Frelst

Jeg føler litt behov for å skrive mine refleksjoner ifht serien "frelst" på VG-TV, selv om den ikke er ferdig enda.

Jeg er først og fremst veldig takknemlig for at serien tar et oppgjør med manipulasjon, utnyttende lederstil, kontroll og religiøsitet, i kristne miljøer. Jeg er også veldig glad at Jesus revolution har fjernet "army" fra navnet, og sluttet å kalle medlemmene for "soldater".

Grunnen til at jeg føler for å skrive, er fordi jeg også er en tungetalende, lovsyngende kristen som går i menighet, liker å snakke og synge om Jesus på gata og tror på at det finnes to utganger på livet. Jeg kom i kontakt med Jesus Revolution da jeg var på sommerteam i Latvia som 14 åring. Siden ble jeg med på turer til Marseille, Belgia, Tsjekkia, nyttårsfestivaler, og gateevangeliseringer i Oslo. Turene tiltrakk meg, fordi her ble jeg pressentert for en Jesus som levde. På en av turene hadde jeg en veldig sterk opplevelse om at Gud kalte meg til å være misjonær i Øst Europa. Hjemme i Trøgstad startet jeg Ny Generasjon (skolelagsbevegelsen startet av Stephan Christiansen) på ungdomsskolen. På første videregående ble jeg leder i daværende NG-gruppe, og på andreåret flyttet jeg til Oslo for å gå i Jesus-church, og for å starte NG på skolen der. Jeg så på meg selv som en pioner, og var veldig bevisst på at jeg skulle begynne i "armyen" så snart mamma og pappa tillot meg det. Det var derfor jeg tok yrkesfag, for da kunne jeg ha en unnskyldning til å ta et "friår" etter andre året.

Tiden i Oslo var en veldig bra tid på mange måter. Jeg fikk mange venner, og opplevde ungdomsledere som så meg og tok meg på alvor, og hjalp meg å utvikle en personlig relasjon til Jesus. Jeg hadde ikke veldig mye direkte kontakt med Anne og Stephan Christiansen, annet enn at de talte på møter jeg var på. Men noen ting var ikke så enkelt -skolen min, Elvebakken, var ganske "hardcore" å "vinne for Jesus". Uten å kjenne noen andre kristne, fikk jeg lov å holde møter i friminuttene og invitere medelever til et rom i kjelleren. (Heldigvis fikk jeg mye hjelp av noen i Jesuschurch.) Jeg klarte ikke å bygge godt gjensidig vennskap med noen på skolen min, fordi jeg følte heletiden jeg måtte "få de frelst" før Jesus kom tilbake. Dette gnagde bare dypere i gamle sår, og gjorde meg ikke spesielt glad. Jeg var også litt redd for at Jesus skulle komme tilbake, fordi hva skulle jeg si, hvis jeg ikke hadde fått forkynne evangeliet for hele skolen min? Ny Generasjons "motto" -ihvertfall slik jeg oppfattet det på den tiden var "din skole er ditt ansvar". Mamma og pappa var ikke så veldig begeistret for alle mine holdninger, og jeg så på dem som "fiender" av Guds sak.

Det gikk ikke så veldig bra med Ny Generasjon på Elvebakken, men jeg hadde så sterk vilje at jeg bestemte meg for å faste og be en hel uke om gjennombrudd. Istedet for å spise, leste jeg mosebøkene i Bibelen, om øye for øye og tann for tann, loven om sopp på hus osv. En dag jeg bad, kom Guds ånd på en slik måte jeg ikke hadde kjent før. Jeg trodde Gud ville gi meg en klapp på skuldern og hi-five for at jeg stod på for hans sak. Men det skjedde ikke. Jeg følte at Gud bare "satte fyr på" hele Ny Generasjons-arbeidet, og lot meg stå igjen på en brent grunnmur. Jeg forstod ingenting den gangen, men senere har jeg lest om dette i 1.korinterbrev 3.10-15; Grunnmuren er Jesus, og på han kan vi bygge med gull og sølv og edelstener, eller halm høy og strå. Jeg hadde bygget med halm høy og strå. Fordi jeg ikke var "flink" nok? Nei, fordi iflg Jes 54.11-12 er det bare Gud selv som kan bygge med materiale som tåler ild. Gud er Gud -ikke jeg.

Det som skjedde dagen etter var at jeg gikk forbi "Baptistkirken" som ligger imellom skolebyggningene til Elvebakken. Jeg hadde en litt "arrogant" holdning til andre kirker, så jeg hadde ikke vært og sjekka ut programmet deres. Men i denne fasten var jeg overtrøtt og hadde null styrke til å opprettholde arrogante holdninger, så jeg gikk inn. Og hva møtte meg? Kristne bibelskoleelever som i månedesvis hadde hatt praksis med å lage en kristen kantine for elevene på min skole -med samme hensikt som mitt ny generasjonsprosjekt! Jeg tok kontakt, og hjertene våre smeltet sammen, så jeg bare gav opp hele kjellerromsprosjektet. Jeg kunne være et sted hvor alle folka allerede var, invitere den awesome dans/hiphop-gruppa fra menigheten, og dele Jesus sammen med andre fantastiske ungdommer som var noen år eldre enn meg og "tok ansvaret" for min skole. Det var som om Gud sa "jeg vil jo ikke først og fremst at du skal jobbe for meg, men at du skal leke og trives med meg og de andre barna mine slik at de som ikke kjenner meg får lyst til å bli kjent med meg."

Livet mitt ble annerledes. "Hagen" inni meg, som over tid hadde stengt gartneren ute fordi jeg skulle gjøre alt selv, var helt utsultet på kjærlighet fra pappa-Gud. Han fryda seg over å stelle hagen min, og gav meg på ny sin kjærlighet som det står i Sefanja 3.17. Noen tipset meg om undervisningen til Åge Åleskjær. Jeg hadde mp3-spiller, så jeg lastet ned, og jeg jeg spiste det så mange ganger at jeg tygde drøv. Jeg fullførte 4 års gullsmedutdanning på videregående, og begynte på Bibelskolen i OKS istedenfor armyen etter videregående.

Jeg glemte bort kallsopplevelsen fra Jesusrevolutions-tiden, og søkte jeg meg til kunsthøyskolen etter Bibelskolen. Jeg kom ikke inn, og ble deprimert, for dette var jo alt jeg ville! Jeg hadde en stående invitasjon til å komme til Donetsk i Ukraina som frivillig på et rehab-senter for kvinner med barn. Tilslutt reiste jeg og fikk fred! Jeg ble på nytt minnet om "kallet" til å være misjonær i Øst Europa. Jeg ante ingenting om Ukraina, annet enn at det var "kornlageret" under Sovjet-tiden. Magne og Olga var lederne mine. De bad meg ikke om å frelse hele verden, og avslo faktisk de fleste "åndelige framstøtene" mine, med beskjed om å kun synge og spille med damene og undervise om Guds kjærlighet. Både jeg, damene og barna trivdes og vokste for det meste. Jeg bad over hvor lenge jeg skulle være der nede, og selv om jeg trodde jeg måtte bli der for alltid,  opplevde jeg Gud sa jeg skulle være der 3 år tilsammen -altså en avgrenset tid. Jeg hadde tre fantastiske år hvor jeg fikk gå i en menighet med masse ungdommer på min alder som jeg fikk bo med, spise fuglefrø i parken, synge og spille, spise aprikoser, leke med barn, lære russisk, osv. Gud var ikke en sånn hard Gud som krevde at jeg skulle frelse hele verden, og dømme resultatene mine. Salme 37.4 ble levende for meg -gled deg stort i Herren, så skal han gi deg det ditt hjerte lengter etter.

Gud krever ingenting av oss. Han elsker oss, og når han ber oss om å gjøre noe, er det fordi han vil gjøre ting sammen med oss, og vise oss hvor god han er og hvor høyt han elsker mennesker. Djevelen elsker å lesse på oss "krav" som høres kristlige ut. Jeg har seinere lært at dette kalles "religion", og vi må kaste de langt ut av våre liv, våre menigheter og forsamlinger. Lever man som leder under en ånd av krav fører til at man begynner å lesse krav på andre, og kan fristes til å ty til m-a-n-i-p-u-l-a-s-j-o-n!

Når folk ser på meg idag, ser de en gladkristen, menighetselskende, tungetalende lovsyngende, gateevangeliserende jente som har tippa 28 og elsker pappa i himmelen mer og mer. Gud er gud og ikke jeg. Noen ganger vil jeg veldig mye, og vil rive til meg Guds rike med nebb og klør. Men Gud viser meg gang på gang at jeg kan hvile i ham. Det han vil gjør han sammen med meg (egentlig istedenfor meg), og alt annet kan jeg bare legge ned. Jeg elsker alle menigheter og bryr meg ikke om personlig eller kollektiv merkevarebygging. Jeg tror fortsatt at det er to utganger på livet, og vil at folk skal bli frelst. Men det er Gud som vil det mest. Han sendte jo sønnen sin.

TO MAKE THEM FEEL HIS LOVE

(Bcity 30.1.16)


Her om dagen spurte jeg Gud om å få kjenne litt på hans hjerte for de som ikke kjenner han enda. Jeg elsker å synge og spille, og uten å tenke over det begynte jeg spontant å spille "Make you feel my love" av Bob Dylan (http://youtu.be/AdRGMabR_t8). Det er en sterk sang som beskriver en kjærlighetssorg. Jeg håper ingen av dere har opplevd en sånn kjærlighetssorg som den låta beskriver, men om dere har eller kommer til, så skal dere vite at den låta beskriver bare en bitteliten del av kjærlighetssorgen som GUD har til barna som ikke kjenner han. Han vil gi de alt de lengter etter -hvis de bare hadde visst hvor fantastisk god Han er. (Joh 4,10 +14.) Han vil at de skal kjenne Hans kjærlighet - "I´d go hungrey I´d go black and blue.. There is nothing that i would not do to make you feel my love.. "

Hvordan kan VI gjøre så mennesker oppdager den store kjærligheten Gud har til de? -Hvordan kan vi "Make them feel His love?"

Nr 1 er å fortelle de evangeliet! Vi kan selvsagt gjøre gode gjerninger og oppføre oss bra. Men om dette er alt, blir oppdraget veldig slitsomt -fordi også vi er mennesker -fulle av feil og mangler. "Forkynn evangeliet -om nødvendig bruk ord" -er et sitat som mange forteller rundt i menigheter, men som ikke står i Bibelen! Bibelen er tvert om -skal folk få tak i Guds kjærlighet må vi så absolutt bruke ord.

I 1.joh 4.9-10 står det at Guds kjærlighet er åpenbart (-gjort synlig) ved at Gud gav Jesus til å dø for syndene våre. Evangeliet betyr "gode nyheter", og alle nyheter må fortelles med ord. I 2.kor 5.19-20 står det at det er Gud som i Kristus har forsont verden med seg selv (...) -og gitt ordet om forsoning til oss. Du kan gjøre så mye godt og la de kjenne så mye kraft som helst, men de vil ikke forstå at Gud elsker de hvis de ikke skjønner hvorfor Jesus måtte dø for syndene deres, -at det finnes en konsekvens for synd -evig straff borte fra Gud, men at Jesus døde for oss så vi kan få ta imot evig liv som av Ham. Dette er evangeliet, og Bibelen sier at evangeliet er "Guds kraft til frelse". (Rom 1.16).

Nr 2 er tegn og under. I Hebr 2,4 står det at Gud har gitt sitt "vitnesbyrd" gjennom tegn og under, og ved å dele ut åndens gaver. Et mirakel i seg selv er ikke et bevis nok for å tro på Gud (det finnes spåkoner og healere også), men Gud gjør de, sier de noe om hvem han er og Hans kjærlighet!

Åndens gaver: I 1.kor 14 står det at vi skal jage etter Åndens gaver. Profetiske gaver -som et kunskapsord (1.kor 14.24-25) vitner om en Gud som kjenner de og som har kjent de siden de var i mammas mage, og som ikke er fjern, men som ser de, og bryr seg! (sal 139). Alle kan få Åndens gaver hvis vi ber og er ivrige (1.kor 14.1), men vi må velge å bruke de i kjærlighet og etter Guds vilje. (1.kor 13.13)

Helbredelse: I Mark 16.18 står det at i Jesu navn skal vi legge hendene på syke og de skal bli friske. Dette er et løfte fra Gud, og du kan gjøre det fordi Han har sagt vi skal gjøre det, ikke fordi du er så innmari profesjonell. Tro kalles det. Gud er en pappa, og alle gode fedre har medfølelse for barna sine som er syke. Men Gud er også en allmektig far som også klarer å gjøre barna friske! Jesus har allerede har betalt prisen for all sykdom på sin egen kropp -Jes 53,5. Djevelen kommer for å ta liv -Jesus kommer for å gi liv (Joh 10,10) og gjøre ende på djevelens gjerninger (1.joh 3.8)

Nr 3: DITT PERSONLIGE VITNESBYRD! I 1.Joh 5.10-12 står det at vi som tror at Jesus er Guds sønn har vitnesbyrdet i oss. Deretter står det at "Den som har sønnen har livet og de som ikke har sønnen har ikke livet" -altså gjennom å vitne kan vi "koble folk" på selve livet! Det er sannt at mange menneskers hjerter har blitt "formørket", så de ikke ser lyset som stråler fra evangeliet. Men! I 2.kor 4,6 står det at Gud har latt lyset skinne fram fra våre hjerter så KUNNSKAPEN OM GUDS HERLIGHET I JESU KRISTI ANSIKT SKAL LYSE FRAM! Når du deler fra hjertet ditt -som representerer ditt eget liv, hva Gud har gjort i ditt liv, med med andre mennesker -så må djevelen etterhvert slippe taket -åp 12.11!

Øv deg på å dele historien om hvordan du ble en kristen på 2 minutter uten altfor mange "kristeliøse" ord. Alle har en historie, og det finnes så mange mennesker som trenger å høre akkurat DIN historie!

SÅ: La oss "make them feel His love"! Vær modig! Gud har ikke gitt deg en ånd av motløshet, men KRAFT, KJÆRLIGHET og VISDOM, 2.tim 1,7. Visdom ja! Er du en musiker så bruk din musikalske visdom lag en sang med vitnesbyrdet ditt. Er du glad i å tegne, så øv deg på å forklare evangeliet med tegning! Eller er du elektriker -bruk røde og og bruke og blå. Uansett -Gi gass! Du blir glad selv, og tenk så glade menneskene du møter blir når de endelig tar imot Hans kjærlighet!

Gleder meg til å høre!

Maurene

(Skrevet 28.09-14)

Sist jeg skrev blogginnlegg skrev jeg at opptaksprøva på Musikkhøgskolen gikk dårlig. Men det gjorde den visst ikke likevel, fordi jeg kom inn! Nå sitter i bussen på vei til Oslo, og er sånn nogenlunde klar for min første samlingsuke på Musikk og Helse.

Jeg har tenkt litt mer i forhold til det jeg skrev sist om negativitet og positivitet. Det er sikkert flere enn meg som har avslørt hvordan media (særlig tabloid-aviser) bruker negativitet og frykt til å selge. (Jeg mener personlig at det burde vært forbudt å gjøre business av folks frykt og svake nerver.) Selv om jeg ikke leser mye tabloid-aviser, innrømmer jeg at blir litt påvirka av negativitet likevel. Her er bare noen av tankene jeg latt krype inn under hjernebarken de siste ukene; 

For det første har jeg observert at jeg har «venta på» å bli sjuk. Selvsagt -når alle rundt meg er sjuke og snufser og blir hjemme, blir vel jeg også syk. Eller? Og alle som «møter veggen». Jeg har helt ærlig tenkt at jeg også kommer til å møte veggen, bli utbrent og sliten og alt det der. For alle vi som er kreative og har mye passion møter vel veggen endag, gjør vi ikke? Eller bli heart-broken eller møte en eller annen type «krise». Når ting går bra, sjer det vel en dårlig ting snart? Er ikke det en lov? «murphys lov»? Og selvsagt; bli arbeidsledig og blakk! Nå har jeg hatt god økonomi lenge, da blir jeg helt sikkert blakk snart. Og etter utdanninga sliter så mange med å få jobb. Såklart kommer jeg til å bli arbeidsledig og gå på NAV jeg også.

Her om dagen trengte jeg en «break», så da gikk jeg meg en tur i heia bak huset mitt, «casa sentralen». Her fant jeg et stille vann, som var så stille og godt at jeg la meg ned å sovnet. Jeg var litt sliten etter en arbeidshelg med ansvar på bcity, og de overnevnte tankene gravdre seg baner under skallen min som «mævver» (maur) under barken på treet.

Men så kom Jesus. Heldigvis. I form av et vers av en salme som jaga «mævverne» ut av hodet mitt. Salmen lyder slik:

Herren er min hyrde -Jeg mangler ingen ting. 

Han lar meg ligge i grønne enger.

Han leder meg til vann der jeg finner hvile.

Han gir meg nytt liv.

Han fører meg på rettferdighetens stier for sitt navns skyld.

Om jeg enn skulle vandre gjennom dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke noe ondt.

For du er med meg. 

Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Du dekker bord for meg like foran mine fiender.

Du salver mitt hode med olje.

Mitt beger renner over.

Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager,

og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.

Plutselig innså jeg at den negativitets-mævverne som jeg hadde latt krype inn under hjernebarken ikke hadde noe der å gjøre i det heletatt. Det er da ikke sjukdom og ulykke som skal følge etter meg, men GUDS GODHET! Om det blir trangt om (arbeids)plassen, har min Gud lovet å dekke bord for meg foran alle «fiendene». Og ja, om jeg likevel skulle havne i dødsskyggens dal, så er HAN MED MEG og trøster meg!

Og alt dette tenkte jeg på mens jeg lå ved et stille vann hvor jeg hadde fått sove noen vidunderlige timer i frisk luft, og etterfylt med nytt liv. Det føltes som om jeg skulle renne over av glede. 

Takk Jesus. 

(Salmen står forresten i Salme 23 i Bibelen;)

I lean not on my own understanding

My life is in the hands of the maker of heaven (2x)

I give it all to you God 

Trusting that you'll make 

Something beautiful out of me! (2x)

I will climb this mountain with my hands wide open

There's nothing i hold on to!

---

Praktisk gledesfilosofi

Jeg er ferdig med exfil og exfac. Jeg har funnet ut at jeg skal skaffe meg en katt som heter Aristoteles og noen bøker av Kirkegaard. Og funnet ut at jeg skriver utrolig mange skrivefeil. Og! Gled dere til å høre alle låtene jeg har skrevet mens jeg har «prokrastinert.»

Også skal jeg begynne å skrive litt filosofi selv har jeg bestemt. Til mitt første verk har jeg forsket må ur-stoffet. Jeg henger meg på teorien at ur-stoffet er litt som "positiv og negativ kraft". Jeg har funnet ut at verdens negative kraft er negativitet! Bekymringer, stress, sjukdom, krig, mismot, misunnelse, nedtrykthet, depresjon, ikke minst dårlig sjølbilde, alle himla krav og død. Alt som ødelegger mennesker består av negativitet. Og siden jeg ikke vil bli ødelagt, vil jeg ikke ha negativitet i livet mitt. 

