Hanne-Mari

2011-08-22T16:47:00.000+02:00

Idag er det kaldt.

Det er ikke internett hos oss akkurat nå, så jeg prøver å gjøre det beste ut av det på en skikkelig koslig kafè i Donetsk, nær Lenins plass.

Jeg liker ikke Lenin-statuen i Donetsk. Den er stor og svart og lager gedigen skygge. Dessuten er Lenin død, så det er for seint å be for han.

Idag fikk vi en ny jente på senteret som het Luda som hadde en baby som heter Margarita. De var søte. Luda er 35 og har masse barn overalt, som jeg forsto.. Hun var ikke så utrolig lett å forstå, faktisk.. Åh, så enkelt liv jeg har.. :)

Igår var jeg i bryllup til Luba, veninna mi som bor i en annen by som jeg pleier å synge lovsanger og sånn med:) Jeg har vært i tre i sommer. Ann-Kristin og Øyvind i Norge.. Victoria og Eric i Kiev, og nå til Luba og Amin i Shaktursk. Bryllup i Norge er veldig koslig fordi det er masse rørende taler og gråting og sånn. Også kan alle henge med på hva som skjer fordi ting er veldig godt planlagt og alle sangene er skrevet på rosa, gule og hvite ark. Ukrainske er fine fordi det er skikkelig fest, liksom. Dansing og hojing og små-taler og ting jeg ikke skjønner så mye av. Som at Brudgommen skal drikke vin fra svigemorens sko uten å søle... Haha, heldigvis var ikke den tradisjonen i noen av bryllupene jeg var i da. Jeg bare vet at jeg må få meg en venninne som er aerobic-instruktør, sånn som Luba. Det skapte moroa. Jeg er glad for å ha så gode venner:)

2011-06-09T12:07:00.000+02:00

When I don't know where to go I can follow you

'cause you're the way the truth and the light

When darkness overshadows my sight you are by my side.

You're never leaving never forsaking me

You're the sheppard of my soul

Your promise and your word will always be my light

Your face shines in glory you are splendorous and bright

You're clothed in righteoussness

When I meet your face all my problems fade away

as when darkness enconters the sun.

You're completely holy walks in strenght and power

your love has captivated my heart

When I only know you I don't want anything

else of what the world can give.

You are truth

You are real

You are life to me, life to me

To know you is all I need

Your word is the light unto my feet

- bread of life to me.

You are water to me

You're the air I breath

To know you is all I need

What I have learned while staying in Poland & Waiting for Visa to Ukraine

2011-05-18T12:06:00.001+02:00

Thank you Teen Challenge Ukraine! I'm your slave for at least one more year!!!! Magne; I'll paint the gate really soon!

All you need to know for life is the thing God says to Jesus before he has done a thing! Matt 3:17: YOU are Gods BELOVED CHILD! GOD is PLEASED WITH YOU! If you know this you'll overcome everything.
Don't trust what everybody says. Check rules yourselves, especially those related to visa.
You can not trust anyone. Especially not youeself
Life cost money
Money has wings
Money has to come from a sourse..
It's hard to be a single missionary, because you have no one else to blame, except yourself.
Church is not only a good thing, but Gods way to rescue and keep you safe and sound.
Some prayers will remain unanswered untill you get yourself into a local church.
The word of God is the only thing you can trust in life.

God will always catch you. It's easy to turn emotional, but it not neccesary.
The scares on my hands start scraching whenever I'm frightened. When I am at peace, everything recover.
True peace is only found in Gods pressence.
Do never go for a trip without guitar again.
But however, in music shops with bad service, you can sit and sing & praise Jesus with excellent guitars uninterrupted!
And I can actually write songs without guitar.
I love forests. Because there I can dance and sing really really loud.
I hope that in heaven there are some forests, not only streets of gold..
I am happy when I can live close to the streams of water, drink it and tell everybody where it's water.. Like these yellow flowers, (bekkeblom in Norwegian)

I hate to wait. But it's good, somehow it makes you a very patient person.
Controll is an illution. There is NOT anything such as having controll over your life. Forget about it!
I love to write. I am smart. I want to become an author just like my uncle.
Friends are more prechious than anything.

You don't need more litteratur than The Bible.
The Norwegian day of constitution, 17th of May is a very special day to me. I couldn't complete singing the first senctence of the national anthem, I just started to cry.
God has given me a special grace for russian/ukrainian language and not for the polish.
When I see drug addicts, my heart melts completely allthough they're ugly and smell bad and are more likely criminals.
I realize that I maybe have a calling to do coffee house ministry in Donetsk...
I love art! It gives me so much joy!

I am beautiful. When I can wear pink, have a run each day and don't be afraid:-)
My dream is to bring my songs and my music to lost people!
It's really really bad that people whom God loves, who've experienced a hell on earth shall live in hell forever when Jesus has paid the price and made everything ready for them in Heaven. Let's give people the GOOD NEWS!

nie razumem

2011-05-13T21:42:00.002+02:00

I'm just a little baby

There’s so much I don't understand

But I know that I'm a precious pearl

Within my Father's hand

The world is very big

I don't know where I should go

But I know the voice, who says my name,

who calls me as His own.

