Når hun ser

Ensom og aleine,

usikker og redd. 

Vil jo være sammen,

men jager bort sin venn.

Følelsene maler 

det ingen ord kan si

både kunst eller hærværk, 

og rein fantasi

som hjertet skjuler bak en vegg av gull

selv om hun smiler

er hennes øynene åpne hull 

Til et bilde malt på veggen av noe hun har sett

Så når hun ser kan hun ikke se det andre øyne ser. 

at der et sted så er det èn som syns at hun er bra å være med.

som ikke syns at det gjør noe om hun ikke får det til 

men blir glad av det hun kan og det hun vil.

Hvorfor ingen smiler

og gir henne favør?

Er det hennes klær 

eller svingene humør?

Tankekraften jobber

leter etter svar 

på dårlige spørsmål 

som bare ingen ende tar.

Det er vondt å vær aleine.

Vondt å være i gjeng.

Bildet som har satt seg 

blir bekreftet av de som som går

og sprer frø av tvil i hennes gamle sår.

Så når hun ser kan hun ikke se det andre øyne ser. 

at der et sted så er det fler som ser på hun som regnet med.

Selv når hun er helt på plass og når hun er har gått seg vill

Hun er fargebit i deres puslespill.

Hvem kan ta det stygge bildet vekk?

Hvem kan helbrede gammel skrekk?

Se på henne med liv og glede

og male over gammel vrede?

Hvem kan male hennes bilde nytt?

Hvem kan fjerne menneskefrykt?

Hvem kan være helt til stede

så hun tilslutt forstår at

Når hun ser kan hun faktisk se det andre øyne ser,

at overalt er hun er skatt av gull klar som soloppgang.

Selv når hun er svak og nede og når hun holder seg sterk

er hun kronjuvel på mesterns skaperverk!