lørdag, november 07, 2009



Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Del 6: Ånd og sjel og kropp trives!


Kjære Far!

I dag startet jeg dagen med en joggetur langs Donetsks støvete veier i høstfarger. Det var utrolig deilig! Det er så lett for misjonærer å skippe treningen. Det er så komplisert å trene på et fremmed sted. Og man lever jo ikke for kjødet!?

Takk Far at jeg fikk selvdisiplin på treningen min før jeg kom hit! Det ordner det seg alltid med godt joggevær og pene treningsruter om disiplinen holder mål. Og nettopp fordi jeg ikke lever for meg selv, så må jeg behandle kroppen min bra! Hva skjer med forkynnelsen min og alt det andre jeg skal gjøre om jeg føler meg som en lunken sekk? Og hvordan skal man kunne bo her på jorden i 120 år, hvis huset man bor i, sitter og står og spiser sukkerbrød og fettsuppe? Jeg vil være som hun i ordspråkene 31 som binder om seg med KRAFT og STYRKER sine armer!

Jeg ble med Darina på ungdomsmøte i menigheten. Jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde de største forventningene til selve møtet. Men jeg ble så overasket! Salen var proppfull av ungdommer som priste deg. Jeg fikk headset med engelsk tolking. Preknen var full av Guds ord! Og jeg kjente hvordan Herren forfrisket hele meg. Bibelvers etter bibelvers. Og åpenbaring som fløt bedre enn Glomma! Herren talte til meg slik jeg har lengtet etter lenge. Og nå føler jeg meg så forfrisket i min ånd!

Jeg ser mange misjonærer som kan ha en slags ”stolthet”. Man har liksom så bra liv med Gud selv, at de trenger ikke å gå på møte på søndagen. Sitater som ”du er kirken, løft spirene og pris Herren.” Jeg er så glad at jeg også fikk selvdisiplin over menighetsvanene mine før jeg kom hit! Jeg trenger menigheten. Uansett hvor flink jeg er, er jeg er faktisk en dårlig kristen ALENE! Takk pappa for at du har gitt meg et åndelig HJEM her! Ikke bare foreldre og søsken overalt, men også et HJEM! Her kan jeg pakke ut av kofferten og beleire meg for en stund.

Takk Far at du også gir meg innsikt, styrke og visdom til å lære russisk! Språklæring er førsteprioritet for en misjonær synes jeg. Jeg lærer litt heletiden. Jeg skriver ned litt hver dag og pugger på kvelden. Nok en god vane jeg er glad at jeg har printet inn i systemet. Hvilken velsignelse det er å bruke hodet sitt! Det er så lett om man er sliten og la tankene gli av sted i uvirkelige fantasier, eller samtalen gli over i andres saker. Akkurat som at kroppen detter ned i tvstolen med godteposen når den er sliten. Min teori er at vår tidsalders største trussel ikke er Islam, men Se&Hør. Det er faktisk farlig å ikke ha disiplin på tankelivet sitt! Bibelen sier at det hjertet er fylt av taler munnen.. Og Død og Liv ligger i tungens makt! Hvis ikke munnen min holder seg ren, gjør jeg ingen nytte som misjonær!

Kroppen min trenger løpeturene. Sjelen min trenger språklæring. Ånden trenger menigheten.

Takk Far for at livet som misjonær er komplett!


Darina:)

Ingen kommentarer: