TUSEN TAKK ELSKEDE PAPPA!

Nå begynner ting og falle litt mer på plass. Minna er her. Hun kom i går med sitt herlige gledespredende vesen. Bagasjen hadde forsvunnet under en kansellering i Helsinki, men det skulle visst ordne seg. Jeg hadde nettopp undervist jentene fra ordspråkene 31 om styrke og verdighet, og kommandert de til å låse seg inne på rommet og lytte til Guds kjærlige stemme. Men da Minnas stemme lød i gangene, lød nok ikke denne spesielt ulikt for våre søstre, de strømmet ut av rommene sine, lykkelige for å se igjen den vakre jenta fra ”Finlandia”.  På kvelden sang vi en innøvet engelsk og russisk sang for henne mens vi danset gledesstrålende rundt. Jeg fikk latterkrampe midt i, fordi jeg fikk bilder inni hodet mitt av Jostein Kirkenes, gitarmannen i evangeliesentermusikken, med langt lyst krøllete hår.

Del 10: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Living your dream!

Father in heaven!

We’ve been fasting for tree days now. But still, the girls are quarrelling. God, it’s not so easy. It can sometimes seem like when they are in Gods presence, everything is ok, but after when they have to do something, the fire starts again. God, I wish life was like in some Pentecostal churches. Where you only cry and repent in the alter call, and suddenly, all your personal afflictions are gone. But you know; this is a rehabilitation centre. Rehab means simply that something is missing, and the missing parts must be replaced. And this missing parts, is so important that it has to be replaced over time. Over such long period that you’re sure it will not fall out as soon as the rehab period is over.

For me, it took two years in bible school. And I’ve been a Christian since from childhood.

Here, the rehab is one year. I feel myself very angry every time I hear about this drop-in-rehabs. “Come and stay for three weeks, and be equipped for life.”

I’ve told my father in Heaven to help me with this language problem. He has promised me that whatever I need to know, I’ll know.

And he does! On the one hand, he gives me love to learn the language. It’s a kind of honoured love. I know God loves these women very very much. And I also know that he is entrusted me… It’s just like holding 5 (or 12) baby-Jesus’s in my shaking trembling hands at the same time. Try yourself! You would probably take it a bit serious.

But also, God is supernaturally helping me! Like Darina, coming every day. She’s translating my words to the girls, and their words to me. This weekend, she was off. But God gave me another blessing, a wonderful girl Sasha, who’s relative to Nathalia. She was visiting Nathalia for a weekend together with Nathalias sister, Anna. We became very good friends. And what a blessing! She translated all our prayer meetings, all the words from the girls, all my words to them… It’s so wonderful to see how God works for me to be able to care of his babies.

But yes, I’m learning Russian. It’s not easy, but it’s possible. And every single word is helpful. And every word, I’m able to practice a lot on the centre.

In church, there are many international people, and we’re sitting on the same bench getting translation. I like this. One of the girls from Africa asked me what my dream would be.

“I live my dream” I answered. Yes, I know this is not my final destination. But I am in Ukraine. I play guitar. I preach the word. I’m with kids. I do art. I do everything I like! I’m living my dream!

Start live your dream!!

Darina is such a great teacher! Now the previous days, I’ve been so exited about the Russian language. And I’ve also been able to have long talks with people in my poor Russian language. Now I start to get a stronger hope that I one day will be able to know the Russian language as my own. It would be so great! I live to love PEOPLE! Then, I have to love them in a way they can understand. Not only with words of course, but on the other hand, I would never liked to marry someone dumbJ

Wow, I feel so much the heart of our saviour Jesus when I’m walking outside in this dirty area where we live. I see old people sheltering flocks of goats. I see alcoholic people working in a slow tempo. I hear children play behind the old, broken windows. Some houses may have been built in a nice way. Some has never been nice. Darina told me that under the 2. World war, most of the battles between the nazies and the comunists were fought here in Ukraine. I can’t imagine how it was looking then…

But anyway, God wants to restore everything the devil has stolen from this country. And imagine how much this reward will be for these old babushas sheltering their goats…

I’ve started do designing with the girls. I like to play God. I do not tell the girls exactly how their piece of clay or drawing is supposed to look in the end. And I like working that way, because if they knew that their object would be a ring, they would make only a ring as they have seen before. But I don’t want them to make a ring like everyone else. I want them to add their own touch. The shapes from their silent dreams, Patterns from the forests they’ve been walking trough. Stones from the waters they have fell into. And also the touch and care from their beautiful sisters. And in the end, they can see what their object like. Don’t ask God why. Obey his loving voice with your own touch. And watch how beautiful he designs your life!