Og siden jeg ikke vil at du skal bli ødelagt av negativiteten heller, vil jeg spre positivitet. Mitt første filofisistiske verk skal handle om at positivitet er fra Gud. Og har man Gud så har man trengs for å overvinne verdens negativitet. 

Gud lærer meg noen triks som funker for å overleve det negative i verden. Han lærer meg opp til smiling om dagen. Jeg gikk nedover til bussen fra Oslo S istad, og bare følte at smilet forsvant med tyngdekrafta. Oslo igjen. Tankene om at jeg skal tilbake til hørelære eksamen etter en digg helg hos mor&far og gleder meg IKKE. Men inni meg kjenner jeg en stemme som sier «smil!». Jeg begynner å fake-smile og tenker at de andre tenker sitt. Føler meg først veldig rar. Men etterhvert kommer smilet på ordentlig! Jeg var sur fordi jeg skal ha hørelære eksamen om to dager og ligger elendig an. Men hallo! Jeg har nettopp tilbrakt dagen med yndlingsfetter Helge og Ingvild og kidsa som bare er nydelige! Jeg har hatt muligheten til å utøve yrket mitt i helga. Jada, opptaksprøve NMH gikk dårlig, og det jeg laga på verkstedet ble ikke så fint. Men jeg fikk være med Thomas og Vera! Og vi var i parken og grilla og spilte gitar! Joda. Det er masse å smile for. Selv om det objektivt sett ofte er flere ting å være sur for. 

Heldigvis har jeg en Gud som alltid er glad, og jeg kan få glede meg med han, uten å måtte behøve å regne ut om det veier opp eller ned etter omstendighetene. Rar filosofi, egentlig at vi liksom er så smarte og rasjonelle i Norge at vi skal måtte "regne ut" om vi skal kunne glede oss. I Afrika (jada klisje) gleder de seg bare - selv om det er disaster og katastrofer og fluer og fattigdom! Fordi glede er en gave. (bibelen kaller den åndens frukt i Gal 5,22!) Glede er noe vi har fått! Kidsa til Helge og Ingvild fikk leiker i gave i stad. De kan bruke dem når de vil, og gidder ikke å regne ut om de fortjener det eller om det passer seg. De leker gjerne med de midt i middagen. Glede er det samme -du har fått det, så bruk det!

Å være singel er en sånn ting som ofte fremstår som veldig lite gledesfylt ifølge media og sånn. Men Paulus, Bibelens single-mann, er btw mannen bak sitatet; «Gled dere i Herren alltid» (fil 4,4) Rart at det ikke var noen glade bilder av Paulus, da jeg googlet han for å finne et bilde til forsiden av exfac-oppgava mi. Verden lurer oss og sier at man må være gift for å være glad. Er man ikke gift er man ikke glad. Ikke glad ikke gift osv. Men det har vi lært i Ex-fac på skolen at det ikke er nødvendigvis sant sjøl om setninga er gyldig. Det går fint an å være glad sjøl om man er singel. Gleden er en gave det lønner seg å  lære seg å bruke manuelt, som vår single venn sier; "jeg har lært meg å være tilfreds i alle ting"(fil. 4,11)

Åssen kan man lære å glede seg?

1: SMIL! SELV OM det ser overfladisk ut! Til slutt kommer du på no bra eller begynner å le av deg sjæl ellerno.;)

2: Musikk! Musikk er som et "rom" hvor glede bare ER. Det kan gjerne være fordi sanger handler om Gud, men jeg har erfart mange ganger at å være i «rommet» i seg selv gir en mye glede, spesielt når vi inviterer Gud til å glede seg sammen med oss! Om du sliter med å finne bra musikk, anbefaler jeg å gå litt tilbake i tid, 60-70tallet feks. IM SO EXITED! Osv. 

3: Takk Gud for alle ting. Fil 4,6-7. Om det er vanskelig, skriv det ned! Eller takk og pris sammen med en venn (eller uvenn). Takk Gud at han skapte deg akkurat som du er. Åh du aner ikke hvor mye nydelig Gud har tenkt for akkuratt DEG!! (Salme 139:)

4: TREN! Dans og hopp og sprett! Helst ute. Masse glede kommer. Og spis vanlig, sunt og nok. 

6: SYNG. Selv om du syns det er kleint. Syng gjerne korte strofer, du trenger ikke synge lange kompliserte sanger for å glede deg. I det siste har jeg bare syngi: I know he sees the sparrow, and i know He watches me! og «You´re faithful to the end, you will finish what you´ve started». «I will rejoice, I will rejoice» Osv. Alt det her er jo Bibelen -Guds ord. Det har kraft. Setter du melodi til ordet, tar du med deg Gud inni rommet hvor glede bare er!

5: Fortsatt vanskelig? Noen ganger må vi ha hjelp til å takle det negative som har skjedd så Gud kan gjøre de om til noe godt. Få noen til å be og snakke med. Jeg gjør sånn heletiden. Vi har studentpastor på skolen som er fantastisk. Og så i menigheten filadelfia kristiansand er det gratis "bønn og veiledningssenter". Det hjelper! Man må noenganger gå igjennom litt bønn og tårer før gleden slipper fri. Gjør det sammen med noen!

Håper dere får noe hjelp her.. I verden er det mye negativt, men i Jesus er ALT positivt. La han hjelpe deg å SMILE!

-Vår single venn Paulus framstilt på Google. Jeg tror han var glad jeg. 

Jesus kommer!

Jesus
oh Jesus
Jesus is coming back

Trading my ashes for gold
Giving me brand new clothes
Lifting me out of my pain
so I can see Him face to face.

--
Verden blir et kjipere og kjipere sted å ta sin tilværelse.
Vanskeligere sted å finne det gode livet.
Verden er og blir en plass med  urettferdighet, krig, brann, flodbølge, kaos.

JEG ER SÅ GLAD at JEG VET AT JEG VET at en dag kommer Jesus tilbake hit! Han skal løfte meg ut av all nød og elendighet og ta meg til seg! Gi meg tilbake for alt fienden har stjælt, Lage en ny himmel og ny jord.

Nå gidder jeg ikke å være sånn kristen som lever for meg sjæl og det vi finner på jorda mer.

Selvfølgelig finnes det fine og gode ting på jorda. Heldigvis.

MEN:

INGENTING som er høyt er på jorda er LIKE HØY som den høyeste GUD!
INGEN som er berømt kan sammenlikne sin berømmelse med Jesus- verdens frelser.
INGEN kan elske meg like mye som HAN elsker meg akkurat nå.
INGEN kan gi en indre fred å trygghet som overgår all forstand -som Hans Hellige Ånd!

MIN VENN!

Har du lyst har du lov!! Du behøver ikke å forstå hele konseptet med den kristne religionen eller ta deg sammen for å bli et bedre menneske for å ta i mot JESUS.

Du kan få vende hjertet ditt til JESUS -helt enkelt og be han komme inn og tilgi syndene dine, så du ikke har noe å være redd for mer. Ikke drøy -PLIIIIS! Jesus kommer snart!!

Hytta!

Jeg og Frida reiste til Bfjord i helga for å lese pensum, chille og være med Gud. Det funka. Også hadde vi det skikklig gøy.

Jeg er overbevist om at hvis jeg dro til Byglandsfjord oftere ville jeg vært hyggeligere, gladere, smartere, snillere, totalt sett en bedre person. 

Takk Stian og Tone for kjøring og at dere er der fortsatt bor her og vil henge!!

Jeg synes "into the wild" er en fæl film. Fordi hovedpersonen gjør så utrolig mye kult, men så dævver han mutters alene av noen giftige bær midt i ødemarka i Alaska -akkuratt når han har funnet ut at "memories are only memories when they are shared". 

Shalom!:)