søndag, februar 24, 2008

Pappa og jeg

har holdt på med å fikse opp gullsmedverksted i kjelleren til bestemor denne uka. Mye jobb.. For det meste gjort av min altforsnille og herlige pappa. Men du verden hva vi fikk til! Jeg gleder meg til å få inn resten av verktøyet og ta fatt på de gamle kunstene jeg nesten ikke har rørt siden juni ifjor! Det er helt utrolig hvordan inspirasjonen er her likesterkt som da jeg gikk på gullsmedlinja. Kanskje fordi min inspirasjon er en person som heter Jesus Kristus...

Tenkt på det? At hvis du skal lete etter et svar... Og leter alle andre plasser enn i Jesus, så roter man seg bort! Men hvis man leter etter Jesus.. Så finner man svar på alt!

En påstand som trenger dypere forklaring selvsagt. Forklaring kommer. Test ut påstanden så lenge da!

Fredag hadde jeg besøk av Karen mens jeg satt på verkstedet mitt. Hehe! Jeg kan kalle det MITT verksted! Karen sa at det absolutt ikke var uvant å sitte å prate mens jeg triksa med småplukk selv om hun aldri hadde sett meg arbeide med gullsmedligheter før.

Idag våknet jeg med litt vondt i halsen og store mandler. Det er faktisk sannt! Jeg har ikke vært syk siden snørr-tårer og neseblod dagene etter lappestrykinga i sommer! Det er sikkert fordi jeg er så glad heletiden. Og glede forløser endorfiner som gir god helse. Hehe.

Salme 103: Han som tilgir ALLE mine synder og helbreder ALLE mine SYKDOMMER! Idag godtok jeg ikke sykdommen. Enkelt og greit. Skal det være værre enn som så?:)

Tenk at Gud elsker meg... Like høyt som han elsker Jesus! Gud og jeg. Jeg og Gud... Jeg og Gud har hatt en utrolig fin dag! Sola strålte vårvarme. Nitelva fløt fri for is. Blå.

Så gikk jeg rett inn i armene på Ann Kristin Torsøe da jeg ankom Lillestrøm stasjon på vei til Citykirken. Nydelige herlige Ann Kristin! Henne møter jeg ikke tilfeldig. Gud er god. Toget jeg hadde planlagt å ta gikk ikke. Det visste ikke jeg, men det visste Gud. Så da fikk jeg en halvtimes kaffe med fantastiske gode Ann Kristin:)

mandag, februar 04, 2008

Talentet

Alle veit hvordan det er med ting en liker å gjøre. Talenter kalles det visst. Man trives med talentet. Som en leke.. Som en venn. Et element man kan bruke til å kryddre både sin egen og andres hverdag. Talentet er gitt av pappa.


Etter en tid får man høre at man er flink med talentet. "Stå på!" Så er det noe som heter "talentkonkurranse." Man vinner.. Vinner igjen.. Blir proff.. Så blir det litt slitsomt å være proff, at man drøyer litt med ting.. Så dropper man ut litt.. Får dårlig samvittighet.. Glemmer hva talentet egentlig var. Et element til glede.. Hjerte og trivsel, ikke verdensmesterskap, analyse og kondisjonstrening..


Så graver man sitt lille talent ned i jorda. Hvorfor jorda egentlig? Kanskje fordi jord er det så mye av. Man slipper å tenke.. Innvolvere.. Kan bare glemme. For en liten stund i allefall.


Og hva skjer med talentet mens det ligger nedgravd i jorda av fordømmelse og utilstreklighet igrunnen?


Vi frykter alltid det værste. Larver.. Levende sprellende larver av tunger som forteller om sprellende vesner som har tatt din plass.. Her er det ikke plass til deg!


Saksedyr.. Åh! Jeg husker hvordan saksedyrene kom kravlende fram da jeg som tolvåring uttrykte i et hjertesukk hvor utrolig skjeldent jeg ønska å måke ut av kaninburene.. Saksedyr som biter.. Glefser.. "Hvor har du vært, din tulling?" Aner du ikke hvilken prosess av død og fordervelse ditt fravær har bidratt til? Forferdelige saker!


Eller bakterier.. Bakterier som tærer byttet. River det ifra hverandre. Du frykter å grave opp talentet og finne det i små ubruklige rester. Oppsmuldret. Ikke verdt ett rødt øre. Knust...


Dette er det vi frykter. Men hva er egentlig sannheten? Kan man risikere å finne larver, saksedyr og bakterier? Uten tvil! Men forteller de sannheten?


Sannheten at talentet ligger der like helt. "For Gud angrer ikke på sine nådegaver og utvelgelser.." Det er i stand.. Like helt.. "For HAN er den som har dyktiggjort oss.." Og "Han vender alle ting til det gode.."


Jeg husker hvordan jeg ubevisst gravde ned ting i sandkassa da jeg var liten. Sommer og vinter og sommer igjen.. Og jeg gravde i sandkassa på ny, og fant både lekebiler og spader jeg kjente igjen og gledet meg over.. Larvene, saksedyrene og bakteriene måtte vaskes vekk. Vises sin plass.


Hvorfor gravde vi ned talentet i det heletatt? Kanskje vi trodde at Far var en hard Far... En religiøs Far som verdsetter at barnas lydighet framfor deres lek og glede.. Som ikke gir barn leker, men pengemaskiner til sin egen ære.. Fremfor å la barna utvikle seg i en spontan glede og lek som trygge elskede barn.


Så nå graver jeg opp denne bloggen på nytt. Mitt lille talent som ikke har sammenheng med talentkonkurranse. Som er til lek og glede for meg selv.. Og de som måtte finne på å dumpe innom.


Konsept og sjanger? Konsept Hanne-Mari skriver ting. Rett fra levvra.. Til hvem da? De som gidder å lese. Så får man mene hva man vil. Tolke ting som man vil. Jeg gidder ikke å skrive blogg med undertone av prestasjonsangst for å bli verdensmester. Men for å le og leke:)


mandag, oktober 22, 2007

Hehe:) Fikk så lyst til å blogge på ny noe jeg blogga på denne tiden engang for to år siden. Hehe. Det er vel lov det..?

2. oktober 2005

Like fint å jobbe som å daijnssseh!!

Jeg er en sånn person som ikke i det heletatt takler å jobbe under press. Og det er jo litt kjipt når jeg skal bli gullsmed og greier. Frister og oppgaver strømmer inn, og jeg gjør det jeg kan for å prøøøøve å jobbe fortere.. og fortere.. Jeg blir mer og mer ustø på hånda, mister festet, tingen ryker. Æsj så kjiiipt! Hva skal jeg gjøre?? Nå blir jeg ihvertfall aldri ferdig!! Jeg har skvist ut det jeg selv er i stand til å skvise ut. Egne metoder er brukt opp for lengst og læreren har selvfølgelig gått hjem for mange timer siden.

Jeg kjenner tårene presse på. Jeg er SLITEN!

Men når ting går som værst, har jeg en frelser som faktisk ikke bare døde for at jeg sku slippe å dø, men som også blodsvetta for at jeg skulle slippe å blodsvette! Grått for at jeg skulle slippe å gråte. I tillegg til å betale for min evige død, har han sagt seg villig til å leve livet JEG er skapt til I MEG!

Så da er det bare å gå å legge seg i fred og tru på at kammeraten min fikser alt! Jeg ber en enkel bønn: "Jesus! takk for at jeg har alt jeg trenger av frihet og kunnskap i deg! Du ser at jeg ikke fikser detta her. Takk Jesus!"

Søvn er noe som bare skjer av nåde, har jeg finni ut. Jo mer man prøver å sove, jo dårligere sover du. Jo mer man stoler på at "kammeraten sa at det var greit", jo bedre sover du. Denne natta sover jeg godt!

Og skulle du sett! Detta blei den beste dagen! Jeg jobber som om frist-pisken var en borte for alltid! Den stygge mekanismen som hadde ødelagt smykket mange ganger dagen før blir 100% vellykka! Ting blir ferdig og jeg FÅR levert! Jeg sitter å gleder meg og synger lovsanger MENS jeg jobber:-D Hue i himmelen og beina på bakken, kalles vel det?

Jesus ass! Hvem sku trudd no sånn? Jeg fant ut at det er først når Hanne-Mari slutter å prøøøve og prøøøve, går og legger seg, og lar Jesus ta kontrollen, at det blir "likefint å jobbe som å daijnsse!!! Hvem vil vel gå glipp av et sånnt liv, a gitt??

fredag, mai 11, 2007

Her i Norge har kristendommen vært statsreligion i snart tusen år. Og under marsjen har vi da fått med oss litt. Himmelen er en plass hvor alle sitter på skyer og spiser Philadelfia-ost. Dit kommer man hvis vektskåla av gode og dårlige gjerninger tipper "rett" vei. På kirkegården i bygda jeg bor i, står det ei gravstøtte med innskriften: "Slik går det med slemme gutter". Hehehe:)

I noen uker framover skal vi se litt på dette tradisjonsforholdet Nordmenn har til Gud. Denne gangen skal jeg ta for meg "Gud med hammern"
Det er ingen hemmelighet at Nordmenn flest har et litt labert anspent forhold til kristendom. Vi har jo alltid blitt opplært i at "du kan ikke lure GUD!" Om du skulle finne på noe tull uten at mamma og pappa ser deg, så veit du det at du kan ikke lure GUD!

Hehe. De som har vokst opp mer eller mindre i bibelbelter har nok fått den mer eller mindre.
Veit ikke med dere, men jeg synes at når man først skal snakke om Gud & Jesus og sånn er det greit å kikke litt i Bibelen på hva som faktisk står. Kan man lure Gud? Hva sier Bibelen om Guds vrede?

Det er helt riktig hvis noen har fått inntrykket av Gud som en sint Gud. Fordi i det gamle testamentet leser vi stadig vekk om at Gud var litt sinna. Hvorfor var han sinna? På grunn av synd! Nettopp fordi Gud er Hellig og har en hellig natur. Da kunne han ikke ha noe med synd å gjøre. Litt som at vi mennesker reagerer hvis vi puster inn miltbrann fordi det strider mot vår natur. Dårlig eksempel, men..:) hehe:) Det er ikke fordi vi er slemme at vi reagerer på miltbrann! Men fordi vi neppe vil beholde vår natur etter å tilbrakt kvalitetstid med det.

Så Gud var God også i Gamletestamentet! Gud bar over med synden så godt som mulig. Det er en lang historie. Syndproblemet VAR et reelt problem for Gud. Han trengte en løsning for dette.. Dette forsto ikke menneskene. De trodde de kunne få til ALT Gud krevde i egen kraft! Gud sa OK og gav menneskene sin standard på to steintavler: de ti bud. Ikke for at de skulle følge de så godt de kunne... Men for å vise at de at synden var et reelt problem. De kom under loven. Du kan lese om dette i 5. mos 28. Alle de fantastiske, fine løftene som føler med å følge HELE loven. Og døden som følger med å bryte ETT av de.

Det trengtes en løsning. Menneskeheten trengte en forløser... En som var fri for synd selv -som kunne ta på seg alle ANDRES straff! Fordi syndens lønn er døden. Uansett person eller syndemengde....

Og Gud LØSTE syndeproblemet! Han sendte sin sønn JESUS KRISTUS! Han var av hellig natur slik som Gud selv og KUNNE IKKE synde. På HANS kropp kunne Gud slippe løs sitt raseri over synd. Se hvilke herlige vers som står i Jesaja 53!

4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på HAM for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.

og videre:

10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang. 11 Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.

Så da kan Gud se HELE verden som SYNDEFRIE! Fordi Gud har virkelig FÅTT straffa synden! Jesus har båret straffen! Gud er ikke sint på deg lengre, fordi han var sint på JESUS!

Se videre hva som står i neste kapittel:

8 Da vreden steg opp i meg, skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk. Nå forbarmer jeg meg over deg med evig miskunn, sier Herren, din forløser. 9 For meg er dette som i Noahs dager, den gang jeg sverget at Noah-flommen aldri mer skulle komme over jorden. Slik sverger jeg nå at jeg ikke mer skal bli harm på deg og refse deg. 10 For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.

Gud lover ved PAKT at han ALDRI MER skal være sint på deg eller true deg!

Gud smiler til deg. På grunn av Jesu kors kan Gud endelig få vist deg at han ELSKER deg! Gud er BARE GOD! Han har ingen vrede igjen.:):)

Du kan være trygg på at du kan ikke lure Gud:p Han ser deg. I dine synder, sorger eller smerter. Men hvorfor i det heletatt frykte å lure Gud når han har lovet at han ALDRI skal være sint på deg eller true deg?? Gud er ikke Gud med hammern:p Han er Gud fylt av kjærlighet til DEG!:D