KIEV!

I dag kom vi til Kiev. Du verden hvor mye som har hendt siden sist...

Nattog i Ukraina. Fantastiske Magne og Olga kjøpte billetter for to måneder siden slik at vi fikk de beste vognene i det nyeste raskeste toget. Haken er bare at her er det er ingen forskjell på kvinne og manne-kupeer, så jeg og Minna delte sovevogn med to menn. Men det var ikke skummelt i det heletatt. Ikke snakket de, og de smilte ikke engang til mitt vakreste, høffligste, mest imøtekommende ”Pashalusta”. Jaja, takk Gud for stivfrosstne mannfolk når man føler seg litt ubekvem.

De siste dagene på senteret har vært litt annerledes. En alvorlig voldsepisode gav akutt finale til rehab-oppholdet til ei av jentene. Det er jo klart, hele senteret med mødre og barn kan jo ikke leve i frykt. Heldigvis gikk alt bra. Men det var en veldig tøff opplevelse for lille snille Hanne-Mari fra sosialistsnillistiske Norge. Rehabiliteringssenter er ingen søndagsskole.

Det ble i alle fall ”stille i fjøset”. Det ble en fin avskjed på torsdagen. De hadde fest for oss sist fredag. Herlighet, jeg føler meg så elsket av disse mødrene og barna, at om jeg aldri får noen familie selv, så vil det neppe gå på bekostning av kjærlighetstanken.

Vi møtte Sergei i Kiev, og han fulgte oss til Youth with a mission-basen, hvor vi skal campe i fem dager. Jeg gleder meg til å tilbringe litt tid her sammen med Minna og Teen Challenge. Det blir også godt å sove ut, kultivere seg.. Oppleve litt med Herren og handle litt julegaver før vi kommer tilbake til Norge. Nå har vi fått internett også, så dette blir FLOTT!