Skriver det her litt fordi jeg faktisk savner litt folk på min egen alder i kristne menigheter. Selv om det ikke har noe å for min egen trivsel.. Jeg digger allemann. Men hva skjer med alle over 23-24?
Ingenting er en selvfølge. Selv om jeg var gira på Jesus, hadde det ikke skjedd om det ikke var for Korol-søsknene i Filla i Askim som bare elska meg sjøl om jeg var en stress tolvåring. Alle de herlige brødrene og søstrene i menigheten, samt min egen familie som bare stempla inni meg at "Gud har en plan for livet ditt".
Da jeg var slutten av vgs kom det litt tvilstanker. Litt som om man har en konflikt med Gud. Man kan ha konflikter med Gud i blant, ikkesannt? Akkurat som man har med andre venner. Er det et vennskap man verdsetter høyt, så er det jo desto viktigere å få konflikten løst. Kanskje har den ene rett og den andre feil, og må bare bøye seg. Kanskje er det tøfft og personlig og man må få inn en tredje-person som kan mekle.
En konflikt kan være "Gud, jeg er ikke enig i at du som er god sender folk til Helvete." eller "Gud hvorfor skjedde dette her?" "Hvordan kunne du tillate dette?"
Dype personlige konflikter i troen kan også kalles "tros-kriser" eller "tvil".
Og det finnes mange måter å face disse på. Man kan av et opriktig hjerte lete etter svar på spørsmål i vitenskap og gode bøker, for Gud har da skapt alt, har han ikke?
Det viktigste for meg var i allefall: Hvis Gud har en plan for livet mitt, og vi liksom skal samarbeide, så må jeg jo på en eller annen måte få kommet til enighet..
Men hva skjer som oftest? Ungdommer har konflikter med Gud. Tvil. Tvil noe man har lært å skamme seg over -akkurat som synd, og holder forteller ikke om den til noen. Og da klarer de ikke helt å stå fast imot fristelser heller. De faller i synd. Åpenbar synd -som gjør at velmenende brødre og søstre vil forsøke å formane stakkarn. Men stakkarn klarer som oftest ikke å skille mellom deres formaning og fordømmelse, og føler seg ikke direkte til mote av å være i menigheten. Hvilke hunder går vel tilbake til stedet de ble slått flere ganger? Oh no- da holder de seg heller blant likesinnede! Kan likegjerne slutte i tjenesten også, for dårlige forbilder for kids er ikke akkurat til hjelp...
Og sånn går spiralen.
Hvis ikke..
- Noen kan oppmuntre isteden for å minne hverandre om synder?
- Snakke med en tredjepers om konflikten isteden for å late som om konflikten løser seg av seg selv?
- Man kan lete etter grunner til å elske og løfte hverandre opp, isteden for å slenge dritt?
- Venner kan snakke åpent og ærlig om livet?
2. pet 1,1-10 har mye bra om saken.
3 Ja, alt vi trenger for å leve i gudsfrykt, har hans guddommelige makt gitt oss i gave ved at vi kjenner ham som kalte oss ved sin egen herlighet og makt. 4 Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden.
5 Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, 6 innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, 7 gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. 8 For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus. 9 Men den som mangler dette, er nærsynt, ja, blind, og har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder.
10 Derfor, søsken, må dere sette enda mer inn på å holde fast ved deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle. 11 Da skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike stå vidåpen for dere.
:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar