det ikke er sunt å trene for mye på asfalt fordi det gir slitasje i knærne. Jeg elsker å løpe. Løpe løpe løpe. Åh, hvor jeg drømte om å kunne løpe da jeg var fanget i en dårlig kondis tidligere. Hvilken drøm å få bo i et land man kan få løpe og løpe og løpe. Se mennesker jobbe og pause. Gå til og fra butikken. Tur med barn og barnebarn.. Menneskene er så utrolig vakre! Det er litt morro å løpe forbi dem. Fordi det er ingen som løper her. Alle bare subber rundt som om de har hele verdens problemer mellom skulderbladene sine. Men jeg løper fordi jeg kommer fra et annet land. Et land hvor det er helt vanlig å løpe rundt uten masse ting på skuldrene sine. Ikke Norge:)

Del etellerannet: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

It’s time for good memories!

It’s delightful to have Minna back! It’s wonderful to do worship with the girls when Minna plays violin. Every second is like breathing in a sweet smelling aroma. It’s so blessed to be in God’s presence when surrounded by beautiful music. Like you pack out a lot of soft cushions, put on candle lights and make good smelling food in your house to make sure that your children will come home from school straight away. It’s just the best place to stay. Of course without all this stuff also, but I want my kids also to feel and taste how beautiful their heavenly houses are.

This morning after worship, we practised playing “Fairytale” with guitar and violin. It’s funny. People all over Ukraine are crazy for Alexander Rybakk, and since he’s not on tour here in Ukraine nowadays, I don’t think we bother him.:)

Yesterday I was at an open seminar in Darinas bible school in Word of life church. There was a Swedish teacher, teaching on the new covenant. Wow, it was so powerful! Thank you God for give me your fresh bread from heaven in this country. I feel like God is realising so much bread from heaven to Ukraine. He loves Ukraine and has such great plans for this nation! It’s by the way also funny to speak with the preacher in a language nobody else understands. Darina helped me to pick out a lot of new words. Like “world” is “Mir”. “Earth” is “Simle”. “Mountain” is “gara”. Rock is “skala”. Stone is “kaminj”

Today, I did scrapbooking with the girls. I would like them to discover their own style by cutting and pasting photos and graphics from magazines. They are so funny. Magne was a bit concerned that the girls would just bring the fashion magazines to their rooms and forget about the bible for a week. But no worry, all the magazines with fashion were in English or Danish. Only boring garden-magazines were in Russian. The girls were very thankful for the “krasiva” notebooks I had bought for each and everyone. We had such a good time! Laughing, listening to music while scrapbooking photos we liked with bibleverses. It was my first art-session with them without translator, a very good way to challenge my increasing Russian skills. As I would say in my own language: “Vi leker ikke misjonærer!” (We’re not playing missionaries!) Some of the girls are so cute. I had to force them to stop scrapbooking when Valentina was putting up dinner. Haha, it’s funny for me to also do leadership in Russian!

It’s also good for the girls to do something they like. Some psycologists says that our entire life consists of memories, whether good or bad. I don’t know what to believe. But I know for sure that for each memory the devil has stolen or perverted, God has a multiplied good-memory waiting for you to step into!