Heldige er vi som får ferie uten å ha måtte planlegge eller ordne noe som helst..

Kort sagt:

Jeg dro til Polen for å delta på den Europeiske konferansen for Teen Challenge, organisasjonen vi er en del av. Det var gøy og givende, osv..

Jeg er fortsatt i Polen fordi grensevaktene på den Ukrainske grensa sier at jeg ikke har gyldig visa.

Dette er ikke et angrep fra Satan, men en konsekvens av min egen dårskap og uvilje til å lese igjennom visum-reglene selv. Jeg har bare hørt på alle andre og tenkt at Ukrainsk grensepoliti ikke bryr seg så mye om en ekstra gjest fra Norge. Ikke spesielt smart, men jeg lærer av mine feil...

Og Gud er så NÅDIG! Mens mine kjære Ukrainske medarbeidere bedriver "natursti-skattejakt" Donetsks kontorlandskap etter ledetråder som fører til det magiske stemplet som kan slippe meg inn i landet igjen... Har jeg "ferie" på ubestemt tid i Warshawa, en av de flotteste byene i Europa. Jeg bor hos dattra til Zbishgnev, han som holdt TC-konferansen i Donetsk i fjor, lederen for TC-Polen. Hun heter Anja (sånn som jeg innimellom også heter:) og er likegammel som meg, snakker engelsk, studerer psykologi og er aktiv i menigheten sin. Hun bor sammen med to andre likesinnede i en utrolig fin romslig leilighet tre eller fire busstopp fra den Ukrainske ambassaden. De tar meg med rundt i byen, på starbucks og Hennes og Mauriz. Jeg har forklart situasjonen, at det kan være at det tar laaang tid før jeg får reise inn igjen, men de sier det er helt greit, og Anjas foreldre har invitert meg med hjem til de på påskeferie. Så i natt reiser vi med tog til Gdansk. Så Gud er utroooolig nådig!! No word!

Men selvsagt, jeg skulle så gjernegjerne vært sammen med jentene mine i Donetsk.. Ei jente som jeg er utrolig glad i har reist allerede, hun skal gifte seg snart.. Og jeg skulle så supergjerne vært sammen med menigheten min i Donetsk.. Spilt og sunget sangene mine med lovsangsgruppa.. Og ikkeminst hjulpet til og deltatt på den nasjonale Teen Challenge konferansen vi arrangerer i Donetsk.. Vi har ikke så utrolig mange frivillige på senteret, egentlig.. Ber om at Gud skal sende engler og frivillige til å hjelpe til! Det er ikke gøy å stå alene.

Men Gud er trofast -han vil gjøre det! Sende meg inni landet igjen og gjøre alt fint "der hemme". Det er gøy å lese bibelen. Der står det at alle som tror på Jesus er Guds folk. I slekt. Vi har samme gener, fordi vi har samme pappa -Gud. Så i bibelen kan man kan lese om slektningene sine. Og det gjør trøst og håp å vite at slektningene mine i 2.mosebok også hadde problemer med å komme inn i landet sitt. Det er mange faraoer. Men Gud er på min side. :) Og han har gitt meg en stav som jeg kan gjøre mirakler med. Den har jeg med meg overalt, selvfølgelig. Moses sin var sikkert brun. Min er rosa og litt fillete. Ikke fordi den er så utrolig gammel, men fordi jeg har konstant hatt den med i veska mi de siste tre årene.

Det blir mirakler av sånt. :)

Highlights fra Warshawa:

Like ved kunstuniversitetet i gamlebyen. Her sitter alle og tegner eller går rundt og synger:)

Parliamentet. I Ukraina hadde jeg fått bot for å ta dette bildet:)

Anja og Kaja:)

Starbucks:)

En bok om Erningo og Berta. Berta har kjole.

Den rosa er til meg:)

Anja i Gamlebyen

Gamlebyen Warshawa

Highlights fra konferanse utafor Gdansk, Polen:

NYHETSBREV

Det er VÅR i Donetsk! Jeg hopper vårdans fra søledam til søledam i et av de salatgrønne gummistøvlene senteret har blitt velsigna med fra Norge. Ukrainere skuer litt stygt på meg. Enten er de misunnelige på at ikke de har like kule støvler som meg, eller at jeg er så glad. Eller det mest sannsynlige; frustrasjon over min åpenbare uforfengelighet og barnslighet kombinert med flygende leire i den ellers støvete lufta. Her kommer en liten nyhetsoppdatering fra meg her i Ukraina:
Det har skjedd endel ting siden forrige nyhetsbrev i desember. Jeg skrev at jeg lette etter et nytt sted å bo. Kort sagt: Nå bor jeg blant sammen med to fra lovsangsgruppa mi i Livets ord, som jeg bad Gud om å få bli bedre kjent med. Så nå har jeg venner jeg kan bo sammen med og ha fellesskap og be sammen med. Som lærer meg eks sovjetisk språk, kultur, hvordan ferdes trygt i trafikken og hvordan unngå søledammene med kvikkleire i:) Jeg har blitt med i ei ny husgruppe også.
Da bad Gud om et sted å bo hadde jeg også en skikkelig lengsel etter å bli bedre kjent med Gud og dra enda nærmere han. Og Gud svarte den bønnen også på en praktisk måte. Fordi da jeg flytta inn i Oginskova 18 i midten av februar, hadde nettopp pastor Leonid i menigheten begynt å samle ungdommer til bønnemøter fra 6 til 9 om morgenen hver tirsdag, torsdag og lørdag. Slik at ungdommene kan få søke å bli bedre kjent med Gud -også sammen. Og siden mine nye romvenner hadde begynt å delta på disse, var det lett for meg å bli med. For meg har det vært utrolig godt. Jeg har ikke vært trøtt i det hele tatt (nesten:) Og vet dere! Nesten hver gang mens vi ber, gir Gud meg nye sanger som jeg får velsigne omstendighetene mine med. Velsigner jentene på senteret så klart. Og vet dere! Nå skal vi også begynne å øve inn en av de med lovsangsteamet vårt i menigheten. Sist helg fikk jeg faktisk også muligheten til å fremføre en av de sammen med Luba, ei venninne av meg som er lovsangsleder i Shaktursk på et møte i kirka der. Vi spiller utrolig fint sammen. Gleder meg til å se hva Gud vil med alle sangene mine..
Som dere forstår, har Gud har tatt seg så utrolig godt av meg. Når jeg har hatt det vanskelig, følt meg alene, har han gjort som han gjorde med lærergutten til Ellia i 2.kongebok 6, åpnet øynene mine og vist meg de vanvittige HÆRENE av hans hjelpere, engler, søstre og brødre, babushkaer, unger og damer som hjelper meg og støtter meg og trøster meg. Wow.. Rom 5,5 sier at hvis du håper på Guds kjærlighet blir du aldri til skamme. 1-3 april holdt ungdomsarbeidet i menigheten vår konferanse som samlet over 1000 ungdommer fra hele Ukraina under tittelen "face to face." Gud møtte opp og rørte ved mennesker. Og jeg var av de privilegerte som fikk stå på scena sammen med koret, (det som salmeskriveren kaller "Festskaren":) Plutselig talte den hellige ånd: Hanne-Mari! Hvis du søker av hele ditt hjerte å bli bedre kjent med Meg, vil du aldri bli skuffet. Og dersom du arbeider av all din kraft for å få andre mennesker til å bli bedre kjent med meg, vil du alltid lykkes.:) Hvor herlig å få tjene den levende GUD!
Det meste av min styrke og kraft bruker jeg på jentene i Bertine huset, det som Gud har satt opp gjennom Magne og Olga Guldbrandsen. Og det ser ut til å lykkes! Jentene blomstrer for tiden. De er så pene. Og lengter sånn etter mer av Jesus. Og det gjør meg så glad inni meg! De hjelper hverandre, deltar med glede i undervisningen, lovsangen, kunst terapien og det daglige arbeidet. Jeg bare ber om at det snart skal komme inn noen nye skikkelig håpløse. De vi har nå, har Gud gjort så snille, så det kan nesten bli litt kjedelig. Vi tilbringer tid sammen i ordet, bønn og lovsang. Kunst-timer og engelsk-timer. Veldig lenge har ikke jentene villet delta i kunstterapien på grunn av frykt. En dag satte jeg meg ned med ei av de og i kjærlighet tvang henne til å lage et postkort. Etterpå så hun på det, smilte og sa ”vet du, pappaen min var kunstner..” Jeg tenkte: Amen! Etter 20 år i prostitusjon og rusmisbruk, er det på tide å avsløre hvilke talenter og gaver Gud har lagt ned i folk!” Noen av jentene sier de vil bli misjonærer, så derfor har vi så vidt begynt å undervise i engelsk. Det er et profetisk ord vi holder fast på alle sammen her; Ukraina er verdens ”kornkammer” og kommer til å gå ut i all verden med evangeliet i de siste tider! Gleder meg!
En annen gladnyhet, er at jeg endelig ser ut til å få til og tjene litt penger på å lage smykker! Som de fleste vet, er jeg gullsmed av yrke. Jeg har litt verktøy og material nå. Så! Om noen vil støtte meg i det jeg holder på meg, kan dere fra nå av kjøpe smykker av meg.:-) Send meg mail med dine ønsker, så sender jeg deg en tegning og en pris, så tar jeg det med til Norge til sommeren. Eller sender det med noen før evt.:)
I skrivende stund er jeg på tur til Polen for å delta på den europeiske konferansen for Teen Challenge. For meg er dette første gangen, og jeg gleder meg utrolig til å se mer av den gigantiske familien vi er en del av.
Bønneemner:
I slutten av april holder vi nasjonal konferanse for Teen Challenge her i Donetsk. Arbeidere fra rehabsentere osv fra hele landet kommer for å høre. Be om at alle skal bli styrket og inspirert i arbeidet med å løse de djevelen har holdt fanget i rus! Vi ønsker å holde en gratis konferanse. Be også for finanser.
Ei jente skal gifte seg, to er snart ferdige på bibelskolen, vi venter ei trebarnsmor fra Vest Ukraina. Be for henne. Det er mange som trenger hjelp. Be om flere åpne hjerter, hjelp og finanser.

Og be for lederne våre, Magne og Olga. De er noen helter!
Ta gjerne kontakt om du tenker på noe eller har noe fint å si eller ønsker å være med hjelpe. Senterets kontonummer er: 29131017063
Dere er helt fantastiske! Jeg er så takknemlig for alle dere som har stått sammen med meg og som fortsatt står sammen med meg som en del av denne gigantiske hæren som Gud bruker over hele kloden. Må Gud velsigne dere rikt!
Klem Hanne-Mari

Youth conferance