Sommerfugl II

Engang var jeg en larve. Så ble jeg en puppe.

Men heldigvis, en vakker dag fikk jeg komme ut av puppen. Jeg fikk forlate dette mørke, tunge, illeluktende som holdt meg fanget. Nå er den råtnet bort uten meg.

Jeg har fått et nytt liv. Jeg er fri. Jeg har vinger som jeg kan fly med. Igjennom jerngitter og over bronsebommer. Rører noen meg, blir jeg ikke skadet. Det er jeg for enkel til. Skyter noen etter meg, treffer de med aldri. Jeg er beskyttet av loven om aerodymamis.

Hva gjør jeg her? Jeg har ingen egen agenda- Det er jeg for lett til. Jeg kan bare fly dit vinden fører meg.

Jeg har ingen stemme. Likevel kan jeg tale.

Fordi Han som satte meg fri fra puppen og gav meg vinger, gav meg også vakre vinger. Fargerike vinger.

På russisk er ordet for farger og lys det samme. Derfor vil jeg være her hvor fargene mine også lyser.

Hva grunn har jeg til å gjemme meg? Eller hvorfor skulle jeg holde fargene mine for meg selv? Når jeg kan fly..

Ned på jorden. Løfte vingene mine idet vinden løfter meg opp mot himmelen igjen.

Og da får menneskene nede på bakken øye på meg. Babushkaene og djevuskaene. Kvinnene, mennene og de små barna…

Og når de ser meg, ser også Himmelen.