Kort sagt:
Jeg dro til Polen for å delta på den Europeiske konferansen for Teen Challenge, organisasjonen vi er en del av. Det var gøy og givende, osv..
Jeg er fortsatt i Polen fordi grensevaktene på den Ukrainske grensa sier at jeg ikke har gyldig visa.
Dette er ikke et angrep fra Satan, men en konsekvens av min egen dårskap og uvilje til å lese igjennom visum-reglene selv. Jeg har bare hørt på alle andre og tenkt at Ukrainsk grensepoliti ikke bryr seg så mye om en ekstra gjest fra Norge. Ikke spesielt smart, men jeg lærer av mine feil...
Og Gud er så NÅDIG! Mens mine kjære Ukrainske medarbeidere bedriver "natursti-skattejakt" Donetsks kontorlandskap etter ledetråder som fører til det magiske stemplet som kan slippe meg inn i landet igjen... Har jeg "ferie" på ubestemt tid i Warshawa, en av de flotteste byene i Europa. Jeg bor hos dattra til Zbishgnev, han som holdt TC-konferansen i Donetsk i fjor, lederen for TC-Polen. Hun heter Anja (sånn som jeg innimellom også heter:) og er likegammel som meg, snakker engelsk, studerer psykologi og er aktiv i menigheten sin. Hun bor sammen med to andre likesinnede i en utrolig fin romslig leilighet tre eller fire busstopp fra den Ukrainske ambassaden. De tar meg med rundt i byen, på starbucks og Hennes og Mauriz. Jeg har forklart situasjonen, at det kan være at det tar laaang tid før jeg får reise inn igjen, men de sier det er helt greit, og Anjas foreldre har invitert meg med hjem til de på påskeferie. Så i natt reiser vi med tog til Gdansk. Så Gud er utroooolig nådig!! No word!
Men selvsagt, jeg skulle så gjernegjerne vært sammen med jentene mine i Donetsk.. Ei jente som jeg er utrolig glad i har reist allerede, hun skal gifte seg snart.. Og jeg skulle så supergjerne vært sammen med menigheten min i Donetsk.. Spilt og sunget sangene mine med lovsangsgruppa.. Og ikkeminst hjulpet til og deltatt på den nasjonale Teen Challenge konferansen vi arrangerer i Donetsk.. Vi har ikke så utrolig mange frivillige på senteret, egentlig.. Ber om at Gud skal sende engler og frivillige til å hjelpe til! Det er ikke gøy å stå alene.
Men Gud er trofast -han vil gjøre det! Sende meg inni landet igjen og gjøre alt fint "der hemme". Det er gøy å lese bibelen. Der står det at alle som tror på Jesus er Guds folk. I slekt. Vi har samme gener, fordi vi har samme pappa -Gud. Så i bibelen kan man kan lese om slektningene sine. Og det gjør trøst og håp å vite at slektningene mine i 2.mosebok også hadde problemer med å komme inn i landet sitt. Det er mange faraoer. Men Gud er på min side. :) Og han har gitt meg en stav som jeg kan gjøre mirakler med. Den har jeg med meg overalt, selvfølgelig. Moses sin var sikkert brun. Min er rosa og litt fillete. Ikke fordi den er så utrolig gammel, men fordi jeg har konstant hatt den med i veska mi de siste tre årene.
Det blir mirakler av sånt. :)
Highlights fra Warshawa:
Like ved kunstuniversitetet i gamlebyen. Her sitter alle og tegner eller går rundt og synger:)
Parliamentet. I Ukraina hadde jeg fått bot for å ta dette bildet:)
Anja og Kaja:)
Starbucks:)
En bok om Erningo og Berta. Berta har kjole.
Den rosa er til meg:)
Anja i Gamlebyen
Gamlebyen Warshawa
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar