..og finne ut at jeg er neeeeesten likebrun som henne;)
<3 p="">
(foto: Vera Leigh Lasam Bergtun)
mandag, juli 29, 2013
Siste feriebilde
Når det tar TI timer å reise kollektivt fra Kristiansand til Trøgstad er det utrooolig digg å chille på operataket med Vera!
søndag, juli 28, 2013
Bloggeglede!
Sommeren er nice. Det ble mye bedre enn jeg trodde. Helt ærlig trodde jeg at jeg skulle klikke av kjedsomhet.
Men det har vært ganske bra faktisk. Jeg tror ofte at jeg ikke har venner.
Det er feil.
Heldigvis.
Og jeg kan alltid få flere venner også!
Har valgt noe så originalt som å sommerjobbe på dagsenteret i Trøgstad.
Det er greit. Begynner nesten å like å stelle og mate og gå tur med folk. Makulering er kjedelig. Særlig når jeg ikke får lovå lage detektivfilm at alt det skumle materialet vi makulerer.
Hver torsdag er det sangstund. Jeg elsker å synge og spille.
Da kan jeg bare gi alt jeg har på en gang og trenger ikke å skamme meg over noe. Og på Dagsenteret i Trøgstad trenger man ihvertfall ikke ha komplekser. Det er digg. Kanskje jeg burde hatt komplekser? Åh -jeg hater komplekser! Akkuratt som man skal gå å studere grus&singel bare fordi man ikke spratt rett fra puberteten og inn i formene som noen mote-homser i Paris har definert.
Nei, takk Jesus at jeg kan ha privilegiet å gi det jeg har fått uten komplekser! I går og i forrigårs fikk jeg synge på B-city, nattcafeen Betania i Kristiansand har starta i sentrum for å elske folk som fester. Ble endel jamming sammmen med andre herlige folk. Digga å spille sommerfuggel i vinterland med Martea, som sommerjobber med å spille på gamlehjem. Med Heidi som synger bare herlig.. Og to russiske jenter (som ho ene har vært med i mgp!!:) Og noen flere og:) Havner ofte langt nedi dagsenter-reportoaret -fordi det er så utrolig herlig å synge optimist. Funnet ut at det er lett å underholde folk. Det er bare å synge simple bygdesanger jeg har lært meg mer eller mindre ufrivillig. Men musikk trenger substans, ikke bare øl, berusende ord, sommer& sol.. Jeg elsker å synge "Forever Young" av Bob Dylan -for den handler om det folk trenger -kjærlighet -som ikke bare er forelskelse og chills, men den perfekte kjærligheten, kjærligheten fra Pappa-Gud!!
Er ikke vant med å få så masse oppmerksomhet når jeg synger egentlig. På Ansgar i år har jeg ikke blitt lagt spesielt merke til med musikken, så det er nesten så jeg har sugd til meg komplimenter som en halvvissen basilikum suger vann. Men så sa Gud til meg at sånn oppmerksomhet er som godteri man må nekte å spise. Det er ikke sunnt selv om det er søtt.
Søtt ja. Har faktisk tatt pause fra all trenings i sommer. Bare sykla, og jogga litt. Neste år vil jeg holde meg i form med å gjøre noe jeg liker. Sykling og dansing kanskje. For det blir jeg glad av -ikke bare fiksert på utseende og mat og vekt. Jeg har en kropp som funker og ser helt ok ut og det er jeg så utrooooolig takknemlig for! Så kan heller fokusere på å bruke den til Guds ære -han som har skapt den.
Været i Sommer har vært best! Søstern har aldri opplevd Byglandsfjord i så perfekt vær noengang -vi har holdt varmerekorden 3 dager ellernoe.
Nå regner det -og ferien er slutt. Helt greit. Da kan jeg sitte inne å lage ting på verkstedet mitt de siste ukene før skolen starter.
Shalom!
tirsdag, juli 09, 2013
Ikke dra i livstråden din!
Jeg leste noe fint i en bok idag som fikk meg til å våkne. Et utdrag fra en historie fra "the book of virtues" av William J Bernett -The Magic Thread -Den magiske tråden.
Peter er en vanlig, frisk og rask -men noe utålmodig gutt. Han bruker mye av livet sitt på å drømme og planlegge fremtiden. En dag mens han vandrer i skogen, møter han en gammel, litt merkelig kone som gir han en meget fristende mulighet; -muligheten til å hoppe over livets kjedelige og dagligdagse øyeblikk. Hun gir Peter en sølvball som det stikker en tynn gulltråd igjennom. "Dette er livstråden din" forklarer hun. "Dersom du ikke rører den, vil tiden passere normalt. Men om du ønsker at tiden skal gå fortere, kan du ved å rykke forsiktig i tråden få en time til å passere like raskt som et sekund. Men jeg advarer deg; med det samme tråden er dratt ut, kan den ikke bli puttet inn igjen!"
Denne magiske tråden syntes å være løsningen på alle Peters problemer, det han alltid hadde ønsket seg. Han griper ballen og løper hjem.
Allerede på skolen neste morgen ser Peter sin første mulighet til å ta ibruk ballen. Timen er kjedelig, og læreren bebreider Peter for hans labre konsentrasjonsevne. Peter drar forsiktig i tråden og vips! Timen er slutt og Peter kan gå hjem. Så lett livet plutselig syntes å bli! Fra nå av begynner Peter å trekke litt i tråden hver dag.
Men snart begynner Peter også å ta ibruk tråden til å haste gjennom større perioder i livet. Hvorfor ikke dra til litt ekstra og bli ferdig med hele skolen? Han rykker i tråden -og finner seg selv som lærling i et firma. Og når han endelig har funnet kvinnen i sitt liv, hvorfor sløse bort tid med å være forlovet, når man kan hoppe rett til bryllupsnatta?
Gjennom hele livet lever Peter på denne måten. Han bruker den magiske tråden til å hoppe over livets ubehag, når det er tungt, når ungen skriker om natta, i trange økonomi-tider, når han vil ha barna til å klare seg selv.
Men desverre oppdager Peter ved livets slutt somheten i sin eksistens. Ved å tillate utålmodighet og misnøye herredømme i livet sitt, har han gått glipp av livets rikeste øyeblikk og minner. Idet han forstår at det eneste han har å se fram til er en grav innser han hvor tåpelig det var å ta ibruk den magiske tråden.
Forfatteren oppsummerer historien følgende; "Altfor ofte vil folk ha ting med en gang. Det ironiske med deres utålmodighet er er at det bare er ved å lære å vente, og være villige til å akseptere både det gode og onde at vi oppnår det som har ekte verdi.
(Jeg leste historien i en bok jeg fikk av Sherre Ann, ei veninne jeg har fått i år -"I kissed dating goodbye" av Joshua Harris.)
Historien fikk meg til å tenke på at jeg også hater å vente. Venting på jobben, lange bussturer, lange ferier, treige selskaper, kassakøer.. Jeg vet av meg selv at jeg ofte leter febrilsk om meg etter "sølvtråden" å trekke i. Det kan være mat, noe å fikle med, folk, tv, radio, ukeblader, og ikkeminst -alle appene, fb, insta osv på min iphone 5. Det handler ikke om at alt disse tingene er fæle og at vi må kvitte oss med de, men om å (noe så klisjeaktig og populært som å) være tilstede i øyeblikkene!
Livet har mange hull vi ønsker å tette, tomrom vi vil fylle. Da jeg begynte å gå med Gud fylte han et tomrom i hjertet mitt. Jesus er igår-idag-til evig tid. HAN er der -med oss -og vil fylle hvert øyeblikk!
Livet er ikke en jakt etter gode følelser og pene instagrammer. Vi er skapt for en hensikt høyere enn oss selv -KJENNE Guds vilje, SE Jesus, HØRE den Hellige Ånd og VÆRE vitner om det vi har sett og hørt -apg 22,14-15. Dette er meningen med livet mitt. Det inneholder herlige øyeblikk med helbredelser, chills og åpenbaring, men også venting.
Disse kjedelige øyeblikkene er skapt av Gud -Han som har flere tanker om deg enn det er sandkorn! (salme 139).
Mamma ringte nettop og bad meg å vanne plantene. Hun har masse plante!! Jeg ropte "Ja" inni telefonrøret, men dekninga var dårlig, så mamma fortsatte å mase om at jeg skulle vanne planter. Så var det egentlig søstern min som ringte, men jeg hørte bare mamma.. Jeg begynte selvsagt å irritere meg over alle de tusen pelargoniane og orkideene som mamma har gitt husrom og hjerterom i stua -uten å ha en eneste blomst på seg. Men da jeg tok meg selv i å kjede meg og ergre og irritere meg, rettet jeg en bønn i takk til min Himmelske Far. Og idet jeg begynte å takke for at han hadde skapt alle blomstene, skimtet jeg ut av øverste vinduet bak sofaen med alle glasstingene mamma samler på, og fikk velsignelsen av å se den vakreste rødeste solnedgangen jeg har sett på lenge -speile seg i mammas uendelige samling av glass og blomster. Akkurat som om min lille snuoprasjon mot Herrens ansikt ble møtt med et stort Himmelsk KYSS.
Jeg tenker på et bibelvers i forkynneren 12, 6;
TENK på din skaper FØR sølvsnoren slites..:)
Det er utrolig viktig.
Ikke trekk i tråden og la utålmodighet og kjedsomhet hindre deg i å tenke på din skaper.
Gud! Jeg vil ikke spole over et eneste minutt, men ha ALT du har for meg:)
I Jesu navn -
Amen!
<3>
Peter er en vanlig, frisk og rask -men noe utålmodig gutt. Han bruker mye av livet sitt på å drømme og planlegge fremtiden. En dag mens han vandrer i skogen, møter han en gammel, litt merkelig kone som gir han en meget fristende mulighet; -muligheten til å hoppe over livets kjedelige og dagligdagse øyeblikk. Hun gir Peter en sølvball som det stikker en tynn gulltråd igjennom. "Dette er livstråden din" forklarer hun. "Dersom du ikke rører den, vil tiden passere normalt. Men om du ønsker at tiden skal gå fortere, kan du ved å rykke forsiktig i tråden få en time til å passere like raskt som et sekund. Men jeg advarer deg; med det samme tråden er dratt ut, kan den ikke bli puttet inn igjen!"
Denne magiske tråden syntes å være løsningen på alle Peters problemer, det han alltid hadde ønsket seg. Han griper ballen og løper hjem.
Allerede på skolen neste morgen ser Peter sin første mulighet til å ta ibruk ballen. Timen er kjedelig, og læreren bebreider Peter for hans labre konsentrasjonsevne. Peter drar forsiktig i tråden og vips! Timen er slutt og Peter kan gå hjem. Så lett livet plutselig syntes å bli! Fra nå av begynner Peter å trekke litt i tråden hver dag.
Men snart begynner Peter også å ta ibruk tråden til å haste gjennom større perioder i livet. Hvorfor ikke dra til litt ekstra og bli ferdig med hele skolen? Han rykker i tråden -og finner seg selv som lærling i et firma. Og når han endelig har funnet kvinnen i sitt liv, hvorfor sløse bort tid med å være forlovet, når man kan hoppe rett til bryllupsnatta?
Gjennom hele livet lever Peter på denne måten. Han bruker den magiske tråden til å hoppe over livets ubehag, når det er tungt, når ungen skriker om natta, i trange økonomi-tider, når han vil ha barna til å klare seg selv.
Men desverre oppdager Peter ved livets slutt somheten i sin eksistens. Ved å tillate utålmodighet og misnøye herredømme i livet sitt, har han gått glipp av livets rikeste øyeblikk og minner. Idet han forstår at det eneste han har å se fram til er en grav innser han hvor tåpelig det var å ta ibruk den magiske tråden.
Forfatteren oppsummerer historien følgende; "Altfor ofte vil folk ha ting med en gang. Det ironiske med deres utålmodighet er er at det bare er ved å lære å vente, og være villige til å akseptere både det gode og onde at vi oppnår det som har ekte verdi.
(Jeg leste historien i en bok jeg fikk av Sherre Ann, ei veninne jeg har fått i år -"I kissed dating goodbye" av Joshua Harris.)
Historien fikk meg til å tenke på at jeg også hater å vente. Venting på jobben, lange bussturer, lange ferier, treige selskaper, kassakøer.. Jeg vet av meg selv at jeg ofte leter febrilsk om meg etter "sølvtråden" å trekke i. Det kan være mat, noe å fikle med, folk, tv, radio, ukeblader, og ikkeminst -alle appene, fb, insta osv på min iphone 5. Det handler ikke om at alt disse tingene er fæle og at vi må kvitte oss med de, men om å (noe så klisjeaktig og populært som å) være tilstede i øyeblikkene!
Livet har mange hull vi ønsker å tette, tomrom vi vil fylle. Da jeg begynte å gå med Gud fylte han et tomrom i hjertet mitt. Jesus er igår-idag-til evig tid. HAN er der -med oss -og vil fylle hvert øyeblikk!
Livet er ikke en jakt etter gode følelser og pene instagrammer. Vi er skapt for en hensikt høyere enn oss selv -KJENNE Guds vilje, SE Jesus, HØRE den Hellige Ånd og VÆRE vitner om det vi har sett og hørt -apg 22,14-15. Dette er meningen med livet mitt. Det inneholder herlige øyeblikk med helbredelser, chills og åpenbaring, men også venting.
Disse kjedelige øyeblikkene er skapt av Gud -Han som har flere tanker om deg enn det er sandkorn! (salme 139).
Mamma ringte nettop og bad meg å vanne plantene. Hun har masse plante!! Jeg ropte "Ja" inni telefonrøret, men dekninga var dårlig, så mamma fortsatte å mase om at jeg skulle vanne planter. Så var det egentlig søstern min som ringte, men jeg hørte bare mamma.. Jeg begynte selvsagt å irritere meg over alle de tusen pelargoniane og orkideene som mamma har gitt husrom og hjerterom i stua -uten å ha en eneste blomst på seg. Men da jeg tok meg selv i å kjede meg og ergre og irritere meg, rettet jeg en bønn i takk til min Himmelske Far. Og idet jeg begynte å takke for at han hadde skapt alle blomstene, skimtet jeg ut av øverste vinduet bak sofaen med alle glasstingene mamma samler på, og fikk velsignelsen av å se den vakreste rødeste solnedgangen jeg har sett på lenge -speile seg i mammas uendelige samling av glass og blomster. Akkurat som om min lille snuoprasjon mot Herrens ansikt ble møtt med et stort Himmelsk KYSS.
Jeg tenker på et bibelvers i forkynneren 12, 6;
TENK på din skaper FØR sølvsnoren slites..:)
Det er utrolig viktig.
Ikke trekk i tråden og la utålmodighet og kjedsomhet hindre deg i å tenke på din skaper.
Gud! Jeg vil ikke spole over et eneste minutt, men ha ALT du har for meg:)
I Jesu navn -
Amen!
<3>
Abonner på:
Innlegg (Atom)