24. april: Sånn er det å lide for evangeliet i Ukrina.

For fire uker siden fant jeg på en vits helt av meg selv: Hvordan pynter man opp et Ukrainsk nabolag? Kjøper seg en salatavi (salat-grønn) Lada! *lol*

Men nå er det så pent i Ukraina at jeg kunne solgt hytter til kresne oslo-folk på toppen av de radioaktive slam-haugene her. Det er VÅR og aprikostrærne blomstrer. Jeg kan ta bilder og filme, men skulle ønske jeg også hadde en lukt-opptaker… Hvorfor har ingen funnet opp det? Det kan da vel ikke være så vanskelig?

Men.. De siste ukene har egentlig vært litt strevsomme. Jeg tråkker over heletiden når jeg løper, så foten svulmer opp til størrelsen av en tennisball. Noe jeg selvsagt blåser jeg i, fordi jeg har funnet ut at tennisballen blir større når den blir stiv og kald.

SÅ: Så har sagt til Far i himmelen at neste gang han velsigner meg, kan han velsigne meg med en sykkel. Så kan jeg for det første trene en litt annen muskelgruppe, og dessuten komme meg litt mer rundt.

OG! I dag var jeg og Darina på besøk hos Magne og Olga, lederne våre. De har vært på Teen Challenge-konferanse i Italia, så altfor lenge pågrunn av alle de mystiske sykdommene til Island. Så vi hadde masse å snakke om. Og så spurte jeg Magne hvor jeg kunne kjøpe sykkel, og så sa han at han hadde stående en titan-sykkel som jeg bare kunne få.

Det er moro med velsignelse. Det er gøy å velsigne jentene med is. Det er gøy å slenge litt velsignelse i kollektbøtta i kirka på søndagene. Men nå har jeg blitt velsignet med en FIN sykkel… Det fikk meg liksom til å innse at jeg har råd til å velsigne mer.

Darina og mannen, Sergey har blitt velsignet med et helt hus. Og det skal de dele med meg fra august av mens jeg tjener i Teen Challenge i 2 år. ÅH! KjæreGUD såbra! Hvordan skal jeg velsigne tilbake for det? Darina og Sergey er vanntette velsignere. Tror aldri jeg har klart å betale henne tilbake om hun har lagt ut for noe. Det er gøy med sånne folk som det er så vanskelig å velsigne at du liksom må lure TIL de velsignelsene i et svakt øyeblikk. Akkurat sånn som Jakob lurte FRA Esau velsignelsen. Hehe!

Jentene på senteret lærer også å velsigne. Selv ikke engang den griskeste av de holder hardt rundt pulverkaffen hun kjøper for lommepengene sine. Det er gøy å se hvordan de også lærer å leve dette livet. Det gøye er at når atmosfæren begynner med raushet, blir misunnelse overflødig. Alle ler og fryder seg når noen blir velsignet. Grunnen til at vi kan leve dette livet i velsignelse, er fordi vår himmelske Far allerede HAR velsignet oss med all åndelig velsignelse i Kristus Jesus (Ef 1:3) Og da er det så enkelt! Hva har vi som vi ikke allerede har fått? (1.kor 4:7). For intet har vi fått det –for intet kan vi gi det! Sommerfugler orker ikke å bære masse velsignelser på de vakre vingene sine. Bedre å la velsignelsene fly etter seg. (sal 23:6)

Sommerfuglen ”Anithka” (søtnos-versjon av kortnavn-versjonen min som er Anya, som jeg heter nå:) flyr straks hjem til Norge for å bli Hanne-Mari i sommervikariat på Trøgstad dagsenter. Og for å være med bestemor og lage smykker. Se familie, venner og menighet.. Ja, velsigne.. Etter at Maria og Arne har gifta seg i august, reiser jeg tilbake hit og blir her i to år. Først skal jeg hjelpe pappa med våronn.

Våronn ja. Det får meg til å tenke på de røde såkornene man sår med. De er det farlig å spise har pappa sagt. Da kan man dø. Jeg tror litt på det åndelig også. Å spise såkornene dreper velsignelsen fra livene våre.

La meg bli en pottetett velsigner kjære Far! Man har ALDRI så lite at man ikke kan velsigne. Det står i 2.kor 9:8. La meg vokte meg for å tro at de bitte små røde såkornene er mat til megselv, for det er de slettes ikke! Det er såkorn som blir til STORE avlinger! Ikke bare i mitt liv men i MANGE andres også!