Idag klokken 12 presis leverte jeg, Hanne-Mari Horverak opptaksprøven til BA-kunstfag fordypning metall ved Kunsthøgskolen i Oslo, populært kalt KHIO. Så får jeg svar om en uke om jeg kommer inn.. ÅH, jeg føler meg helt desperat! Hva skal jeg finne på i mellomtiden for å få tiden til å gå fortest mulig? Trene? Lese til lederlinjeksamen? KjæreGUD du MÅ bare sørge for plass til meg på Kunsthøgskolen! Jeg har jo ikke noe LIV!
Sitter med litt den samme følelsen etter disse tre opptaksprøvedagene som jeg har sittet med etter diverse misjonsturer. Noenganger rører man ved noen strenger som har så kraftige vibrasjoner at alt annet høres ut som plystring.
Jeg bad til Gud: "GUD hjelp meg å forvalte disse tre dagene på en slik måte at de blir til tre år!"
Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg begynte å drømme om å gå der da jeg hadde gullsmedutveksling i Nederland. Jeg så en utstilling i Niemegen hvor svært mange av verdens høgskoler og universiteter med smykkekunstutdanning var repressentert. Jeg begynner jo å grine bare av tanken på LAND! VERDEN! OL-åpning.. Grand prix.. ÅH! Japan! Australia! Finland!
Men objektene jeg falt for kom fra Norge. Oslo Academy of Art, Kunsthøgskolen i Oslo.
Søkte i fjor. Kom ikke inn. Og trivdes ikke på opptaksprøven. Følte meg som i de værste marerittene hvor man har hatt det helt ok, og plutselig finner ut at man er naken! Jeg satt på et rom med et skisseark på størrelse med pulten og tegnet rosa griser med vinger nede i et hjørne. Naken for inspirasjon og kreativitet. Mens de andre kandidatene satte igang med de vanvittigste saker. Jeg leverte noe merkelig som så ut som et armbånd siste dagen, og løp hjem i frykt for å bli oppdaget. Som om jeg i et mareritt bykset bak en søppelkonteiner for ikke å bli sett naken. Merkelignok ble jeg innstilt som nummer tre på vent. Og jeg jublet, fordi jeg da hadde en unskyldning til å gå lederlinjen.. Altså var jeg ikke naken likevel. Bare i feil garderobe.. Eller. Hehehe.
Med i år var det helt annerledes! Jeg sendte en innsendingsoppgave jeg var overraskende fornøyd med. Som hadde formet seg helt slik jeg så den for meg inni hodet mitt.
Og som takk fikk jeg et brev hvor det stod: "Du får ikke komme inn på skolen vår. Hvis du ikke skunder deg å hente innsendingsoppgaven din, brenner vi den opp." Kanskje formulert noe mer diskret.
Og jeg hentet oppgaven.
Og jeg fikk en telefon tre uker senere! "Hei du ærverdige søker av kunsthøgskolen i Oslo! Det er en ledig plass på opptaksprøven likevel! Ta med deg ditt underfulle verk og kom!"
Og jeg kom. Hehe.
Og jeg var ikke naken denne gangen! Jeg lekte, koste meg med farger, materialer, verktøy.. Jeg og de andre kandidatene fantaserte om å drikke studentkaffe i tre år.. Jeg fikk favør til alt jeg trengte.. Materialer, verktøy.. En fransk dame som het Anne (Uttales Ann) sa jeg kunne låne alt verktøyet hennes. TAKK!
Før jeg leverte passet jeg på å vise oppgaven jeg var så stolt av til alle de andre som kom. Deriblant Andre Jensen som jeg gikk i klasse med på grunnkurs. Hvis ikke han blir kunstner, så blir ingen kunstnere!
Nå tørr jeg ikke å skrive mer. En jeg ble kjent med på opptak spurte meg om jeg kunne be til Gud om å få komme inn her. Jeg svarte at det stod ingenting om KHIO i Bibelen, men at det står i salme 37:4 at jeg kan glede meg STORT i Herren, så skal han gi meg det mitt hjerte trakter etter.
Håper det er det samme som å gå tre år på KHIO
