Post i molitva

Idag var det første dagen med bønn og faste. "Post i molitva" kalles det på det lokale stammespråket. Menigheten vår har 2 ganger i halvåret 3-dagers bønn og faste. Helt ærlig så synes jeg ikke faste er helt super-gøy alltid. Godt med mat og fly rundt.. Men fordi jeg er så glad i Gud og Jesus og Kirka hans..  Hadde jeg vært en sånn "lovisk" kristen som fastet for å være bra nok og flink nok og score trinn på himmelstigen hadde det vært noe pes! Men nå som jeg vet at Han har gjort meg fullstendig hellig og rettferdig og betalt for syndene mine.. Og at jeg kan stå framfor Guds ansikt og snakke fritt med ham som om synd aldri har existert i livet mitt.. Da er det ingenting som er som å være der -i hans nærhet "litt til"...:) Han er så utrolig GOD! Og han hører meg når jeg ber! Og tenk! Når to eller tre eller tusen samler seg og blir enige om noe i hans navn. - Da kan dere bare tenke dere!

Jeg setter utrolig pris på menighetslivet her nede! Fordi det er nettopp det det er -et LIV! Mennesker som bestemmer seg for å bli avhengige av Gud istedet for alt annet pakk som vi mennesker på en eller annen måte klarer å gjøre oss avhengig av.. For vi er avhengige. Sterke mennesker også. Av mat, hus, kjærlighet. (SE MARSLOW!;) Og Gud er så GOD! Han fyller alle våre lengsler. Han bytter ut våre behov med bønnesvar- tilfredshet som overgår alt vi kunne forestille oss! Han viser mer kjærlighet til mennesker mer med ett ord enn vi noen gang kan vise med et helt liv! Ikke at menneskekjærlighet er dårlig! Bare at i forhold til Guds kjærlighet kan den ikke gjøre noe! Han ER kjærlighet!

Wow -hvilket privilegium å få kjenne Ham og tjene Ham!