mandag, februar 04, 2008

Talentet

Alle veit hvordan det er med ting en liker å gjøre. Talenter kalles det visst. Man trives med talentet. Som en leke.. Som en venn. Et element man kan bruke til å kryddre både sin egen og andres hverdag. Talentet er gitt av pappa.


Etter en tid får man høre at man er flink med talentet. "Stå på!" Så er det noe som heter "talentkonkurranse." Man vinner.. Vinner igjen.. Blir proff.. Så blir det litt slitsomt å være proff, at man drøyer litt med ting.. Så dropper man ut litt.. Får dårlig samvittighet.. Glemmer hva talentet egentlig var. Et element til glede.. Hjerte og trivsel, ikke verdensmesterskap, analyse og kondisjonstrening..


Så graver man sitt lille talent ned i jorda. Hvorfor jorda egentlig? Kanskje fordi jord er det så mye av. Man slipper å tenke.. Innvolvere.. Kan bare glemme. For en liten stund i allefall.


Og hva skjer med talentet mens det ligger nedgravd i jorda av fordømmelse og utilstreklighet igrunnen?


Vi frykter alltid det værste. Larver.. Levende sprellende larver av tunger som forteller om sprellende vesner som har tatt din plass.. Her er det ikke plass til deg!


Saksedyr.. Åh! Jeg husker hvordan saksedyrene kom kravlende fram da jeg som tolvåring uttrykte i et hjertesukk hvor utrolig skjeldent jeg ønska å måke ut av kaninburene.. Saksedyr som biter.. Glefser.. "Hvor har du vært, din tulling?" Aner du ikke hvilken prosess av død og fordervelse ditt fravær har bidratt til? Forferdelige saker!


Eller bakterier.. Bakterier som tærer byttet. River det ifra hverandre. Du frykter å grave opp talentet og finne det i små ubruklige rester. Oppsmuldret. Ikke verdt ett rødt øre. Knust...


Dette er det vi frykter. Men hva er egentlig sannheten? Kan man risikere å finne larver, saksedyr og bakterier? Uten tvil! Men forteller de sannheten?


Sannheten at talentet ligger der like helt. "For Gud angrer ikke på sine nådegaver og utvelgelser.." Det er i stand.. Like helt.. "For HAN er den som har dyktiggjort oss.." Og "Han vender alle ting til det gode.."


Jeg husker hvordan jeg ubevisst gravde ned ting i sandkassa da jeg var liten. Sommer og vinter og sommer igjen.. Og jeg gravde i sandkassa på ny, og fant både lekebiler og spader jeg kjente igjen og gledet meg over.. Larvene, saksedyrene og bakteriene måtte vaskes vekk. Vises sin plass.


Hvorfor gravde vi ned talentet i det heletatt? Kanskje vi trodde at Far var en hard Far... En religiøs Far som verdsetter at barnas lydighet framfor deres lek og glede.. Som ikke gir barn leker, men pengemaskiner til sin egen ære.. Fremfor å la barna utvikle seg i en spontan glede og lek som trygge elskede barn.


Så nå graver jeg opp denne bloggen på nytt. Mitt lille talent som ikke har sammenheng med talentkonkurranse. Som er til lek og glede for meg selv.. Og de som måtte finne på å dumpe innom.


Konsept og sjanger? Konsept Hanne-Mari skriver ting. Rett fra levvra.. Til hvem da? De som gidder å lese. Så får man mene hva man vil. Tolke ting som man vil. Jeg gidder ikke å skrive blogg med undertone av prestasjonsangst for å bli verdensmester. Men for å le og leke:)


Ingen kommentarer: