Del 5: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Familie, venner og privatlærer!

Det var 17 varmegrader og sol da vi ankom Donetsk klokken elleve om morgenen. Sol er kanskje å ta i. Men jeg må si at til tross for Donetsks velkjente kullgruver og metallkraftverk, gjør den en strålende innsats!

Det var herlig å se igjen Magne, Olga, Kristen og Martin. Magne delte litt drømmer med oss. At han drømmer om å starte et senter for Teen Challenge i Kiev. Med mange slags rehabsentere og en god bibelskole, slik at alle får TO ÅR på seg til å bli rusfrie. Åh hvilken drøm! Selvsagt begynner jeg å tenke på hva jeg har lyst til å bidra med. Hvorfor ikke blåse en lang birkebeiner Norge? I de strenge førerkort-sensorer og kjøpe en brukbar lapp i Ukraina?

Men det er kanskje en litt mer nøktern idé å først få en plan og et forskudd på tilbakebetalingen av studielånet. Og se deretter om jeg fremdeles har lyst. Og deretter om jeg trengs. Det var jo slik jeg kom hit. Det gikk to måneder, og det gikk ikke en dag uten at jeg tenkte på jentene på senteret. Og jeg trengtes til en masse. Det kan være bra for oss impulsive folk å gi fornuften en sjanse innimellom. Åh, jeg er så glad for at bibelen snakker om å elske visdom og forstand! Det er faktisk en måte å elske Jesus på, for i ham er jo alle visdommens skatter. Nå har jeg en ferdiglagt gjerning fram til desember. Og mens jeg elsker Jesus, leder han meg steg for steg. Halleluja!

På senteret var det full høsttakkefest! Barna hadde forberedt et skuespill i de herligeste kostymer, og overalt hadde de pyntet med blomster, frukter og høstløv. Venner fra menigheten gjestet i tillegg til oss. Dessverre var jeg ikke så kjempeglad siden jeg fikk vite at både Garla og Natasha var på sykehus med barna sine. Og Luba er på et annet senter mens hennes sønn bor i fosterhjem.

Men det var likevel en stor glede! Jeg ble introdusert for ei jente som het Darina fra menigheten som var like gammel som meg. Hun skal være min personlige tolk og russisk-lærer! Ei utrolig søt og koselig jente. Utrolig smart var hun også. Tenk, 22 år og BA i statsvitenskap! Gud, du er så god mot meg! I morgen skal jeg bli med henne på ungdomsmøte i menigheten. Det gleder jeg meg til!

Tenk på Fars omsorg. Sergey og Mariana fortalte meg på toget, at selv om de bare hadde kjent meg noen få dager, følte de at vi var i familie. De minte meg om det skriftstedet der Jesus sier at ingen som forlater mor eller Far for mitt navns skyld skal mangle noe. Wow, det er så sant! Far, du gir meg nye søsken overalt!

Til og med småsøsken. Jeg bare elsker barna på senteret! De er så herlige. Det hadde kommet til en ny mamma og sønn siden sist. Kathia og Bogdan. Bogdan er verdens herligeste. Tenk at ballonger kan skape slik glede! Jeg løftet han rundt mens han kastet opp ballongene. Og han lo og lo og lo. Og sa en av ballongene sprakk, fikk lille Kristina latterkrampe.

Jeg sover i det lille huset hos Olga og Magne. Det er bra, fordi til uka reiser Magne til Danmark, og da er det litt godt for Olga å ha meg her som litt barnepasserJ Åh, jeg elsker å trille babyer og danse med småbarn!