Julias utdrikningslag

vanskelig

Det kan være vanskelig å vite hvor man skal gjøre av seg fra dag til dag.

Det er enda vanskeligere å vite hvor man skal gjøre av seg fra dag til dag UTEN å være mennesker til bry.

Det er enda enda vanskeligere å vite hvor man skal gjøre av seg fra dag til dag UTEN og være mennesker til bry MEN være mennesker til velsignelse.

Og det blir ekstra vanskelig å vite hvor man skal gjøre av seg fra dag til dag UTEN å være mennesker til bry, MEN være mennesker til velsignelse OG tjene penger..

Masse svar

Nå i disse forandringens august-dager kommer det masse mennesker til meg og stiller meg masse spørsmål. Og jeg har som regel masse svar å komme med. Her et er utdrag.

• Hva gjør du?

Jeg er utdannet gullsmed. Jeg har et pent lite verksted i kjellern til bestemora mi i Trøgstad. Jeg har et enkeltmannsforetak som heter "Edelsveis". ikke Edelweiss, men EdelSveis. Som at jeg sveier i edelt metall. Mens jeg nynner melodier fra soundtracket til "The sound of music"

• Hva gjør du nå?

Akkurat nå for tiden jobber jeg som ringevikar på et sted i Trøgstad som heter Parkveien. Det er 4 boliger for 4 personer som trenger litt hjelp & assistanse til hverdagen.

• Hvor bor du?

Materielt sett bor jeg i andre etagen til en kamerat i Nannestad som er kunstner og kjæreste med ei jente som er arving til en campingplass i Kautokeino.

Fysisk sett bor jeg litt hos mamma og pappa på gården i Trøgstad sammen med to søstre. Broren min flyttet for en uke siden.

Når jeg jobber, bor jeg hos bestemoren min på en annen gård i Trøgstad, hvor jeg har beleiret kjellerboden med alle mine gullsmedeligheter.

Og fra søndagen av kommer jeg også til å bo sammen med Minna i tredje etagen til en snill dame i menigheten som heter Tove på Skedsmokorset. Tror ikke det blir flere steder da.

• Hva har du gjort de siste årene?

I år og i fjor gikk jeg Bibelskolen og lederlinjen på Oslo Kristne Senter. Det er bra saker. Der lærer man litt om hvordan man ser ut. På bibelskolen lærer man at man ser ut slik Gud sier at man ser ut, På lederlinja lærer man at Gud sier at du ser ut som en bra leder.

• Hva har du gjort i sommer?

Jeg var på hytta med 3 veninner. Jobbet i parkveien. Deltok, tolket, lagde mat, osv på Camp meeting på Oslo Kristne Senter. Jobbet i Parkveien. Dro til Danmark i begravelse. Jobbet i parkveien. Dro på hytta med familien. Jobbet i parkveien. Dro til Ukraina. Jobber i Parkveien.

• Hva skal du gjøre videre? (Siden du ser så ung & lovende ut..)

Takk for det.:) I November (seinest!) flytter jeg til Donetsk i Ukraina sammen med Minna, ei finsk jente jeg gikk i klasse med på Bibelskolen og Lederlinja. Der skal vi bo og jobbe på en rehabiliteringssenter for mammaer med små barn. Jeg skal spille gitar og Minna skal spille fiolin. Og vi skal lære de om Jesus. Plukke aprikoser, Lære russisk. Løpe om kapp med mafiaen, og kjøpe alt som ikke er til salgs i Norge. Kan være førerkort, gode karakterer, snille barn, osv... Eller.. Vi gjør bare det Pappan vår i himmelen ber oss om å gjøre.:)

• Når kommer du hjem?

Når noen blir født, noen dør, noen gifter seg, eller noen blir separert.

• Er det misjonær du skal bli?

Ja.

• Om jeg også er en sånn kulturimprealist som setter barna mine på slemme barnehjem mens jeg skummer misjonsfløten?

Har ikke barn. Liker ikke fløte.

• Om jeg ikke er redd for å få svineinfluensa?

Har hatt det.
http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=Jes+53&type=naive&book2=ISA&searchtrans=

• Om jeg ikke er redd for at gitaren min skal få Hiv?

Har gitt den bort.

Håper dette var til hjelp. Om det likevel skulle forekomme at mine svar bare avler flere spørsmål... Send inn, så tar vi et nettmøte endag:)

Hanne-Mari

KHIO

Idag klokken 12 presis leverte jeg, Hanne-Mari Horverak opptaksprøven til BA-kunstfag fordypning metall ved Kunsthøgskolen i Oslo, populært kalt KHIO. Så får jeg svar om en uke om jeg kommer inn.. ÅH, jeg føler meg helt desperat! Hva skal jeg finne på i mellomtiden for å få tiden til å gå fortest mulig? Trene? Lese til lederlinjeksamen? KjæreGUD du MÅ bare sørge for plass til meg på Kunsthøgskolen! Jeg har jo ikke noe LIV!

Sitter med litt den samme følelsen etter disse tre opptaksprøvedagene som jeg har sittet med etter diverse misjonsturer. Noenganger rører man ved noen strenger som har så kraftige vibrasjoner at alt annet høres ut som plystring.

Jeg bad til Gud: "GUD hjelp meg å forvalte disse tre dagene på en slik måte at de blir til tre år!"

Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg begynte å drømme om å gå der da jeg hadde gullsmedutveksling i Nederland. Jeg så en utstilling i Niemegen hvor svært mange av verdens høgskoler og universiteter med smykkekunstutdanning var repressentert. Jeg begynner jo å grine bare av tanken på LAND! VERDEN! OL-åpning.. Grand prix.. ÅH! Japan! Australia! Finland!

Men objektene jeg falt for kom fra Norge. Oslo Academy of Art, Kunsthøgskolen i Oslo.

Søkte i fjor. Kom ikke inn. Og trivdes ikke på opptaksprøven. Følte meg som i de værste marerittene hvor man har hatt det helt ok, og plutselig finner ut at man er naken! Jeg satt på et rom med et skisseark på størrelse med pulten og tegnet rosa griser med vinger nede i et hjørne. Naken for inspirasjon og kreativitet. Mens de andre kandidatene satte igang med de vanvittigste saker. Jeg leverte noe merkelig som så ut som et armbånd siste dagen, og løp hjem i frykt for å bli oppdaget. Som om jeg i et mareritt bykset bak en søppelkonteiner for ikke å bli sett naken. Merkelignok ble jeg innstilt som nummer tre på vent. Og jeg jublet, fordi jeg da hadde en unskyldning til å gå lederlinjen.. Altså var jeg ikke naken likevel. Bare i feil garderobe.. Eller. Hehehe.

Med i år var det helt annerledes! Jeg sendte en innsendingsoppgave jeg var overraskende fornøyd med. Som hadde formet seg helt slik jeg så den for meg inni hodet mitt.

Og som takk fikk jeg et brev hvor det stod: "Du får ikke komme inn på skolen vår. Hvis du ikke skunder deg å hente innsendingsoppgaven din, brenner vi den opp." Kanskje formulert noe mer diskret.
Og jeg hentet oppgaven.

Og jeg fikk en telefon tre uker senere! "Hei du ærverdige søker av kunsthøgskolen i Oslo! Det er en ledig plass på opptaksprøven likevel! Ta med deg ditt underfulle verk og kom!"

Og jeg kom. Hehe.

Og jeg var ikke naken denne gangen! Jeg lekte, koste meg med farger, materialer, verktøy.. Jeg og de andre kandidatene fantaserte om å drikke studentkaffe i tre år.. Jeg fikk favør til alt jeg trengte.. Materialer, verktøy.. En fransk dame som het Anne (Uttales Ann) sa jeg kunne låne alt verktøyet hennes. TAKK!

Før jeg leverte passet jeg på å vise oppgaven jeg var så stolt av til alle de andre som kom. Deriblant Andre Jensen som jeg gikk i klasse med på grunnkurs. Hvis ikke han blir kunstner, så blir ingen kunstnere!

Nå tørr jeg ikke å skrive mer. En jeg ble kjent med på opptak spurte meg om jeg kunne be til Gud om å få komme inn her. Jeg svarte at det stod ingenting om KHIO i Bibelen, men at det står i salme 37:4 at jeg kan glede meg STORT i Herren, så skal han gi meg det mitt hjerte trakter etter.

Håper det er det samme som å gå tre år på KHIO

Tid

KjæreGud..

Når man har litt mange tanker i hodet på engang, kan man ty til mange tiltak.

Tidligere har jeg tydd til mat. At det hjelper å spise litt er sikkert og visst. Det har bare det ene minus at det skal så fryktelig store mengder til for at det skal fungere.

Og å ringe pappa. Det funker også. Det har jeg gjort idag. Det hjalp. Bare at pappa likner på meg.. Så når han sier motvillig etter en timinutters tid at "nå tror jeg kanskje jeg må legge på", da kan man regne med at gjøremålene han har utsatt lenge står å brenner nå.

Så da hjelper det å skrive. Skriving er fint. Da tydliggjøres det for min bevissthet hva mitt hode spinner på som er "pjatt". Enkelt og greit fordi hånden min ikke gidder å skrive ned det som hodet ennå ikke har forstått at er uviktig "pjatt". Ikke alt ihvertfall:)

Jeg tenker masse på det med tid.

Vi lærte om tidsstyring på skolen idag. Jeg trodde jeg var en dyktig tidsstyrer helt til jeg kom til punktet for "hvilke gjøremål utsetter du?" Og endte med å skrive "se eget ark". Hehe.

Jeg vil jo gjøre ALT! Åh, jeg blir i fyr og flamme når jeg får lov å skrive, tenke eller snakke om alt jeg har lyst til å gjøre. Alle mine drømmer og visjoner langt der framme.. Om den dagen jeg står på en scene.. Eller synger til et bredt publikum på "senkveld". Den dagen jeg har funnet noen som vil være med meg å sykle Norge på langs.. Den dagen alle i menigheten hilser på de nye og inviterer de på kveldsmat hjem til seg etter møtet..

Åh jeg elsker å snakke om slike ting.

Men likevel. Jeg lever her og nå. Og jeg utsetter gjøremål. Verkstedarbeid i Trøgstad. Søknader til nesteår. Lage mitt private budsjett (så jeg slipper å jobbe meg ihjel og kan begynne å betale litt av det jeg skylder).. Ta ibruk sangpedagogen og gitarlæreren min elskede far har påspandert på meg for lengesiden.. Og ikkeminst lappen.. Kjæretid..

Hva gjør jeg egentlig?

Når det gjelder verkstedet så går jeg rundt å skylder på manglende informasjon fra kunder.
Når det gjelder søknadene gir jeg skylden til pcen min som er treig.
Når det gjelder sangpedagogen skylder jeg på et telefonnummer bakerst i en grønn perm jeg ikke gidder å bla opp i.
Når det gjelder lappen skylder jeg på de dustete sensorene som strøk meg sist.

Det er alltid noen å skylde på.

Men er det synd på meg? NEI! Er jeg fattig? Arbeidsløs? Ensom? I fengsel? Sulten?

Har en så resursjsterk kvinne som meg noen grunn til å fremstille seg som et misbrukt offer, som har fått livet ødelagt av noen bitchy sensorer, en treig pc og en grønn perm?

Og fortjener den grønne permen, den treige pcen og de bitchy sensorene virkelig det??

Hilsen Gud.

There is one story left to be told.
A story, far greater than anyone
The story of how I chose you.
And how I gave up my most beloved.
To give you heaven in your heart
And to make angels song your own!
And give you my own tounges to speak with me.
You're worth all I gave up just for you.

This is the story I've given to you.


There is one song left to be sung
A love song far sweater than anyone.
A lovesong depending of me, and how I
patiently wait for you to see.
I wait for you to see my kindness.
And my bare arms, I've held your every step.
And as you dare to lift your head you see
my eyes! I am smiling to you!
This is the lovesong waiting just for you.


There is one secret left to be unwailed.
A secret kept hidden for ages.
Untill now, when it's nothing left for you to do
Exept receive what I tell you is true.
I've given you gain my blessing
So much more than you will ever need
Both for lifetime and eternety.
Just come whenever your in need.
Because I love you, and want you to stay right here in my court with me.
:)

FOREVER YOUNG

Takk Jesus for dagen idag.

Endelig har jeg også fått malt gullsmedverkstedet mitt i kjelleren til bestemor. Jeg gleder meg som en unge til å sette på plass tingene på benkene.. Henge opp asylplantene fra Tangen, som jeg reddet fra brors korrupte ferie regime i forrige uke.. Og spikre svennebrevet mitt opp på veggen... Svennebrev.. EGET verksted..

Hvis jeg sammenlikner livet mitt med mitt eget for halvannet år siden, har jeg faktisk allerede oppfylt MANGE av mine virkelige drømmer! I allefall av de jeg noterte ned i oktober i forfjor. Jeg har gått på bibelskole.. Og ihvertfall kommet litt mer på vei med det jeg faktisk VIL! Jeg har fått mitt eget fantastiske verksted, trygt plassert i bestemors kjeller på Søtland.. Fått studiekompetanse.. Står på venteliste til kunsthøgskolen i Oslo.. Selv om jeg har bestemt meg for å ta et år til på OKS dette året. Hehe. Jeg har ikke syklet Norge på langs ennå, men er dog en mye større kondiskonge i år enn i fjor. Jeg har sommerjobb som går ut på å være glad i mennesker. Jeg har prekt om Jesus i år. Spilt og sunget i band. Og blitt med i en god menighet jeg er stolt av! Åh, jeg kunne ropt det ut på gata! OSLO KRISTNE SENTER!!! Hjertet i logoen er virkelig verdens håp!!!

Det er godt å kjenne at jeg er skapt til å leve og herske i eget liv. Og selv om alle disse synlige tingene skulle brenne opp, så er det like sant..

Denne sangen hører jeg ofte. Christoffer i klassa skrev den på et kort og "dedikerte" den til meg på 20 års dagen min.

Når jeg er alene tenker jeg alltid veldig mye. Noenganger så mye at jeg holder på å drukne. Drukne i tanker som bygger seg rundt "meg".. Tettitett. Som å holdes under vann og ikke kunne puste! Eller som å være inne i et trangt rom hvor oksigenet suges ut litt etter litt. Det er fryktelig vondt og frustrerende! Tankebygninger kaller bibelen det. Disse sprenger man ikke med bønn eller faste, men med Guds sannheter! Visste du foressten at "frelse" på hebraisk betyr "å komme ut av trangt rom"? Det står at Guds ord er mektig til å frelse deres sjeler. Ikke bare ånd. Men sjel...

Og det er helt sprøtt! I det siste har denne sangen vært dynamitt gang på gang i alle utrolige konstruksjoner og "frelst" meg! Lurer på hvor mange forskjellige konstruksjoner av tankebygninger den egentlig har kapasitet til å sprenge. Og det er litt rart for det er jo Bob Dylan som har skrevet sangen. Ikke Gud. Han var ikke kristen en gang da han skrev den. Men jeg vet det var Gud som sa til Christoffer at han skulle skrive den på kortet:)

FOREVER YOUNG- Bob Dylan

May God bless and keep you always

May your wishes all come true

May you always do for others

And let others do for you

May you build a ladder to the stars

And climb on every rung

And may you stay forever young

May you grow up to be righteous

May you grow up to be true

May you always know the truth

And see the lights surrounding you

May you always be courageous

Stand upright and be strong

And may you stay forever young

May your hands always be busy

May your feet always be swift

May you have a strong foundation

When the winds of changes shift

May your heart always be joyful

May your song always be sung

May you stay forever young

(Planet Waves, 1973.)

Pappa og jeg

har holdt på med å fikse opp gullsmedverksted i kjelleren til bestemor denne uka. Mye jobb.. For det meste gjort av min altforsnille og herlige pappa. Men du verden hva vi fikk til! Jeg gleder meg til å få inn resten av verktøyet og ta fatt på de gamle kunstene jeg nesten ikke har rørt siden juni ifjor! Det er helt utrolig hvordan inspirasjonen er her likesterkt som da jeg gikk på gullsmedlinja. Kanskje fordi min inspirasjon er en person som heter Jesus Kristus...

Tenkt på det? At hvis du skal lete etter et svar... Og leter alle andre plasser enn i Jesus, så roter man seg bort! Men hvis man leter etter Jesus.. Så finner man svar på alt!

En påstand som trenger dypere forklaring selvsagt. Forklaring kommer. Test ut påstanden så lenge da!

Fredag hadde jeg besøk av Karen mens jeg satt på verkstedet mitt. Hehe! Jeg kan kalle det MITT verksted! Karen sa at det absolutt ikke var uvant å sitte å prate mens jeg triksa med småplukk selv om hun aldri hadde sett meg arbeide med gullsmedligheter før.

Idag våknet jeg med litt vondt i halsen og store mandler. Det er faktisk sannt! Jeg har ikke vært syk siden snørr-tårer og neseblod dagene etter lappestrykinga i sommer! Det er sikkert fordi jeg er så glad heletiden. Og glede forløser endorfiner som gir god helse. Hehe.

Salme 103: Han som tilgir ALLE mine synder og helbreder ALLE mine SYKDOMMER! Idag godtok jeg ikke sykdommen. Enkelt og greit. Skal det være værre enn som så?:)

Tenk at Gud elsker meg... Like høyt som han elsker Jesus! Gud og jeg. Jeg og Gud... Jeg og Gud har hatt en utrolig fin dag! Sola strålte vårvarme. Nitelva fløt fri for is. Blå.

Så gikk jeg rett inn i armene på Ann Kristin Torsøe da jeg ankom Lillestrøm stasjon på vei til Citykirken. Nydelige herlige Ann Kristin! Henne møter jeg ikke tilfeldig. Gud er god. Toget jeg hadde planlagt å ta gikk ikke. Det visste ikke jeg, men det visste Gud. Så da fikk jeg en halvtimes kaffe med fantastiske gode Ann Kristin:)

Talentet

Alle veit hvordan det er med ting en liker å gjøre. Talenter kalles det visst. Man trives med talentet. Som en leke.. Som en venn. Et element man kan bruke til å kryddre både sin egen og andres hverdag. Talentet er gitt av pappa.

Etter en tid får man høre at man er flink med talentet. "Stå på!" Så er det noe som heter "talentkonkurranse." Man vinner.. Vinner igjen.. Blir proff.. Så blir det litt slitsomt å være proff, at man drøyer litt med ting.. Så dropper man ut litt.. Får dårlig samvittighet.. Glemmer hva talentet egentlig var. Et element til glede.. Hjerte og trivsel, ikke verdensmesterskap, analyse og kondisjonstrening..

Så graver man sitt lille talent ned i jorda. Hvorfor jorda egentlig? Kanskje fordi jord er det så mye av. Man slipper å tenke.. Innvolvere.. Kan bare glemme. For en liten stund i allefall.

Og hva skjer med talentet mens det ligger nedgravd i jorda av fordømmelse og utilstreklighet igrunnen?

Vi frykter alltid det værste. Larver.. Levende sprellende larver av tunger som forteller om sprellende vesner som har tatt din plass.. Her er det ikke plass til deg!

Saksedyr.. Åh! Jeg husker hvordan saksedyrene kom kravlende fram da jeg som tolvåring uttrykte i et hjertesukk hvor utrolig skjeldent jeg ønska å måke ut av kaninburene.. Saksedyr som biter.. Glefser.. "Hvor har du vært, din tulling?" Aner du ikke hvilken prosess av død og fordervelse ditt fravær har bidratt til? Forferdelige saker!

Eller bakterier.. Bakterier som tærer byttet. River det ifra hverandre. Du frykter å grave opp talentet og finne det i små ubruklige rester. Oppsmuldret. Ikke verdt ett rødt øre. Knust...

Dette er det vi frykter. Men hva er egentlig sannheten? Kan man risikere å finne larver, saksedyr og bakterier? Uten tvil! Men forteller de sannheten?

Sannheten at talentet ligger der like helt. "For Gud angrer ikke på sine nådegaver og utvelgelser.." Det er i stand.. Like helt.. "For HAN er den som har dyktiggjort oss.." Og "Han vender alle ting til det gode.."

Jeg husker hvordan jeg ubevisst gravde ned ting i sandkassa da jeg var liten. Sommer og vinter og sommer igjen.. Og jeg gravde i sandkassa på ny, og fant både lekebiler og spader jeg kjente igjen og gledet meg over.. Larvene, saksedyrene og bakteriene måtte vaskes vekk. Vises sin plass.

Hvorfor gravde vi ned talentet i det heletatt? Kanskje vi trodde at Far var en hard Far... En religiøs Far som verdsetter at barnas lydighet framfor deres lek og glede.. Som ikke gir barn leker, men pengemaskiner til sin egen ære.. Fremfor å la barna utvikle seg i en spontan glede og lek som trygge elskede barn.

Så nå graver jeg opp denne bloggen på nytt. Mitt lille talent som ikke har sammenheng med talentkonkurranse. Som er til lek og glede for meg selv.. Og de som måtte finne på å dumpe innom.

Konsept og sjanger? Konsept Hanne-Mari skriver ting. Rett fra levvra.. Til hvem da? De som gidder å lese. Så får man mene hva man vil. Tolke ting som man vil. Jeg gidder ikke å skrive blogg med undertone av prestasjonsangst for å bli verdensmester. Men for å le og leke:)

Hehe:) Fikk så lyst til å blogge på ny noe jeg blogga på denne tiden engang for to år siden. Hehe. Det er vel lov det..?

2. oktober 2005

Like fint å jobbe som å daijnssseh!!

Jeg er en sånn person som ikke i det heletatt takler å jobbe under press. Og det er jo litt kjipt når jeg skal bli gullsmed og greier. Frister og oppgaver strømmer inn, og jeg gjør det jeg kan for å prøøøøve å jobbe fortere.. og fortere.. Jeg blir mer og mer ustø på hånda, mister festet, tingen ryker. Æsj så kjiiipt! Hva skal jeg gjøre?? Nå blir jeg ihvertfall aldri ferdig!! Jeg har skvist ut det jeg selv er i stand til å skvise ut. Egne metoder er brukt opp for lengst og læreren har selvfølgelig gått hjem for mange timer siden.

Jeg kjenner tårene presse på. Jeg er SLITEN!

Men når ting går som værst, har jeg en frelser som faktisk ikke bare døde for at jeg sku slippe å dø, men som også blodsvetta for at jeg skulle slippe å blodsvette! Grått for at jeg skulle slippe å gråte. I tillegg til å betale for min evige død, har han sagt seg villig til å leve livet JEG er skapt til I MEG!

Så da er det bare å gå å legge seg i fred og tru på at kammeraten min fikser alt! Jeg ber en enkel bønn: "Jesus! takk for at jeg har alt jeg trenger av frihet og kunnskap i deg! Du ser at jeg ikke fikser detta her. Takk Jesus!"

Søvn er noe som bare skjer av nåde, har jeg finni ut. Jo mer man prøver å sove, jo dårligere sover du. Jo mer man stoler på at "kammeraten sa at det var greit", jo bedre sover du. Denne natta sover jeg godt!

Og skulle du sett! Detta blei den beste dagen! Jeg jobber som om frist-pisken var en borte for alltid! Den stygge mekanismen som hadde ødelagt smykket mange ganger dagen før blir 100% vellykka! Ting blir ferdig og jeg FÅR levert! Jeg sitter å gleder meg og synger lovsanger MENS jeg jobber:-D Hue i himmelen og beina på bakken, kalles vel det?

Jesus ass! Hvem sku trudd no sånn? Jeg fant ut at det er først når Hanne-Mari slutter å prøøøve og prøøøve, går og legger seg, og lar Jesus ta kontrollen, at det blir "likefint å jobbe som å daijnsse!!! Hvem vil vel gå glipp av et sånnt liv, a gitt??

Her i Norge har kristendommen vært statsreligion i snart tusen år. Og under marsjen har vi da fått med oss litt. Himmelen er en plass hvor alle sitter på skyer og spiser Philadelfia-ost. Dit kommer man hvis vektskåla av gode og dårlige gjerninger tipper "rett" vei. På kirkegården i bygda jeg bor i, står det ei gravstøtte med innskriften: "Slik går det med slemme gutter". Hehehe:)

I noen uker framover skal vi se litt på dette tradisjonsforholdet Nordmenn har til Gud. Denne gangen skal jeg ta for meg "Gud med hammern"
Det er ingen hemmelighet at Nordmenn flest har et litt labert anspent forhold til kristendom. Vi har jo alltid blitt opplært i at "du kan ikke lure GUD!" Om du skulle finne på noe tull uten at mamma og pappa ser deg, så veit du det at du kan ikke lure GUD!

Hehe. De som har vokst opp mer eller mindre i bibelbelter har nok fått den mer eller mindre.
Veit ikke med dere, men jeg synes at når man først skal snakke om Gud & Jesus og sånn er det greit å kikke litt i Bibelen på hva som faktisk står. Kan man lure Gud? Hva sier Bibelen om Guds vrede?

Det er helt riktig hvis noen har fått inntrykket av Gud som en sint Gud. Fordi i det gamle testamentet leser vi stadig vekk om at Gud var litt sinna. Hvorfor var han sinna? På grunn av synd! Nettopp fordi Gud er Hellig og har en hellig natur. Da kunne han ikke ha noe med synd å gjøre. Litt som at vi mennesker reagerer hvis vi puster inn miltbrann fordi det strider mot vår natur. Dårlig eksempel, men..:) hehe:) Det er ikke fordi vi er slemme at vi reagerer på miltbrann! Men fordi vi neppe vil beholde vår natur etter å tilbrakt kvalitetstid med det.

Så Gud var God også i Gamletestamentet! Gud bar over med synden så godt som mulig. Det er en lang historie. Syndproblemet VAR et reelt problem for Gud. Han trengte en løsning for dette.. Dette forsto ikke menneskene. De trodde de kunne få til ALT Gud krevde i egen kraft! Gud sa OK og gav menneskene sin standard på to steintavler: de ti bud. Ikke for at de skulle følge de så godt de kunne... Men for å vise at de at synden var et reelt problem. De kom under loven. Du kan lese om dette i 5. mos 28. Alle de fantastiske, fine løftene som føler med å følge HELE loven. Og døden som følger med å bryte ETT av de.

Det trengtes en løsning. Menneskeheten trengte en forløser... En som var fri for synd selv -som kunne ta på seg alle ANDRES straff! Fordi syndens lønn er døden. Uansett person eller syndemengde....

Og Gud LØSTE syndeproblemet! Han sendte sin sønn JESUS KRISTUS! Han var av hellig natur slik som Gud selv og KUNNE IKKE synde. På HANS kropp kunne Gud slippe løs sitt raseri over synd. Se hvilke herlige vers som står i Jesaja 53!

4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på HAM for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.

og videre:

10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang. 11 Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.

Så da kan Gud se HELE verden som SYNDEFRIE! Fordi Gud har virkelig FÅTT straffa synden! Jesus har båret straffen! Gud er ikke sint på deg lengre, fordi han var sint på JESUS!

Se videre hva som står i neste kapittel:

8 Da vreden steg opp i meg, skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk. Nå forbarmer jeg meg over deg med evig miskunn, sier Herren, din forløser. 9 For meg er dette som i Noahs dager, den gang jeg sverget at Noah-flommen aldri mer skulle komme over jorden. Slik sverger jeg nå at jeg ikke mer skal bli harm på deg og refse deg. 10 For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.

Gud lover ved PAKT at han ALDRI MER skal være sint på deg eller true deg!

Gud smiler til deg. På grunn av Jesu kors kan Gud endelig få vist deg at han ELSKER deg! Gud er BARE GOD! Han har ingen vrede igjen.:):)

Du kan være trygg på at du kan ikke lure Gud:p Han ser deg. I dine synder, sorger eller smerter. Men hvorfor i det heletatt frykte å lure Gud når han har lovet at han ALDRI skal være sint på deg eller true deg?? Gud er ikke Gud med hammern:p Han er Gud fylt av kjærlighet til DEG!:D