Hehe:) Fikk så lyst til å blogge på ny noe jeg blogga på denne tiden engang for to år siden. Hehe. Det er vel lov det..?
2. oktober 2005
Like fint å jobbe som å daijnssseh!!
Jeg er en sånn person som ikke i det heletatt takler å jobbe under press. Og det er jo litt kjipt når jeg skal bli gullsmed og greier. Frister og oppgaver strømmer inn, og jeg gjør det jeg kan for å prøøøøve å jobbe fortere.. og fortere.. Jeg blir mer og mer ustø på hånda, mister festet, tingen ryker. Æsj så kjiiipt! Hva skal jeg gjøre?? Nå blir jeg ihvertfall aldri ferdig!! Jeg har skvist ut det jeg selv er i stand til å skvise ut. Egne metoder er brukt opp for lengst og læreren har selvfølgelig gått hjem for mange timer siden.
Jeg kjenner tårene presse på. Jeg er SLITEN!
Men når ting går som værst, har jeg en frelser som faktisk ikke bare døde for at jeg sku slippe å dø, men som også blodsvetta for at jeg skulle slippe å blodsvette! Grått for at jeg skulle slippe å gråte. I tillegg til å betale for min evige død, har han sagt seg villig til å leve livet JEG er skapt til I MEG!
Så da er det bare å gå å legge seg i fred og tru på at kammeraten min fikser alt! Jeg ber en enkel bønn: "Jesus! takk for at jeg har alt jeg trenger av frihet og kunnskap i deg! Du ser at jeg ikke fikser detta her. Takk Jesus!"
Søvn er noe som bare skjer av nåde, har jeg finni ut. Jo mer man prøver å sove, jo dårligere sover du. Jo mer man stoler på at "kammeraten sa at det var greit", jo bedre sover du. Denne natta sover jeg godt!
Og skulle du sett! Detta blei den beste dagen! Jeg jobber som om frist-pisken var en borte for alltid! Den stygge mekanismen som hadde ødelagt smykket mange ganger dagen før blir 100% vellykka! Ting blir ferdig og jeg FÅR levert! Jeg sitter å gleder meg og synger lovsanger MENS jeg jobber:-D Hue i himmelen og beina på bakken, kalles vel det?
Jesus ass! Hvem sku trudd no sånn? Jeg fant ut at det er først når Hanne-Mari slutter å prøøøve og prøøøve, går og legger seg, og lar Jesus ta kontrollen, at det blir "likefint å jobbe som å daijnsse!!! Hvem vil vel gå glipp av et sånnt liv, a gitt??
