TUSEN TAKK ELSKEDE PAPPA!

Nå begynner ting og falle litt mer på plass. Minna er her. Hun kom i går med sitt herlige gledespredende vesen. Bagasjen hadde forsvunnet under en kansellering i Helsinki, men det skulle visst ordne seg. Jeg hadde nettopp undervist jentene fra ordspråkene 31 om styrke og verdighet, og kommandert de til å låse seg inne på rommet og lytte til Guds kjærlige stemme. Men da Minnas stemme lød i gangene, lød nok ikke denne spesielt ulikt for våre søstre, de strømmet ut av rommene sine, lykkelige for å se igjen den vakre jenta fra ”Finlandia”.  På kvelden sang vi en innøvet engelsk og russisk sang for henne mens vi danset gledesstrålende rundt. Jeg fikk latterkrampe midt i, fordi jeg fikk bilder inni hodet mitt av Jostein Kirkenes, gitarmannen i evangeliesentermusikken, med langt lyst krøllete hår.