Trodde den siste uka i Donetsk skulle bli trist –det ble den ikke.

Avskjedsfest.. Satte i gang jentene med pilmenie-baking (Pilmenie=små pastaliknende pakker med kjøtt inni..) Litt jobb, men det er det jo meningen det skal være i et rehabsenter. J

På festen var vi 44 personer til sammen. Lille Margarita fylte samme dag ett  år, og Lena skulle reise bort for sommeren, så det var masse being og synging. Masse venner fra kirka og husgruppa kom, samt folk fra senteret. Herlig når masse herlige nydelige folk som ikke kjenner hverandre kommer sammen og blir kjent. Festen ble akkurat som jeg hadde bedt om. Masse latter, glede og nærvær av Gud. Ei veninne, Tanja som jeg ble kjent med på morgenbønnemøtene begynte å grine med engang hun kom inn porten fordi Guds fars-kjærlighet var så sterkt tilstede.. –Takk Himmelske Far, at du øser ut din kjærlighet på Bertine house –som nettopp ER et sted for de farløse.. Lovsang. Latter. God mat. Dans. Takk Himmelske Far!

Ellers har tiden gått med til fotografering av ungene våre, samt utdeling av alle bildene. Puh! Ingen med Nikon speilreflekskamera forblir arbeidsledig i Ukraina.. :)

Lørdag og søndag var det konferanse i kirka. Det var meninga den skulle holdes på fundamentet til det nye bygget vårt like ved togstasjonen, men på lørdagen sank temperaturen fra 30 til 15, så vi ble i gamlebygget. Men det var utrolig bra for det! Søndag var vi på plass på fundamentet, og full trøkk -Herlig!

Etter konferansen fulgte Tanja, Tanja, Artyom og Larissa meg og Julia til togstasjonen. Vi leika oss med nikon-kameraet i den nyrestauserte togstasjonen. Hele Donetsk har blitt totalt forandra i anledningen fotball EM 2012.. Det er jo på en måte fint, bare lurer litt på om menneskene også har tenkt å restaurere seg.. Og hvis ikke, hva da.. 

Julia og jeg hadde på "gudfeldig" vis booket billetter på samme tog til Kiev, så det var godt midt oppi alt det triste med å si hade til folk du har blitt skikkelig glad i, og ikke vet når du får se igjen.. <3