Pappa og jeg

har holdt på med å fikse opp gullsmedverksted i kjelleren til bestemor denne uka. Mye jobb.. For det meste gjort av min altforsnille og herlige pappa. Men du verden hva vi fikk til! Jeg gleder meg til å få inn resten av verktøyet og ta fatt på de gamle kunstene jeg nesten ikke har rørt siden juni ifjor! Det er helt utrolig hvordan inspirasjonen er her likesterkt som da jeg gikk på gullsmedlinja. Kanskje fordi min inspirasjon er en person som heter Jesus Kristus...

Tenkt på det? At hvis du skal lete etter et svar... Og leter alle andre plasser enn i Jesus, så roter man seg bort! Men hvis man leter etter Jesus.. Så finner man svar på alt!

En påstand som trenger dypere forklaring selvsagt. Forklaring kommer. Test ut påstanden så lenge da!

Fredag hadde jeg besøk av Karen mens jeg satt på verkstedet mitt. Hehe! Jeg kan kalle det MITT verksted! Karen sa at det absolutt ikke var uvant å sitte å prate mens jeg triksa med småplukk selv om hun aldri hadde sett meg arbeide med gullsmedligheter før.

Idag våknet jeg med litt vondt i halsen og store mandler. Det er faktisk sannt! Jeg har ikke vært syk siden snørr-tårer og neseblod dagene etter lappestrykinga i sommer! Det er sikkert fordi jeg er så glad heletiden. Og glede forløser endorfiner som gir god helse. Hehe.

Salme 103: Han som tilgir ALLE mine synder og helbreder ALLE mine SYKDOMMER! Idag godtok jeg ikke sykdommen. Enkelt og greit. Skal det være værre enn som så?:)

Tenk at Gud elsker meg... Like høyt som han elsker Jesus! Gud og jeg. Jeg og Gud... Jeg og Gud har hatt en utrolig fin dag! Sola strålte vårvarme. Nitelva fløt fri for is. Blå.

Så gikk jeg rett inn i armene på Ann Kristin Torsøe da jeg ankom Lillestrøm stasjon på vei til Citykirken. Nydelige herlige Ann Kristin! Henne møter jeg ikke tilfeldig. Gud er god. Toget jeg hadde planlagt å ta gikk ikke. Det visste ikke jeg, men det visste Gud. Så da fikk jeg en halvtimes kaffe med fantastiske gode Ann Kristin:)

Talentet

Alle veit hvordan det er med ting en liker å gjøre. Talenter kalles det visst. Man trives med talentet. Som en leke.. Som en venn. Et element man kan bruke til å kryddre både sin egen og andres hverdag. Talentet er gitt av pappa.

Etter en tid får man høre at man er flink med talentet. "Stå på!" Så er det noe som heter "talentkonkurranse." Man vinner.. Vinner igjen.. Blir proff.. Så blir det litt slitsomt å være proff, at man drøyer litt med ting.. Så dropper man ut litt.. Får dårlig samvittighet.. Glemmer hva talentet egentlig var. Et element til glede.. Hjerte og trivsel, ikke verdensmesterskap, analyse og kondisjonstrening..

Så graver man sitt lille talent ned i jorda. Hvorfor jorda egentlig? Kanskje fordi jord er det så mye av. Man slipper å tenke.. Innvolvere.. Kan bare glemme. For en liten stund i allefall.

Og hva skjer med talentet mens det ligger nedgravd i jorda av fordømmelse og utilstreklighet igrunnen?

Vi frykter alltid det værste. Larver.. Levende sprellende larver av tunger som forteller om sprellende vesner som har tatt din plass.. Her er det ikke plass til deg!

Saksedyr.. Åh! Jeg husker hvordan saksedyrene kom kravlende fram da jeg som tolvåring uttrykte i et hjertesukk hvor utrolig skjeldent jeg ønska å måke ut av kaninburene.. Saksedyr som biter.. Glefser.. "Hvor har du vært, din tulling?" Aner du ikke hvilken prosess av død og fordervelse ditt fravær har bidratt til? Forferdelige saker!

Eller bakterier.. Bakterier som tærer byttet. River det ifra hverandre. Du frykter å grave opp talentet og finne det i små ubruklige rester. Oppsmuldret. Ikke verdt ett rødt øre. Knust...

Dette er det vi frykter. Men hva er egentlig sannheten? Kan man risikere å finne larver, saksedyr og bakterier? Uten tvil! Men forteller de sannheten?

Sannheten at talentet ligger der like helt. "For Gud angrer ikke på sine nådegaver og utvelgelser.." Det er i stand.. Like helt.. "For HAN er den som har dyktiggjort oss.." Og "Han vender alle ting til det gode.."

Jeg husker hvordan jeg ubevisst gravde ned ting i sandkassa da jeg var liten. Sommer og vinter og sommer igjen.. Og jeg gravde i sandkassa på ny, og fant både lekebiler og spader jeg kjente igjen og gledet meg over.. Larvene, saksedyrene og bakteriene måtte vaskes vekk. Vises sin plass.

Hvorfor gravde vi ned talentet i det heletatt? Kanskje vi trodde at Far var en hard Far... En religiøs Far som verdsetter at barnas lydighet framfor deres lek og glede.. Som ikke gir barn leker, men pengemaskiner til sin egen ære.. Fremfor å la barna utvikle seg i en spontan glede og lek som trygge elskede barn.

Så nå graver jeg opp denne bloggen på nytt. Mitt lille talent som ikke har sammenheng med talentkonkurranse. Som er til lek og glede for meg selv.. Og de som måtte finne på å dumpe innom.

Konsept og sjanger? Konsept Hanne-Mari skriver ting. Rett fra levvra.. Til hvem da? De som gidder å lese. Så får man mene hva man vil. Tolke ting som man vil. Jeg gidder ikke å skrive blogg med undertone av prestasjonsangst for å bli verdensmester. Men for å le og leke:)