Sommerfugl

Det er ikke mange ukrainere som har reist utenfor landet sitt. Tenk, ikke engang til nabolandene.. I dette landet tyr man til kontroll og regler for å holde folk inne i brakka si. Ikke lokkesanger og tente lys som pensjon og sykelønnsordninger. Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg tenker på de mangfoldige søndagsturene vi kjører til Tøcksfors for å skaffe billig flesk.

Og jeg, som den muntre sommerfuglen jeg er, svever likevel inn i det for tiden grå stivfrossne Ukraina. Jeg enser ikke engang det kraftige jerngitteret idet jeg svever igjennom i mine lekende farger. Hopper og svever litt rundt. Forstår etter hvert at jeg er fremmed. Jeg forstår det når folk begynner å trykke på meg som om jeg var et nyoppfunnet leketøy. Liker det ikke. Jeg prøver å kamuflere meg med at jeg har skaffet meg en sånn Ukrainsk pass-lomme, slik at mitt røde norske pass ser lilla og ukrainsk ut. Men det funker dårlig kombinert med min elendige russisk. Men ”alt skal bli bedre”, som Jiola Timashenka sier så fint på plakaten. Jeg vet forresten også at jeg bør ha med meg pass overalt jeg går. Men ingen har sagt noe om at jeg må ha det med overalt jeg løper.. Eller svever… Jeg vet også at Jiola Timashenka kunne vært president dersom jeg hadde ofret mine 2.50 grievna på den passlommen forrige gang jeg var her.

Men nok om det. Jeg tok nattoget til Donetsk i natt. Det har jeg faktisk gjort to ganger før, men ikke alene. Jeg rakk ikke å ta opp det Ukrainsk-kamuflerte passet mitt, før mine nye bekjentskaper i kupeen, som jeg nesten totalt ufrivillig hadde ervervet, var langt inne i fotomappa på mobilen min med bilder fra mitt eksotiske hjemland, som består av bilder lillesøstera mi har tatt, for det meste av seg selv. Jeg har ikke så enormt behov for å prate om gamlelandet, men det finnes øyeblikk hvor jeg skulle overbetalt en korrupt ukrainsk tryllekunstner for å trylle meg inn foran peisen og leverposteien hos bestemor.

På nattog i Ukraina selger de alkohol. For et skittent land. Stenge folk inne i et fengsel av regler, for så å gi fri tilgang til alkohol for å få de til å holde kjeft. Kvalmt! Spørsmålene fra de litt i overkant joviale utartet seg noe mindre jovialt utover natta. Men takk Gud at jeg fikk SOVE! Og at sengene i kupeen var alt for små til voldtekt. Er man innstilt på en god tur, så får ingen ta den ifra deg. Ikke engang sitater som ”Russia can fuck the whole world!” Jeg vet at ingenting skal røre meg når jeg er ute å gjør gode gjerninger. Det sa Boas til Rut i Ruts bok. Det sa broren min til meg da jeg var her sist. Det sier Gud til meg. Ingen våger. Og ingen tunge fulle skumlinger klarer å fange en lilla, grønn og oransje sommerfugl.