Kjære Gud.

Kuren for ukrainske mødre som glefser så mye etter hverandre at de er nær ved å ete hverandre opp, er bønn og faste for hele huset i tre dager til ende. Det passet med bra egentlig, fordi jeg hadde planlagt å skippe et par måltider for å be selv. Det er godt å be. Og når man faster trenger man ikke konsentrere seg så veldig om at man er sulten eller mett eller gleder seg til middag heletiden. Man kan konsentrere seg om å se ordentlig inn i alt det fantastiske far i Himmelen vil vise. Det er godt.

Jentene tok det pent. De gråt og omvendte seg og full pakke. Kathia fant plutselig ut at hun skulle døpe seg. Uten strøm med stearinlys. I kaldt vann med en liten kjele varmt fra gass komfyren. Åh, hun er så fantastisk søt!

Broren min ringte i dag. Han får sånne nyheter i Kristiansand som vi ikke får her. Ukraina er visst landet hardest rammet av panepidemien for tiden. Folk har jo så dårlig imunforsvar. Ikke så rart, når de bare spiser fettsuppe. Dessuten får jo ikke folk her opplysningene vi får hjemme. Her tror halvparten at de har fått svartedauen og kapitulerer etter at de har solgt jakke og sko til det lokale ”aptieket”.

Tenk hvis vi så mer av hva det er å be… Be for de som er i verdighet og høy stilling.. Det var deilig å be med jentene i dag! Tiden bare gikk. Plutselig hadde det gått to timer.

På kvelden møtte jeg endelig gullsmeden i menigheten! Åh, hvilken herlig mann! Jeg elsker å være misjonær, for overalt møter jeg mennesker som sier: ”Si ifra, jeg hjelper til med hva som helst!”

Kjære Far.

Today I moved out from Magne and Olgas little house and into the center. I found it very comfortable to stay there, but yesterday evening; I realized that it was time to move into the “real thing”. The real thing may not be so comfortable always. Like right now. Darina, my interpreter has gone home. The girls downstairs are quarrelling. And now the electric is gone, together with the daylight.

Then it’s good to know about destiny. It wasn’t my plan to go here, it was God’s!

I’ve been teaching the girls about destiny the previous days. Today, we mostly talk about talents. And the girls are so different. Garla couldn’t stop talking about all the things she enjoyed doing. Kathia couldn’t stop talk about all the things she would enjoy to do somewhere in the future. Vicca knew exactly what she liked to do, and where she possibly could go and do it. Natasha knew what she liked to do when she was young. And Liera didn’t know what she liked to do. She only wanted herself a husband. It’s not so weird that the girls are quarrelling so much. Such different personalities… All are former drug users. All are mothers. And all are Ukrainian women! I heard before I came here, that women in Ukraine have the loudest temper in the world, or somewhere.

Oh, how I wish all the girls would just start do something. I’m learning Garla guitar. She has practised a lot today, hallelujah! I also teach Kathia some English. Unfortunately, all the other girls seem to be jealous to them.

The evening turned our quite well, fortunately! We ate supper in the kitchen with candle lights. And we praised God in candlelight. Natashas sister and sister in law arrived about nine. Her sister in law is a genius! She knows Italian, frensh, Arabic, Hebrew… And English! Thank you God, for loving and providing me everywhere. I knew that you wanted me to move to the center today!

Now the power of my computer is about to leave also. Thank you God for today! Thank you that you will provide for me tonight so I won’t freeze. Thank you for giving me wisdom for tomorrow session! Thank you for giving me more and more insight in the Russian language. I love to be here!

Del 8, Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

We are on the winnerside!

Unfortunately, I’ve now been in bed for 5 days. It’s not swain-flue. I haven’t dared to tell my grandmother in Norway that all schools in Donetsk are closed because of the epidemic.

But I do not lack. Magne and Olga are treating me like their own daughter. But now I reallyreallyreally look forward to move out of bed, into the center and start teach and encourage the girls

Teacing the girls, gives me the same feeling I imagine was in the sheppards visiting baby Jesus at Christmas Eve. Holding a week, newborn baby is a great responsibility, and especially when the baby is supposed to grow up becoming a Jesus! Oh, I have to be so careful with my words! But I have to be powerful, also. If I can’t teach with the boldness in Gods love, I better sing Aleksander Rybakk.

The first snow hit Donetsk this morning, as a “mask” of mercy covering up all the dirty factories in Donetsk. At the same time, the society has restricted every person to wear this swain-flue mask all over the town. It’s strange that healthy people are restricted to behave like sick. But maybe this is also mercy.

The minister in the church encouraged the congregation to put on this mask. It’s not unbelief, it’s wisdom! When it’s windy, of course you put on a jacket.

But we also have to receive Gods promises for our health. God’s word speaks clearly about the days we are living in. There WILL be a lot of evils like wars, nature disasters, and epidemics. So if we want to be a part of what God is doing in these days, we have to learn to don’t let our hearts be troubled. We have to move into psalm 91, under the shadows of the almighty’s wings.

Throughout the history, we see this battle from evil like wires from a mayonette-doll. In the black middle age, Gods word was captured by evil rulers, who used it to keep people in captivity. And finally, when Gods word got liberated, the Devil spread atheism as an egoistic flue all over Europe. And he started tightened people into evil regimes, like fascism and communism. Because of praying believers, these evil regimes finally broke down. The gospel flowed into Eastern Europe, and God really started to work.

Now, it seems to be the end of ages. And as the people of God are discovering the weapons Jesus provided for them at the cross, the Devil is getting desperate! Now, the weapons are on OUR side! We have the word; we know the power in the name of Jesus and we know that the Devil is a liar. So now, he uses the time he has left to strike us from outside. And I pray that the word of God will run before Satan. “The name of the Lord is a strong tower; the righteous run into it and they are safe!” (prov 18:10) Healing will flow in these times, and many people will run into His tower.

He can’t steal my joy. My joy is not in my circumstances, but in this mighty tower, where no Devil can touch me!

Del 7: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Mitt hjemland blir synlig.

I dag har jeg vært sjuk. Skikkelig sjuk. Det blir man gjerne når man kommer fra Norge til Ukraina. Mitt imunforsvar er tilpasset omgivelser som er isblå om vinteren og irrgrønne om sommeren. Her nede er alt blitt litt støvete. Av kullgruver, metallfabrikker, kjernekraftverk, og et en gang sterkt regime som har forsvunnet og etterlatt sitt folk som foreldreløse diebarn.

Men kjære Pappa jeg er så glad at jeg er i Ukraina! Fordi.. En gang skal jeg se deg. Dine øyne er blankere enn de reneste innsjøer.. Ditt ansikt lyser sterkere enn en isbre i soloppgang. Ikke i et minutt. Ikke en time. I en evighet.

Derfor vil jeg velge meg Ukraina. Fordi jeg vet at jeg tilhører et annet rike. Hvor alt er på stell. Hvor politikerne gjør en kjempejobb. Hvor en advokat taler min sak 24 timer i døgnet. Hvor Pappa er en storkar som har gjort meg til arving til alt han eier. Hvor jeg skal leve evig i ekte troskap med ham jeg elsker.

Ja, fordi jeg elsker ham.

Derfor vil jeg velge meg det riket på jorden hvor fargene er slitt av alle vegger. Slik at hans ansikts stråleglans lett gjør seg synlig på enhver nedslitt murvegg. Og farge husene deres fra innsiden og ut.

Jeg vil velge meg et rike av foreldreløse. Slik at min elskedes Farskjærlighet kan omfavne mange, og jeg få mange søsken..

Jeg vil velge meg et rike bundet av avmakts ånd.. Slik at min elskede Jesu kraft kan bli virksom blant de mange.

Jeg vil velge meg det riket hvor flest har lidd urettferdig.. Slik at min kjæres rettferdighet kan gi de tilbake retten.

Takk for at du har gitt meg Ukraina, kjære pappa! Så får jeg være sammen med så mange, mange flere i det speilblanke, klare Himmelriket.

For alltid.

Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Del 6: Ånd og sjel og kropp trives!

Kjære Far!

I dag startet jeg dagen med en joggetur langs Donetsks støvete veier i høstfarger. Det var utrolig deilig! Det er så lett for misjonærer å skippe treningen. Det er så komplisert å trene på et fremmed sted. Og man lever jo ikke for kjødet!?

Takk Far at jeg fikk selvdisiplin på treningen min før jeg kom hit! Det ordner det seg alltid med godt joggevær og pene treningsruter om disiplinen holder mål. Og nettopp fordi jeg ikke lever for meg selv, så må jeg behandle kroppen min bra! Hva skjer med forkynnelsen min og alt det andre jeg skal gjøre om jeg føler meg som en lunken sekk? Og hvordan skal man kunne bo her på jorden i 120 år, hvis huset man bor i, sitter og står og spiser sukkerbrød og fettsuppe? Jeg vil være som hun i ordspråkene 31 som binder om seg med KRAFT og STYRKER sine armer!

Jeg ble med Darina på ungdomsmøte i menigheten. Jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde de største forventningene til selve møtet. Men jeg ble så overasket! Salen var proppfull av ungdommer som priste deg. Jeg fikk headset med engelsk tolking. Preknen var full av Guds ord! Og jeg kjente hvordan Herren forfrisket hele meg. Bibelvers etter bibelvers. Og åpenbaring som fløt bedre enn Glomma! Herren talte til meg slik jeg har lengtet etter lenge. Og nå føler jeg meg så forfrisket i min ånd!

Jeg ser mange misjonærer som kan ha en slags ”stolthet”. Man har liksom så bra liv med Gud selv, at de trenger ikke å gå på møte på søndagen. Sitater som ”du er kirken, løft spirene og pris Herren.” Jeg er så glad at jeg også fikk selvdisiplin over menighetsvanene mine før jeg kom hit! Jeg trenger menigheten. Uansett hvor flink jeg er, er jeg er faktisk en dårlig kristen ALENE! Takk pappa for at du har gitt meg et åndelig HJEM her! Ikke bare foreldre og søsken overalt, men også et HJEM! Her kan jeg pakke ut av kofferten og beleire meg for en stund.

Takk Far at du også gir meg innsikt, styrke og visdom til å lære russisk! Språklæring er førsteprioritet for en misjonær synes jeg. Jeg lærer litt heletiden. Jeg skriver ned litt hver dag og pugger på kvelden. Nok en god vane jeg er glad at jeg har printet inn i systemet. Hvilken velsignelse det er å bruke hodet sitt! Det er så lett om man er sliten og la tankene gli av sted i uvirkelige fantasier, eller samtalen gli over i andres saker. Akkurat som at kroppen detter ned i tvstolen med godteposen når den er sliten. Min teori er at vår tidsalders største trussel ikke er Islam, men Se&Hør. Det er faktisk farlig å ikke ha disiplin på tankelivet sitt! Bibelen sier at det hjertet er fylt av taler munnen.. Og Død og Liv ligger i tungens makt! Hvis ikke munnen min holder seg ren, gjør jeg ingen nytte som misjonær!

Kroppen min trenger løpeturene. Sjelen min trenger språklæring. Ånden trenger menigheten.

Takk Far for at livet som misjonær er komplett!

Darina:)

Del 5: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Familie, venner og privatlærer!

Det var 17 varmegrader og sol da vi ankom Donetsk klokken elleve om morgenen. Sol er kanskje å ta i. Men jeg må si at til tross for Donetsks velkjente kullgruver og metallkraftverk, gjør den en strålende innsats!

Det var herlig å se igjen Magne, Olga, Kristen og Martin. Magne delte litt drømmer med oss. At han drømmer om å starte et senter for Teen Challenge i Kiev. Med mange slags rehabsentere og en god bibelskole, slik at alle får TO ÅR på seg til å bli rusfrie. Åh hvilken drøm! Selvsagt begynner jeg å tenke på hva jeg har lyst til å bidra med. Hvorfor ikke blåse en lang birkebeiner Norge? I de strenge førerkort-sensorer og kjøpe en brukbar lapp i Ukraina?

Men det er kanskje en litt mer nøktern idé å først få en plan og et forskudd på tilbakebetalingen av studielånet. Og se deretter om jeg fremdeles har lyst. Og deretter om jeg trengs. Det var jo slik jeg kom hit. Det gikk to måneder, og det gikk ikke en dag uten at jeg tenkte på jentene på senteret. Og jeg trengtes til en masse. Det kan være bra for oss impulsive folk å gi fornuften en sjanse innimellom. Åh, jeg er så glad for at bibelen snakker om å elske visdom og forstand! Det er faktisk en måte å elske Jesus på, for i ham er jo alle visdommens skatter. Nå har jeg en ferdiglagt gjerning fram til desember. Og mens jeg elsker Jesus, leder han meg steg for steg. Halleluja!

På senteret var det full høsttakkefest! Barna hadde forberedt et skuespill i de herligeste kostymer, og overalt hadde de pyntet med blomster, frukter og høstløv. Venner fra menigheten gjestet i tillegg til oss. Dessverre var jeg ikke så kjempeglad siden jeg fikk vite at både Garla og Natasha var på sykehus med barna sine. Og Luba er på et annet senter mens hennes sønn bor i fosterhjem.

Men det var likevel en stor glede! Jeg ble introdusert for ei jente som het Darina fra menigheten som var like gammel som meg. Hun skal være min personlige tolk og russisk-lærer! Ei utrolig søt og koselig jente. Utrolig smart var hun også. Tenk, 22 år og BA i statsvitenskap! Gud, du er så god mot meg! I morgen skal jeg bli med henne på ungdomsmøte i menigheten. Det gleder jeg meg til!

Tenk på Fars omsorg. Sergey og Mariana fortalte meg på toget, at selv om de bare hadde kjent meg noen få dager, følte de at vi var i familie. De minte meg om det skriftstedet der Jesus sier at ingen som forlater mor eller Far for mitt navns skyld skal mangle noe. Wow, det er så sant! Far, du gir meg nye søsken overalt!

Til og med småsøsken. Jeg bare elsker barna på senteret! De er så herlige. Det hadde kommet til en ny mamma og sønn siden sist. Kathia og Bogdan. Bogdan er verdens herligeste. Tenk at ballonger kan skape slik glede! Jeg løftet han rundt mens han kastet opp ballongene. Og han lo og lo og lo. Og sa en av ballongene sprakk, fikk lille Kristina latterkrampe.

Jeg sover i det lille huset hos Olga og Magne. Det er bra, fordi til uka reiser Magne til Danmark, og da er det litt godt for Olga å ha meg her som litt barnepasserJ Åh, jeg elsker å trille babyer og danse med småbarn!

”Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?”

Del 4: Undertrykte får sin rett, fanger blir satt fri og nådens år starter!

I dag var jeg med Sergey for å undervise på et kristent rehabiliteringssenter. Sergey har jobbet der i flere år tidligere, og fremdeles reiser han dit ukentlig og oppmuntrer gutta. Jeg møtte noen av de på onsdagen, og de likte meg veldig godt.

Ordet var mitt. Slik liker jeg det best. De spurte om jeg var nervøs. Det var sant det. Hva sier liksom ei jente på 21 år til de tøffe gutta? De ville høre vitnesbyrdet mitt. Og jeg delte det åpent og ærlig. At jeg som fireåring pådro meg min første avhengighet. Jeg ble avhengig av Jesus. Og derfor har jeg sant og si ikke hatt særlig rom for andre addictions senere i livet. Wow-faktoren var ikke spesielt høy i det øyeblikket. Men da så de i allefall at jeg ikke er noen superwoman i meg selv.

Jeg sang noen sanger for og med dem. Og åpnet bibelen i romerne 5:17. Jeg fortalte dem om Guds nåde! Om hvordan det er hans kjærlighet som gjør de i stand til å leve og herske i livet. Gutta var sultne på Guds ord. Og de ble kjempesalige og oppglødde. Jeg sa at jeg var åpen for spørsmål, og sjenerte var de heldigvis ikke. Så en som het Dimitri kastet en skikkelig brannfakkel i fanget mitt: En lapp med de ti bud.

Og jeg hadde sant og si kanskje planlagt å hoppe over hele nådedebatten, fordi jeg synes alltid det ender i kverulants og masing. Men når man vet hva Guds ord faktisk sier, blir ting svart hvitt. Som Martin Luther sa, ”Her står jeg og kan ikke annet”.

Og jeg er så glad jeg valgte sannheten, fordi den Hellige Ånd har lovet å alltid preke sammen med oss. Skriftsted etter skriftsted boblet fram med frimodighet, og det hele endte med at jeg rev lappen med de ti bud i to, og at alle sammen jublet.

Takk Gud for nådebudskapet! Jeg hadde ingen plan om å være noen nåde-revolusjonær.. Men du elsker de Far. Lover og religiøse regler er visst guttas hverdag, fortalte Sergey meg siden. ”You destroyed everything!” Sa han. Og ja jeg forstår. At om jeg var en ukrainsk mann med bakgrunn fra fengsler og rusing, fortiden boende i et lovisk rehabiliteringssenter hvor man tråkket oppi de samme gutta hver dag under strenge regler… Og plutselig får besøk av ei syngende blondine fra Norge som forteller at de er fri fra loven… Da hadde jeg også blitt glad!

Ja, de gikk fra is til vann til gass hele gjengen. Jeg fortalte de ettertrykkelig at regler på senteret er bra for dem og må respekteres til fulle. Men likevel. De bare elsket Jesus!!! Og vitnet om hvordan de hadde fått åpenbaring om Guds nåde! Ja Far!

Jeg må legge til at jeg kom med en bibel på engelsk uten nesten noen understrekninger.. Jeg hadde skriblet ned noen vers, men det var som vanlig, veldig rotete. Men Gud er så langt over mine ustrukturerte evner.

Og jeg ber heller ikke om unnskyldning. Min Far i himmelen har planlagt disse brødrene mine fra før tidenes begynnelse, sendt sin elskede sønn til å dø for dem.. Fordi han vil være deres FAR! Han vil at de skal ha et personlig forhold til han! Ikke til to seintavler!

Åh jeg vil gjerne komme tilbake og gi de mer! Norge er populært fordi Ludvik Karlsen var den som startet med rehabilitering i Sovjet fra begynnelsen. Faktisk overalt jeg kommer, har Norge et Godt rykte. De er visst veldig fleksible og helhjertede. Det er sikkert fordi de som er helhjertede og fleksible i Norge ikke trives så godt i Norge og bestemmer seg for å bli misjonærer.

Reisen fra Kiev til Donetsk overgikk alt jeg hadde håpet på. Jeg og Mariana delte kupe med en nydelig mor med to døtre. Vi lo og koste oss. Selv om jeg er misjonær, kjenner jeg likevel energien flomme når jeg får fortelle og vise bilder av fjorder og fjell. Håper ikke jeg underholdt de i overkant.

Jeg sov natten igjennom og selv lenger enn jeg normalt gjør. Takk Gud!

Del 3: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Jeg får leke Aleksander Rybakk.

Far!

Det er så fantastisk å være død fra seg selv. Eneste måten man kan være død fra seg selv, er ved å leve for Jesus. Når man lever for Jesus elsker man mennesker. Hvis man ikke elsker mennesker så stopper kjærligheten hans å flyte. Det står det i 1.joh 3:17. Det er så mange kristne folk som har så mange egne meninger og egne greier for hvordan de vil ha ting. Når man er misjonær er man alles tjener og ”død” fra seg selv. Og som kjent tar ikke døde folk hånd om seg selv. Jesus tar seg av min døde kropp. Han levendegjør den med sin ånd som bor i meg. Og førsørger den med alt den behøver. Det er derfor jeg noenganger må melde meg ut av sammenhengene bare for å låse meg inn et sted å rope høyt av fryd. Eller famle etter notatsaker eller kamera for å forevige de fantastiske karamellene han serverer meg.

I dag hjalp Mariana meg å kjøpe mobillader og Ukrainsk simkort. Nå er jeg ekte misjonær. Etterpå var jeg med Sergey til et slags ”etter skoletid”-tilbud for vanskeligstilte barn. Sergey uttrykte at han syntes det var vanskelig å fortelle barna om Guds kjærlighet, rett og slett fordi barna har det så vanskelig. Flere har mistet foreldrene sine. Noen bor sammen med sine søsken, foreldre og besteforeldre på et kott. Noen har begynt å røyke og sniffe lim. Og flere av dem fornekter Guds eksistens.

Men det er så utrolig godt at Jesus faktisk lever. Og ikke bare det, men han lever i oss! Det er så deilig å tjene en Jesus som faktisk har en kropp.. Som er prikk lik min og kan gjøre alt det Jesus kunne gjøre. Og hans kjærlighet er ikke bare noe vi kan formidle med ord. Men med en kropp! Som kan utføre tjenester, gi gaver, anerkjennende ord, tid og fysisk berøring.

Så Gud elsket barna i dag! Med tyggegummier, med et fang å sitte på. Med anerkjennende ord om hvor pene de var.. Tid på fanget.. Og jeg elsket de med det jeg elsker best, underholdning! Alt fra onkel Tuka til Aleksander Rybakk til ”How great is our God” på Russisk osvosv. Vi ”døde” tar ikke oss selv spesielt høytidelig, så Aleksander Rybakk-seansen ble repetert til det fulle. Så belønnet Pappa meg med at jeg fikk synge prinsessesangen min, og de sa at den var BEDRE enn den til Aleksander Rybakk. Og så sa de at jeg burde melde meg på Eurovision til neste år. (Wow!!:) Jeg takket for komplementet, men la til at jeg i tilfelle må delta for Ukraina, og kanskje ikke Norge.

Og selvsagt prekte vi evangeliet om hvor nydelig og rettferdig Gud har gjort de, og hvilken utrolig plan han har for livene deres. Da vi skulle gå, ville de ikke slippe oss. Amen! Takk Gud at hans kjærlighet er mer enn bare ord, men også kropp!J

Vi var sammen med det amerikanske teamet på kvelden. De er så herlige! Holly, ei jente på teamet, hadde skrevet en sang om mannen som ble frelst i går. ”blue eyes”. Om hvordan Gud plutselig skaper nye øyne på folk som går fra døden til livet. Jeg ble helt målløs. Heldigvis har jeg hele gjengen på facebook nå. Takk Far!

Det er så deilig å være i Guds plan! Hvor ble det av ensomheten? Rastløsheten? Bekymringene? Pengemangelen? Og de tørre sprukne hendene mine? Ingenting er som å befinne seg på det stedet Gud trenger deg mest, fordi det er der hans nådes sol skinner sterkest.

”Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?”

Del 2: Mennesker blir frelst!

Takk himmelske pappa for en utrolig himmelsk dag! Jeg sov så lenge at jeg fikk hodepine. Det var litt dumt. Men i dag gjorde det egentlig ingenting.

Jeg kom til Sergey og Mariana til lunch. Der ble jeg introdusert for et amerikansk team som har vært i Kiev en måned nå og reiser i morgen. Åh, tusen tusen takk for det utrolig store privilegiet å få bli kjent med andre unge folk som elsker deg! Noen kristne må man kjenne i fire år før man føler seg komfortabel med å banke på døra deres. Andre sitter man i stua til med det samme man har hilst.

Så var vi i Teen Challenge-”coffie-house”. For meg er det tradisjon å være på ”cafeen” på onsdager. Det har jeg vært i to år allerede. Bare at i Norge heter Teen-challenge ”Marita-stiftelsen” og coffie-huse heter ”Maritacafeen”. Jeg er jo som skapt for å tilbringe onsdag i Coffie House!

Det var alle tiders å være i coffie-house. Mange nydelige mennesker. Jeg fikk æren av å dele evangeliet, etter at en som het ”Chris” på det amerikanske teamet hadde delt sitt vitnesbyrd slik bare en amerikansk ungdom kan vitne. Om hvordan han hadde sost bort store deler av high-school, men opplevd hvordan Jesus hadde funnet ham og forvandlet livet hans med sin kjærlighet. Hvilken introduksjon til verdens beste nyheter? Jeg sprudlet da jeg gav de nyhetene.  Om Gud som ikke ønsker å bo i alle de glorete kirkene mennesker bygger til han. Han vil bo i mennesker. Og hva skjer med et råttent hus når en mektig konge flytter inn i det? Kongen gjennomfører en oppussing! Fra innsiden og ut, slik at hans herlighet kan bli synlig for alle. Det vil han gjøre med ditt hus, din kropp! Og han kan fordi han selv allerede har fjernet all synden som brukte å ta opp plassen i huset. Det gjorde han ved at han sendte Jesus Kristus til verden. Og HAN som ikke visste av synd ble gjort til synd slik at vi kunne bli Guds rettferdighet i Ham” (2kor5:21) Gud øste all vår synd inn i kroppen til Jesus, slik at han kunne øse all Jesu rettferdighet inni oss! Fordi Gud elsker oss! Han vil også ha oss, slik en Far ønsker seg barn. Han vil ha noen å øse all sin kjærlighet over!

Så sang jeg sangen ”Rest upon my chest” mens jeg sendte rundt et bildet jeg fikk av mamma av meg og Pappa, hvor jeg er en nyfødt bebi. Pappa holder meg og ser på meg på en måte bare pappaer kan..

Deretter fortalte Sergey at Gud er en gentle-man. Han ødelegger ikke dørene til huset ditt. Han vil at du skal åpne opp selv.

Og jeg bare frydet meg i hjel da en ”maltsjiki” som het Vova deklamerte at han ønsket å gi husrom til Kongenes Konge. ÅH HVILKEN FRYD! I hele rommet var fylt av englesang&klokkeklang! ”Angel-disco”, kom det fra amerikaneren.

Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer? Folk blir jo FRELST av det! Denne mannen har forsøkt å ta selvmord flere ganger. Han har vært i coffie-house en gang før. Kona har bedt for han lenge. I dag sa han JA!

Og mange andre ble rørt av Far.

Jeg er så lykkelig! Det handler jo ingenting om meg i det hele tatt! Det handler om GUD! Det er umulig å ikke bli fylt med hans hellige ånd og tale hans evangelium med frimodighet når du ser Hans templer forberedt fra evighet av, bli fylt. Og plutselig ser du Hans øyne i deres øyne.. Hvilket mirakel! Jeg er så heldig!

Takk elskede Jesus!

Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Del 1: Under min elskedes vinger.

Det er gøy å være misjonær. Hvorfor vil ikke alle vil bli det? Her bor jeg på toppdekket i en båt. I en stor suite med vinduer på tre av sidene. Flislagt bad med hjørnebadekar. Og en minibar bestående av frukt, yogurt, musli og masse sjokolade.

Reisen i går var veldig behagelig. Ingen problemer verken med bagasje eller turbulens. Pappa kjørte meg til flyplassen. Han gruet seg veldig til dette. Jeg sa at han bare kunne glede seg. Fordi det var en stor dag for meg.

Jeg mellomlandet i Riga. Det er det som er så godt med å elske Jesus. At selv på en østeuropeisk flyplass kan vi bli ”nostalgisk-romantiske”. Akkurat som om var her vi fant hverandre. Våre blikk møttes. Da jeg som fjortenåring reiste på min første misjonstur. For første gang forlot jeg den verden jeg var tilfreds med. Men til min overraskelse, på et gatehjørne inn i ansiktet til et folk så undertrykt og rundstjålet av Djevelen, møtte jeg Ham. Blikket til Ham min sjel elsker. Min kjæreste Jesus.

Jeg landet omsider i Kiev. En ivrig security var sta, og ville at jeg skulle gå igjennom passkontrollen for ”Ukrainian citizens”. Det var jo hyggelig.

Et lite øyeblikk stopper tankene mine meg. Det er akkurat som om jeg rives ut av virkeligheten, og lar meg straks dra tilbake igjen. Som om jeg får bekreftet at min drøm og min virkelighet i øyeblikket, er to identiske bilder. Er det sant? Er jeg misjonær?! Åh min elskede Jesus! ”Som et ansikt speiler ansikt i et vann”…

Jeg møtte Sergey og hans bror Igor i ankomsthallen. De gjenkjente meg med en gang. ”You looked like a person filled with Jesus”. Hvilket kompliment, jeg likner på Ham!

Sergey og Mariana var bare noen få år eldre enn meg. De tok meg med til Youth with a mission-basen, et sted for unge folk som elsker Jesus.

Jeg kunne ikke annet enn å rope høyt og synge lovsanger da jeg ble overlatt til meg selv på dette fantastiske rommet de hadde stelt i stand for meg. Jeg bare elsker Jesus!

Jeg spiste kvelds hjemme i leiligheten til Sergey og Mariana. Jeg lyttet til historiene deres med tårer i øyekroken. Historier om Guds omsorg. Hvordan Ham forsørget de fra dag til dag slik at de kunne ta seg av Kievs fattige, nedbrutte, syke, rusavhengige. De som Jesus elsker.

Jeg gav de en bok jeg fant i en bokhandel på Gardemoen med bilder av Nordlys.

Tenk! Far i himmelen har bredt et teppe over oss. Som bibelen kaller ”vinger av ly i den allmektiges skygge”. Dette teppet farger han med skinnende stjerner om natten. Om dagen med en sol som varmer oss.. Og noen ganger glimter han til med vakre solnedganger, og kanskje hvis man er ekstra heldig, nordlys! Hvordan kan man likevel tvile på at Far i himmelen har sine kjærlige vinger over livene våre?

Kanskje fordi vi bruker så mye tid på å se ned. På utilstrekkeligheten vår. Bekymringene våre.

Jesus! Ditt ansikt lyser jo sterkere enn solen! Jeg vil tjene deg!