Kristina

Kristina ble overlykkelig da hun åpnet ”High school-musikal” matboksen lillesøsteren min hadde stappet med leker og smykker og hårspenner! Hun har ikke gått et sekund uten hårpynten det siste døgnet. Og har heller ikke gått mange meterne unna matboksen. Det er så gøy å gi.

Nesten like gøy som å få! Jeg har fått mitt eget rom på senteret! Nesten ikke til å tro! Jeg kan låse døren, slippe å dele rom med folk som skal utforske deg og trykke på deg heletiden med konstant gjennomstrømning av folk. Bedre gave kunne jeg ikke fått. Det er liksom det eneste som jeg har.. Kanskje ikke vært bekymret over, men littegranne ”betenkt” over.

Men det er vanskelig å si nei til lille Kristina når hun kommer og vil etellerannet. Er det så rart? Jenta er fire år og utrolig vakker. Hun har ikke lenger noen lekevenner på sin alder, siden ”Nastia” sin mor, Liera bestemte seg for å fortsette livet på egenhånd, og tok med seg døtrene Anastasia og Evelina til en annen by. Selv om hun er en snill og dyktig storesøster for alle bebiene, forstår jeg at det kan bli ensomt.

Så har jeg i grunn fått kall fra oven til å sette av noen minutter til Kristina hver dag. Hun er en utrolig rolig jente. Hun elsker å tegne. Sitte på fanget mitt og spille gitar. Og ordne håret mitt. Hun er veldig nøye, tydelig kvalitetssøkende. Men samtidig ufattelig kreativ. Har jeg 8 hårstrikker, så bruker hun garantert alle. På forskjellige måter. Hun blir stolt når jeg går med frisyren og ikke fjerner strikkene umiddelbart. Men slike aktiviteter gjør litt vondt, så her kan grensesettingen få sin anledning. Når jeg blir litt flinkere på russisk, vil jeg også lese bøker for henne.