”Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?”

Del 4: Undertrykte får sin rett, fanger blir satt fri og nådens år starter!

I dag var jeg med Sergey for å undervise på et kristent rehabiliteringssenter. Sergey har jobbet der i flere år tidligere, og fremdeles reiser han dit ukentlig og oppmuntrer gutta. Jeg møtte noen av de på onsdagen, og de likte meg veldig godt.

Ordet var mitt. Slik liker jeg det best. De spurte om jeg var nervøs. Det var sant det. Hva sier liksom ei jente på 21 år til de tøffe gutta? De ville høre vitnesbyrdet mitt. Og jeg delte det åpent og ærlig. At jeg som fireåring pådro meg min første avhengighet. Jeg ble avhengig av Jesus. Og derfor har jeg sant og si ikke hatt særlig rom for andre addictions senere i livet. Wow-faktoren var ikke spesielt høy i det øyeblikket. Men da så de i allefall at jeg ikke er noen superwoman i meg selv.

Jeg sang noen sanger for og med dem. Og åpnet bibelen i romerne 5:17. Jeg fortalte dem om Guds nåde! Om hvordan det er hans kjærlighet som gjør de i stand til å leve og herske i livet. Gutta var sultne på Guds ord. Og de ble kjempesalige og oppglødde. Jeg sa at jeg var åpen for spørsmål, og sjenerte var de heldigvis ikke. Så en som het Dimitri kastet en skikkelig brannfakkel i fanget mitt: En lapp med de ti bud.

Og jeg hadde sant og si kanskje planlagt å hoppe over hele nådedebatten, fordi jeg synes alltid det ender i kverulants og masing. Men når man vet hva Guds ord faktisk sier, blir ting svart hvitt. Som Martin Luther sa, ”Her står jeg og kan ikke annet”.

Og jeg er så glad jeg valgte sannheten, fordi den Hellige Ånd har lovet å alltid preke sammen med oss. Skriftsted etter skriftsted boblet fram med frimodighet, og det hele endte med at jeg rev lappen med de ti bud i to, og at alle sammen jublet.

Takk Gud for nådebudskapet! Jeg hadde ingen plan om å være noen nåde-revolusjonær.. Men du elsker de Far. Lover og religiøse regler er visst guttas hverdag, fortalte Sergey meg siden. ”You destroyed everything!” Sa han. Og ja jeg forstår. At om jeg var en ukrainsk mann med bakgrunn fra fengsler og rusing, fortiden boende i et lovisk rehabiliteringssenter hvor man tråkket oppi de samme gutta hver dag under strenge regler… Og plutselig får besøk av ei syngende blondine fra Norge som forteller at de er fri fra loven… Da hadde jeg også blitt glad!

Ja, de gikk fra is til vann til gass hele gjengen. Jeg fortalte de ettertrykkelig at regler på senteret er bra for dem og må respekteres til fulle. Men likevel. De bare elsket Jesus!!! Og vitnet om hvordan de hadde fått åpenbaring om Guds nåde! Ja Far!

Jeg må legge til at jeg kom med en bibel på engelsk uten nesten noen understrekninger.. Jeg hadde skriblet ned noen vers, men det var som vanlig, veldig rotete. Men Gud er så langt over mine ustrukturerte evner.

Og jeg ber heller ikke om unnskyldning. Min Far i himmelen har planlagt disse brødrene mine fra før tidenes begynnelse, sendt sin elskede sønn til å dø for dem.. Fordi han vil være deres FAR! Han vil at de skal ha et personlig forhold til han! Ikke til to seintavler!

Åh jeg vil gjerne komme tilbake og gi de mer! Norge er populært fordi Ludvik Karlsen var den som startet med rehabilitering i Sovjet fra begynnelsen. Faktisk overalt jeg kommer, har Norge et Godt rykte. De er visst veldig fleksible og helhjertede. Det er sikkert fordi de som er helhjertede og fleksible i Norge ikke trives så godt i Norge og bestemmer seg for å bli misjonærer.

Reisen fra Kiev til Donetsk overgikk alt jeg hadde håpet på. Jeg og Mariana delte kupe med en nydelig mor med to døtre. Vi lo og koste oss. Selv om jeg er misjonær, kjenner jeg likevel energien flomme når jeg får fortelle og vise bilder av fjorder og fjell. Håper ikke jeg underholdt de i overkant.

Jeg sov natten igjennom og selv lenger enn jeg normalt gjør. Takk Gud!