I dag er filterkrana tett. Det er irriterende. Jeg vil lære meg hvordan man fikser den. Jeg vet det er mannfolkarbeide, men det hjelper ikke.

Ellers er det scrapbooking som har stått på tapetet denne uka. Lille Hanne-Mari har flydd Donetsk rundt etter materialer.. Som var svært vanskelig å fremskaffe. Hva skal man med pene ark liksom i en stygg by. Jo da, jeg forstår hva de mener.. Jeg synes ikke det er så pent her jeg heller. Men når jeg tenker meg om, er ikke Lillestrøm spesielt bedre, med tanke på at jeg er en skapning født ovenfra. Himmelen er stedet tiltenkt for meg. Der er det gater av gull. Så da blir utgangspunktet litt annerledes. Jeg er rett og slett for god for denne verden uansett hvor jeg befinner meg.

Så da gjelder det å gjøre det beste ut av det. Heldigvis fikk jeg låne Magnes printer. Og ved hjelp av digitalkamera og photoshop var det ikke så allerværst det vi fikk snekret sammen. Jentene ble lykkelige over å få sitt eget fotoalbum, og har arbeidet engasjert med fotoalbumene. De er talentfulle, spesielt Alina. Hun er veldig dyktig til å klippe russiske snøkrystaller. Jeg har brukt store deler av uka på å lære meg det samme, men Alina sine "ruler" fremdeles, for å si det slik.

Alina er mamma til to bittesmå bebier. Da hun lå på fødestuen for en måned siden, ville barneværnet i Poltava egentlig frata henne barna. Hennes eldste datter, Anya på halvannet bodde da hos sin alkoholiserte bestemor.

Men heldigvis, fikk de komme hit til senteret alle tre! Og forrige fredag ankom vesle Anya sammen med vår administrator Lena, som hadde vært i Poltava og ordnet de nødvendige papirene. Gud er GOD!

Anya er fantastisk! Hun lærer ord hele tiden. Jeg har lært henne å si "hår" og "glidelås", i håp om å en gang få noen joviale norske samtaleparnere. 

15.2.10

Nika

I dag skjedde det litt mye på en gang. Nrk Østfold ringte og ville gjøre et intervju med meg angående valget i Ukraina, arbeidet på senteret, min tilstand i Ukraina som trygg trøgsting. Og det var svært hyggelig.

Samtidig begynte Dasha å føde.

Dasha var den siste jenta som kom til senteret sammen med sin datter Nika.. De tre siste dagene har hun hatt på seg en grønn t-skjorte med innskriften ”Jeg var med på 58 grader nord –Søgne sparebank.” Dasha, og Nika, eller Darina og Veranika, som de egentlig heter, kom hit direkte fra gaten, i en forstad til Donetsk. Plukket opp av en lokal menighet. Å bo på gaten med et barn er en ting. En annen ting er å bo på gaten høygravid, og ikke vite hvor mange måneder en er på vei.

Nå er Dasha på sykehuset og skal være der til hun føder lille Victoria. Vi fikk telefon om at barnet ikke pustet.. Vi bad. Nå går det visst bra. Slava Bog!

Nika er her. De andre jentene og arbeiderne på senteret er flinke til å ta seg av henne. Hun er så vakker. Men hun har så triste øyne. Nesten så jeg gråter når jeg ser henne. 

Fremkomst

Er man i et nytt land, er det viktig å lære språk. Der er jeg i rute.

En annen ting som er viktig i et nytt land, er å lære seg fremkommelighet. Der er jeg ikke i rute. Trikkene skrangler g bussene er trange. Og jeg er redd. Ikke fordi det er mafia her, men fordi Donetsk er tidligere Sovjetisk, og alle plasser ser like ut. Jeg kan gjenkjenne det sølete markedet og den skumle fabrikken. Tenk hvordan frykt for å rote seg bort kan få en så skummel fabrikk til å se familiær ut. Ja, tenk at nattemørket kan få en skummel fabrikk til å gjøre deg glad bare fordi den lyser. Tenk litt på det. 

Kristina

Kristina ble overlykkelig da hun åpnet ”High school-musikal” matboksen lillesøsteren min hadde stappet med leker og smykker og hårspenner! Hun har ikke gått et sekund uten hårpynten det siste døgnet. Og har heller ikke gått mange meterne unna matboksen. Det er så gøy å gi.

Nesten like gøy som å få! Jeg har fått mitt eget rom på senteret! Nesten ikke til å tro! Jeg kan låse døren, slippe å dele rom med folk som skal utforske deg og trykke på deg heletiden med konstant gjennomstrømning av folk. Bedre gave kunne jeg ikke fått. Det er liksom det eneste som jeg har.. Kanskje ikke vært bekymret over, men littegranne ”betenkt” over.

Men det er vanskelig å si nei til lille Kristina når hun kommer og vil etellerannet. Er det så rart? Jenta er fire år og utrolig vakker. Hun har ikke lenger noen lekevenner på sin alder, siden ”Nastia” sin mor, Liera bestemte seg for å fortsette livet på egenhånd, og tok med seg døtrene Anastasia og Evelina til en annen by. Selv om hun er en snill og dyktig storesøster for alle bebiene, forstår jeg at det kan bli ensomt.

Så har jeg i grunn fått kall fra oven til å sette av noen minutter til Kristina hver dag. Hun er en utrolig rolig jente. Hun elsker å tegne. Sitte på fanget mitt og spille gitar. Og ordne håret mitt. Hun er veldig nøye, tydelig kvalitetssøkende. Men samtidig ufattelig kreativ. Har jeg 8 hårstrikker, så bruker hun garantert alle. På forskjellige måter. Hun blir stolt når jeg går med frisyren og ikke fjerner strikkene umiddelbart. Men slike aktiviteter gjør litt vondt, så her kan grensesettingen få sin anledning. Når jeg blir litt flinkere på russisk, vil jeg også lese bøker for henne. 

