Så har man snart endelig pugget og lært seg passe med russisk nok til å forstå at det er Ukrainsk som er det nye in-språket.. Ingen som snakker det selvsagt, men alle skilter og kinofilmer er på Ukrainsk.. Ok så får jeg lære meg litt Ukrainsk da.. Men ikke idag. Haha.

I går fikk jeg vite at jeg må ut av landet for å få oppholdstillatelse før 18 november.. Greit for meg med en liten luftetur, men kjipt for Magne og Olga som må ordne alle papirene for visumsøknaden på under 20 dager.

Idag begynte ene ungen med hiv å blø neseblod. Takk Gud for salme 91 og domestos-vaskemiddel.

Når det regner må jeg finne på noe gøy. Jentene vet ikke hva de synes er gøy å gjøre, fordi de aldri har prøvd. Nå har den ene av de tre hus-arbeiderene hos oss slutta. Hun var gammel, men trist likevel. Jeg og tanja skal ta vakta hennes. Da skal vi skru av alt lyset i helehuset og leke mørkegjømsel. Det blir gøy. Det finnes morsomme ting å gjøre i alle tider av året. Heldigvis.

11.10.10

Det er en ting jeg angrer bittert på fra min barndom.
Fra den gangen vi hadde kaniner. Pernille, Vanilje, sjokoladepudding, Toppy, sjokoladekake og Kari.
Vanilje var nesten helt hvit.
Vanilje fikk barn i fjøset endag hun var på rømmen.
Barnefaren var ukjent, men Toppy var kastrert, og resten av mannekaninene var så og si forholdsvis nært i familie med hverandre.
(Det må legges til at vi var ikke spesielt flinke til å passe på at kaninene våre ikke rømte.)
Da vi fant vanilje og barna klarte vi og fange henne og putte henne og de fem nydelige små inn i buret igjen.
Vi lekte med Vanilje og barna. Det var gøy. Liv-Eline var 2 år og frydet seg stort. Jeg var 12 tror jeg. Vi lekte med kaninungene helt til mamma ropte at vi skulle legge oss. Da la vi over buret, noe vi trodde var et passe stort lokk.
Så gikk vi inn i huset og la oss i sengene våre og gledet oss til å våkne opp til en ny lekedag med kaninene, fordi det var sommerferie og vi måtte ikke på skolen først.
Morgenen etter løp jeg i pysjen ut for å se til de små ulldott-kaninene.
Men..
De var borte.
Moren var alene tilbake.
Vi lette.
Vi fant de ikke.
Vi gråt.
Pappa kom og trøstet.
Pappa sa: Kom Hanne-Mari, så drar vi på Obs og kjøper oss en is.
Jeg skrek NÆÆÆI JEG VIL IKKE HA IS JEG VIL HA TILBAKE KANINUNGENE!
Men pappa kunne ikke gi meg tilbake kaninungene.
Den dag idag angrer jeg bittert på at jeg avviste isen med pappa på OBS. Tenker på det veldig ofte når jeg har lyst på is.

Så! Ta visdom av min historie kjære venner!


Ellers er Gud God. Natasha og Dima ble gift. Det ble pent dekorert, folkene spiste og danset og frydet seg. Bryllupp er heftige emosjonelle saker for hormonelle eksnarkomane damer. Men senteret står tilbake like helt, takket være Gud for hans nåde mot hormonelle kvinner og gravide kattepuser. Tanja er også veldig god, Takk Gud.

Jeg har begynt i lovsangsteam i ungdomsarbeidet i Livets ord.

To av jentene våre går nå på bibelskole i Livets ord.

Imorgen drar jeg og Tanja til Kiev for å være sammen med venner. Det blir godt med ferie.

Tchastlivna!:D