Kjære Gud.

Kuren for ukrainske mødre som glefser så mye etter hverandre at de er nær ved å ete hverandre opp, er bønn og faste for hele huset i tre dager til ende. Det passet med bra egentlig, fordi jeg hadde planlagt å skippe et par måltider for å be selv. Det er godt å be. Og når man faster trenger man ikke konsentrere seg så veldig om at man er sulten eller mett eller gleder seg til middag heletiden. Man kan konsentrere seg om å se ordentlig inn i alt det fantastiske far i Himmelen vil vise. Det er godt.

Jentene tok det pent. De gråt og omvendte seg og full pakke. Kathia fant plutselig ut at hun skulle døpe seg. Uten strøm med stearinlys. I kaldt vann med en liten kjele varmt fra gass komfyren. Åh, hun er så fantastisk søt!

Broren min ringte i dag. Han får sånne nyheter i Kristiansand som vi ikke får her. Ukraina er visst landet hardest rammet av panepidemien for tiden. Folk har jo så dårlig imunforsvar. Ikke så rart, når de bare spiser fettsuppe. Dessuten får jo ikke folk her opplysningene vi får hjemme. Her tror halvparten at de har fått svartedauen og kapitulerer etter at de har solgt jakke og sko til det lokale ”aptieket”.

Tenk hvis vi så mer av hva det er å be… Be for de som er i verdighet og høy stilling.. Det var deilig å be med jentene i dag! Tiden bare gikk. Plutselig hadde det gått to timer.

På kvelden møtte jeg endelig gullsmeden i menigheten! Åh, hvilken herlig mann! Jeg elsker å være misjonær, for overalt møter jeg mennesker som sier: ”Si ifra, jeg hjelper til med hva som helst!”