Sommerfugl

Det er ikke mange ukrainere som har reist utenfor landet sitt. Tenk, ikke engang til nabolandene.. I dette landet tyr man til kontroll og regler for å holde folk inne i brakka si. Ikke lokkesanger og tente lys som pensjon og sykelønnsordninger. Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg tenker på de mangfoldige søndagsturene vi kjører til Tøcksfors for å skaffe billig flesk.

Og jeg, som den muntre sommerfuglen jeg er, svever likevel inn i det for tiden grå stivfrossne Ukraina. Jeg enser ikke engang det kraftige jerngitteret idet jeg svever igjennom i mine lekende farger. Hopper og svever litt rundt. Forstår etter hvert at jeg er fremmed. Jeg forstår det når folk begynner å trykke på meg som om jeg var et nyoppfunnet leketøy. Liker det ikke. Jeg prøver å kamuflere meg med at jeg har skaffet meg en sånn Ukrainsk pass-lomme, slik at mitt røde norske pass ser lilla og ukrainsk ut. Men det funker dårlig kombinert med min elendige russisk. Men ”alt skal bli bedre”, som Jiola Timashenka sier så fint på plakaten. Jeg vet forresten også at jeg bør ha med meg pass overalt jeg går. Men ingen har sagt noe om at jeg må ha det med overalt jeg løper.. Eller svever… Jeg vet også at Jiola Timashenka kunne vært president dersom jeg hadde ofret mine 2.50 grievna på den passlommen forrige gang jeg var her.

Men nok om det. Jeg tok nattoget til Donetsk i natt. Det har jeg faktisk gjort to ganger før, men ikke alene. Jeg rakk ikke å ta opp det Ukrainsk-kamuflerte passet mitt, før mine nye bekjentskaper i kupeen, som jeg nesten totalt ufrivillig hadde ervervet, var langt inne i fotomappa på mobilen min med bilder fra mitt eksotiske hjemland, som består av bilder lillesøstera mi har tatt, for det meste av seg selv. Jeg har ikke så enormt behov for å prate om gamlelandet, men det finnes øyeblikk hvor jeg skulle overbetalt en korrupt ukrainsk tryllekunstner for å trylle meg inn foran peisen og leverposteien hos bestemor.

På nattog i Ukraina selger de alkohol. For et skittent land. Stenge folk inne i et fengsel av regler, for så å gi fri tilgang til alkohol for å få de til å holde kjeft. Kvalmt! Spørsmålene fra de litt i overkant joviale utartet seg noe mindre jovialt utover natta. Men takk Gud at jeg fikk SOVE! Og at sengene i kupeen var alt for små til voldtekt. Er man innstilt på en god tur, så får ingen ta den ifra deg. Ikke engang sitater som ”Russia can fuck the whole world!” Jeg vet at ingenting skal røre meg når jeg er ute å gjør gode gjerninger. Det sa Boas til Rut i Ruts bok. Det sa broren min til meg da jeg var her sist. Det sier Gud til meg. Ingen våger. Og ingen tunge fulle skumlinger klarer å fange en lilla, grønn og oransje sommerfugl.

сматрить!

Let's make some difference!

KIEV 2!

Today I've been in 3 different countries. I've spoken in four different languages. I like very much that I can talk sweedish in Finland!

I love traveling, especially when having about two and a halv hour for transfering flights somewhere you can drink a cup of white mocca and write about all the funny people you see and all the sounds you hear.

Coming back to Kiev is like coming home. Eventhough I've only spent 10 days of my life here before. This people in Teen Challenge are amazing!

I've discovered that there's only two different types of christians in the world. Those who only think about themselves, and those who think about others as well. People in Kiev are safely rootet and grounded in type 2.

Election in Ukraine is finished now. Newspapers are warning about demonstrations. As I see, most people don't care. Living in a country filled with corruptions and disappiontments, doesnt make people very passionated.

But GOD loves Ukraine! I KNOW he has a GREAT plan for this country!

Jesus diciples were also very dissapointed and desillutionated after Jesus had went back. They had no passion at all! They didn't demonstrate in streets for or against anything. They were EMPHTY!

But when the day of pentacost came to pass, the day GOD himself had decided to POUR OUT HIS SPIRIT, their life got CHANGED! Their life was FILLED. Suddenly, their emphty eyes were shining. They had a home, and a purpose.. And they were never ever the same again!

TC Ukraine

FINLAND!

Nå er jeg er i Finland og besöker Minna, min kjäre veninne. Hun har nettopp avsluttet en liten Norgesferie. Og nå besöker jeg henne för det bärer av gårde til Ukraina på mandag. I forrigårs besökte hun bestemoren min og fikk möte Anne, min barndomsveninne. Igår spiste hun frokost med foreldrene mine klokken 9. Klokken 23 satt vi og spiste kveldsmat med foreldrene hennes, i et annet land som jeg aldri har satt mine fötter. Bare mottat telefonsignaler fra engang jeg kjörte båt til Latvia.

Foreldrene til Minna er så söte! Moren hennes likner min. Hun liker å gjöre det koselig og gi gode varme klemmer. Minnas pappa er interessert i Natur og historie sånn som pappan min. Idag har Minna värt hos tannlegen mens jeg har sittet på et ventevärelse, lyttet til musikk, lest blader og sett på söte folk. Jeg har funnet ut at alle finske folk har litt öyne som mummitroll. Og neser som lille My.

Nå skal vi se på kunst i Lappinlahti, og når vi får lyst på kaffe skal vi besöke bestemoren hennes.