Trodde den siste uka i Donetsk skulle bli trist –det ble den ikke.

Avskjedsfest.. Satte i gang jentene med pilmenie-baking (Pilmenie=små pastaliknende pakker med kjøtt inni..) Litt jobb, men det er det jo meningen det skal være i et rehabsenter. J

På festen var vi 44 personer til sammen. Lille Margarita fylte samme dag ett  år, og Lena skulle reise bort for sommeren, så det var masse being og synging. Masse venner fra kirka og husgruppa kom, samt folk fra senteret. Herlig når masse herlige nydelige folk som ikke kjenner hverandre kommer sammen og blir kjent. Festen ble akkurat som jeg hadde bedt om. Masse latter, glede og nærvær av Gud. Ei veninne, Tanja som jeg ble kjent med på morgenbønnemøtene begynte å grine med engang hun kom inn porten fordi Guds fars-kjærlighet var så sterkt tilstede.. –Takk Himmelske Far, at du øser ut din kjærlighet på Bertine house –som nettopp ER et sted for de farløse.. Lovsang. Latter. God mat. Dans. Takk Himmelske Far!

Ellers har tiden gått med til fotografering av ungene våre, samt utdeling av alle bildene. Puh! Ingen med Nikon speilreflekskamera forblir arbeidsledig i Ukraina.. :)

Lørdag og søndag var det konferanse i kirka. Det var meninga den skulle holdes på fundamentet til det nye bygget vårt like ved togstasjonen, men på lørdagen sank temperaturen fra 30 til 15, så vi ble i gamlebygget. Men det var utrolig bra for det! Søndag var vi på plass på fundamentet, og full trøkk -Herlig!

Etter konferansen fulgte Tanja, Tanja, Artyom og Larissa meg og Julia til togstasjonen. Vi leika oss med nikon-kameraet i den nyrestauserte togstasjonen. Hele Donetsk har blitt totalt forandra i anledningen fotball EM 2012.. Det er jo på en måte fint, bare lurer litt på om menneskene også har tenkt å restaurere seg.. Og hvis ikke, hva da.. 

Julia og jeg hadde på "gudfeldig" vis booket billetter på samme tog til Kiev, så det var godt midt oppi alt det triste med å si hade til folk du har blitt skikkelig glad i, og ikke vet når du får se igjen.. <3

19.05.2012

Lørdagsblogg!

Mens jeg skriver dette, er det en uke og en dag til jeg reiser fra Donetsk. Noe jeg selvsagt har blandede følelser med. Trist å reise fra så mange nydelige mennesker. Ukens hendelser:

Mandag arrangerte vi kjempefest på senteret for 3 av våre fantastiske arbeidere som hadde bursdag, Natasha, Irina Timoteevna og Galina Vladimirovna. Sistnevnte fylte 70 år, så det var virkelig verdt å feire!

Tirsdag holdt jeg Living Free-gruppe med jentene sammen med Galina Ivanovna, en av arbeiderne våre. Jeg er så glad for at hun endelig har fått øynene opp for programmet og vil bruke det når jeg reiser. Det handler om å sammen finne Guds vei til frihet.

Torsdag var det 17. mai og Irina Timoteevnas egentlige bursdag. Jeg kjøpte kake og lagde flagg. Gjorde mitt beste for å dra 17-mai stemningen inn i huset og rundt omkring... Hadde hjulpet med et barnetog…

Ellers er Oksana foreløpig like gravid. Rekker antakeligvis ikke å se lille Aleksandra live. Men det får bli en annen gang. Søndag 27. mai, etter konferansen vår, reiser jeg til Kiev og blir der i 10 dager for å få litt mer tid sammen med Teen Challenge Familien min der. Den 6. juni reiser jeg til Minna i Finland og læxer hos henne en uke. 11. juni komme jeg hjem, og 13 juni er jeg på vakt på Trøgstad Dagsenter –hvor jeg skal sommerjobbe fult fra 25. juni. 

Mandag var jeg med en fra menigheten til et rehabsenter på andre siden av byen og leda lovsang. Det var sånn passe. Jeg elsker å tjene med lovsang, men blir litt lei meg når jeg ser folk som tjener Gud og ikke er lykkelige inni seg av en ellerannengrunn.. Kanskje fordi predikanten bare leste to bibelvers, og ene som han siterte utenatt var 1.timoteus etellerannet om at kvinner ikke bør undervise, og forklarte at det var skikkelig viktig.

Klarer liksom ikke helt å holde kjeft heller. Jeg vet at jeg er en kvinne som forkynner Guds ord -ikke endeløse slektstavler og gnostiske eventyr som kvinnene i den menigheten Paulus snakket til. Kjærligheten til å undervise Guds ord er vel i bunn og grunn det som har ledet meg hit til Ukraina og holdt meg her så lenge. Ikke at jeg har følt at jeg skulle bevise på noensomhelst måte at vi damer er bedre enn.. eller noe. Men jeg har blitt og alltid vært så utrolig glad i den boka! Bibelen. Alle oversettelsene, alle bøkene, kapitlene versene... Fordi den handler om en person jeg har fått gleden av å møte som heter Jesus som lever idag og som er så utrolig glad i mennesker og lengter etter å "slippe til" i livene deres. Lede oss tilbake til Gud vår egentlige Pappa, som skapte oss, og er mektig og villig til å reparere det eventuelt djevelen har ødelagt for oss, og gi tilbake mangemange ganger det han eventuelt har stjålet. Jesus har betalt den prisen. Han har gjort det ingen av oss kunne gjøre; sonet dødsstraffen for syndene våre, og tilbyr Guds egen frikjennelse fra synder til ALLE som vil tro.

For å kunne tro er det jo en forutsetning å ha hørt. Og det er det jeg er gira på å gjøre. Forklare, legge ut, vitne og overbevise deg -så du kan TRO og si JA til den enorme nåden Gud har vist deg -Evig liv og felleskap med Gud -din Egentlige pappa! Jesus har ordnet opp- vi trenger ikke å skjerpe oss, slutte med det ene og det andre for å komme til Gud -LIIIKE LITE som det vits i å vaske seg før du skal dusje. Når du møter Gud -din egentlige pappa, sier han ikke til deg at du er feil og alt med deg er fysj, men Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil!!! 

Hva forandrer vel mennesker mer, enn å høre slike ord fra sin Far -som ikke bare er en vanlig pappa, men GUD skaper av Himmel og jord -HAN har peiling!! Og hans ord har KRAFT til å forandre liv!! Ikke bare alle andre sine en gang i framtiden, men DITT og mitt her og nå!

Åh, selv om klær og sko og negler er fint, jeg er så glad at jeg får kjenne Han og snakke om Han som er meninga med livet og som elsker oss!!! Det er et FINT liv Gud har tenkt oss til! Hvis vi bare hadde VISST hva hans gave var, og HVEM han er.. Da hadde vi bedt han... ALLTID!!!

Blogg torsdag

Har endelig satt meg til med hillsong, te med melk og høreklokkene jeg fikk av mamma og pappa til bursdagen min, og hører nesten ikke at jentene hysterisk rydder og vasker til ”tilsynsmenneskene” fra kommunen kommer i morgen. Tror ikke de kommer til å gjøre oss noe vondt. J Midt oppi alt, har nabodama som heletiden klager på at vi ikke er greie nok mot bikkja som bor på tomta ved siden av, som vi har kjøpt, har begynt å elske oss av hele sitt hjerte, og velsigner oss med både avleggere og utleggere av alle plantene sine. Så jentene flyr rundt og vasker, planter og legger unger på en gang. Herlig med liv og vår og kommunalt tilsynJ

Været har heller vært noe å klage over. Når til og med barna av dis-funskjonelle foreldre slipper å gå med lue, er det VARMT i Ukraina! Haha.. Jeg har heldigvis hatt god tid denne uka, sykla masse og sola meg masse. Så da får man sol på huden, og sol i hjertet, og blir forhåpentligvis også litt slankere –og sammen med den nye smartphonen med alle de tøffe funksjonene som virker med wifii på alle butikker og kafeer, hjelper det på det meste!

Ellerså har vi fått en ny jente i rehab, Oksana som er høygravid, og har en jente på 1 år og 10 mnd som heter Vlada. Oksana har vært kristen veldig lenge, men har bare ikke fått det til slik som hun ville… Det er ikke lett å være kristen heletiden når alle bare forteller deg om hva DU må gjøre, og ikke om hva Jesus allerede HAR gjort.

Sist helg var det ungdomskonferanse i kirka. 3 fantastiske dager. Vi hadde to 16-år gamle jenter fra en annen by på overnatting hos oss, her i Bertinehuset. Palin aog Olga, to skikkelig koselige søte frikere med knallrødt hår som danser hip-hopJ

Og endelig etter et og et halvt år med lovsangsøvelser og bønn 3 ganger i uka, har jeg til slutt til tross for min gebrokne aksent blitt betrodd mikrofon i lovsangsteamet. Og de sier til og med at aksenten ikke høres når jeg synger. Ære til Gud, og bittelitt ære til at jeg orka å gå på alle øvelsene. Men hadde det ikke vært for at man blir så utrolig fylt opp inni seg og glad av å synge lovsanger til den levende Gud skaper av Himmel og jord som er så utrolig god, og Jesus og den Hellige ånds nærvær, så hadde jeg aldri orka å gå på øvelsene. Så åkæi –ALL ære til Gud! J

Noe av det koselige med konferanse, er at du både blir kjent med nye folk, og ser igjen folk du ikke her sett på leeenge, som at jeg så Rita som jeg ble kjent med på Euroturen i forbifarten i gangen. Vi bestemte oss for å møtes igjen, og i går møttes vi i byen og hang rundt i parkene og kafeene og butikkene leeeenge. Gud er så god mot meg –han har gitt meg så utrolig mange venner, som liksom bare er.. Helt unikt spesielle og vanvittig snille og gode og herlige.