Særlig jentene på senteret. De er fire år og elsker oppmerksomhet. De elsker å ordne håret mitt. Og de liker også at vi ordner deres. Så liker de å sitte på fanget mens jeg spiller gitar. De holder plekteret mens jeg tar grepene. Det er koselig. Jeg er ikke så flink med barn. Det vil si.. Jeg er flink til å gire de opp, men ikke like flink til å roe de ned… I det ene øyeblikket er jeg deres helt, i neste øyeblikk er jeg deres slave. Da må man bare løpe for livet og takke Gud for at man kan låse døra.
I går vasket jeg mobiltelefonen min i vaskemaskinen. Æsj. Heldigvis overlevde simkortet. Midlertidig camper det i Minnas telefon. Kanskje jeg kjøper meg en ny telefon jeg kan skrive sms på russisk. Jeg er så velsignet som misjonær, så det er nok ingen problem.
Russisk språk er interessant. De har personlig pronomen inkludert i verbet, så man trenger ikke å si ”du” og ”jeg” og ”han” og ”hun heletiden. Man sparer liksom noen ord. Men de snakker ikke akkurat mindre av den grunn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar