Norge. K-town. Januar. Snø.
Hei jeg heter Hanne-Mari og studerer Musikkteknologi på Ansgar Teologiske Høyskole.
Jeg trodde jeg var helt nub, helt til igår da jeg fikk et helt vilt ufortjent fantastisk utrolig resultat på eksamenen vi hadde før jul. Jeg ble så overpumpa med energi selvtillit og tro at jeg søkte drømmesommerjobben -skuespiller i Dyreparken. Fikk svar med en gang at jeg var velkommen til Audition tirsdag. Jeg har jo blitt så "sinnsygt" god på å herme dialekta og holde rytmen så da får det stå eller falle. Jeg tror ikke all selvtilliten og troen jeg har nå kommer til å lekke ut dersom jeg ikke får være tante Sofie eller Sunniva liksom.
Jeg bor i en treer-leilighet sammen med to andre med like stress dobbeltnavn som meg -Astrid Marie og Rita Elisabeth. Rett over gangen bor søstra mi, Lisen. Da vi begynte på skolen i høst hadde egentlig tenkt å få alle på skolen som ikke kjente henne til å kalle henne Linn Elise bare.. Men så visste ikke jeg det, og nå sier alle bare "Lisen.
Denne uka er Lisen og Rita og alle de andre i Amerika på tur. Men selv om de er fraværende i gangene, er de ikke fraværende på Facebook. #Chill, #America, #PArty #Usa. Ser alltid positivt og tenker at vi som er hjemme får masse fri :) Og dersom brannallarmen skulle gå fordi man baker kake klokka 12 om natta (fordi vifta slutter å virke kl 11) så må jo ikke absolutt alle som bor her ut.
Jeg og Astrid har vært på Sørlandssenteret i dag og gjort et lite innhugg i 20 000kroners-potten som slo ned i bankboksen for 4 dager siden. Dessuten har vi (eller Astrid) kjøpt en micro som funker som ei kule. DEn er nå dekket med tre nye blomster som kom hit idag. Alle plantene våre har forøvrig navn; De nye heter Bjørg Marit og ..husker ikke.. De eldre som ikke har høysesong men er like høyt elsket, er Amy winehouse, Diana, Aisha og Core tex. Coretex er kjøttetende, men er dessverre svært syk. Jeg har også to planter, Paulus og Timoteus.
Ellers har jeg vært å besøkt mine helter i livet idag, Magne og Olga og barna. Jeg hadde aldri trodd da jeg kom til Ukraina for 3,5 år siden for å hjelpe de på senteret, at jeg skulle bo rett rundt hjørnet fra de på Hånes i Kristiansand. Nå bor de på Hamresanden og venter på at huset de har kjøpt i Randesund skal bli bygd ferdig. Når det blir det, skal jeg bo med de en uke og hjelpe Olga mens Magne drar til Ukraina og ser hvordan det går med Bertine House.
I desember var det jeg som fikk jeg dra ned å se til Bertine-damene. Det var siste delen av vinterferien. Det var helt herlig. Senteret stod like helt, og alle damene var på plass, harmoniske og rusfrie og ivrige etter å bli bedre kjent med Gud -akkurat slik jeg nødet de sterkt til da jeg dro i juni. Blant mine venner var det litt ymse. Menigheten har blitt delt. Konflikter i ledelsen og blablabla. Orket ikke å ta stilling til saken. Men vi hadde det veldig bra sammen. Og Gud var der. Men det ser ut som det etterhvert blir to menigheter -av det åndelige hjemmet jeg engang var en del av..
Men jeg funnet meg et nytt et -heldigvis. Filadelfia Kristiansand er drømmeplassen. Ungdomsmøtene på fredager er så bra at jeg konstant inviterer alle jeg kjenner i nærmiljøet til å komme å bare oppleve. Søndagsmøtet er familie-møtet også det er digg. Olga og Magne har bil med syv seter, så da er det akkurat plass til meg i deres familie-bil. Dessuten pleier min egen bror å være der da. Det er sært, men jeg liker familiemøter. Jeg vil ikke flytte mer. Det er trist og man mister kontakten med de man er glad i.
Det skjer forresten så mye bra i Kristiansand -mange kommer til tro, og mange positive ting skjer. Det vil jeg komme mer tilbake til. Nå er det kveld, og jeg tror det er på tide å sove.
Her er dagens bilder av meg og Kristen som klatrer i de utrolig høye kratrestativene på Hamresanden:) Det var gøy!