Sometimes the world's falling over me

And darkness overshadows my eyes

Then I look to the one who created me

The one who said to darkness "Be light"

When I see Him

I see everything

I see how the sun and the moon in its proper place

Put life in perfect harmony.

When I see Him

I see everything

I see powers, principalities

devils and demons

Melting all at once like wax

Beneath my feet

I have a dream inside

To make His kingdom come

To let the world He planned to be

be real for all mankind.

But I am very weak

I cannot move a fly

But I can listen to His loving voice

And sing it as a song!

Still in Poland -fremdeles i Polen.

2011-05-05T22:51:00.002+02:00

I've still not let into Ukraine -jeg har fremdelses ikke sluppet inn i Ukraina.

I've been to North Poland for 10 days -Jeg har vært i Nord Polen i 10 dager,

visiting the family Urbaniak -besøkt familien Urbaniak

who're leaders of Teen Challenge Poland, -som er ledere av Teen Challenge Polen,

Whom I've liked very much -som jeg har likt veldig godt.

I've started to write a book -jeg har begynt å skrive bok

about how to break free -om hvordan bli fri

into becoming the child of God -til å bli Guds barn

as he predestined you to be -slik han forutbestemte deg til å være.

Now I'm back in Warshawa -Nå er jeg tilbake i Warshawa.

Staying with Ania Urbaniak, their daughter. -Bor hos Ania Urbaniak, datteren deres.

Try to enjoy my days waiting for visa -Prøver å nyte dagene mens jeg venter på visa

doing something good -med å gjøre noe bra

-like helping Ania with her BA -som å hjelpe Ania med hennes BA.

And play author -og leke forfatter.

Today I playes author -idag lekte jeg forfatter

in starbucks -på Starbucks

for 4 hours -i fire timer.

With my computer and Bible. -med min PC og Bibel.

You can see my "baby" -Dere kan se min nyfødte

on- på

no-longer-slave.blogspot.com

In North Poland I also got to do a concert -I Nord-Polen fikk jeg også gjøre en konsert

In the Teen Challenge-rehab center -På Teen Challenge.rehabsenteret

For 80 students -For 80 studenter

Together with Ania and her brother Benjamin -sammen med Ania og broren Benjamin

Who played flute and drums -som spilte fløyte og trommer.

We played songs I had written -Vi spilte sanger jeg hadde skrevet

And the chorus of "we exalt you" in polish -Og refrenget på "vi opphøyer deg" på polsk.

And I realized -og jeg innså

That one of my biggest dreams -at en av mine største drømmer

was suddenly come true -var plutselig gått i oppfyllelse.

-To play my songs and share Gods heart -Å synge mine sanger og dele Guds hjerte

For people that is bounded -for folk som er bundet

Together with other musicians -sammen med andre musikere.

-Not alone -Ikke alene.

I also got to see a lot of wild animals -Jeg fikk også se masse ville dyr

Like bevers, foxes, -som bevere, rever

Big flocks of deers -store flokker med rådyr

and one dead adder -og en død huggorm.

I like adders -jeg liker hoggormer

When they're dead -når de er døde.

Heldige er vi som får ferie uten å ha måtte planlegge eller ordne noe som helst..

2011-04-21T18:47:00.000+02:00

Kort sagt:

Jeg dro til Polen for å delta på den Europeiske konferansen for Teen Challenge, organisasjonen vi er en del av. Det var gøy og givende, osv..

Jeg er fortsatt i Polen fordi grensevaktene på den Ukrainske grensa sier at jeg ikke har gyldig visa.

Dette er ikke et angrep fra Satan, men en konsekvens av min egen dårskap og uvilje til å lese igjennom visum-reglene selv. Jeg har bare hørt på alle andre og tenkt at Ukrainsk grensepoliti ikke bryr seg så mye om en ekstra gjest fra Norge. Ikke spesielt smart, men jeg lærer av mine feil...

Og Gud er så NÅDIG! Mens mine kjære Ukrainske medarbeidere bedriver "natursti-skattejakt" Donetsks kontorlandskap etter ledetråder som fører til det magiske stemplet som kan slippe meg inn i landet igjen... Har jeg "ferie" på ubestemt tid i Warshawa, en av de flotteste byene i Europa. Jeg bor hos dattra til Zbishgnev, han som holdt TC-konferansen i Donetsk i fjor, lederen for TC-Polen. Hun heter Anja (sånn som jeg innimellom også heter:) og er likegammel som meg, snakker engelsk, studerer psykologi og er aktiv i menigheten sin. Hun bor sammen med to andre likesinnede i en utrolig fin romslig leilighet tre eller fire busstopp fra den Ukrainske ambassaden. De tar meg med rundt i byen, på starbucks og Hennes og Mauriz. Jeg har forklart situasjonen, at det kan være at det tar laaang tid før jeg får reise inn igjen, men de sier det er helt greit, og Anjas foreldre har invitert meg med hjem til de på påskeferie. Så i natt reiser vi med tog til Gdansk. Så Gud er utroooolig nådig!! No word!

Men selvsagt, jeg skulle så gjernegjerne vært sammen med jentene mine i Donetsk.. Ei jente som jeg er utrolig glad i har reist allerede, hun skal gifte seg snart.. Og jeg skulle så supergjerne vært sammen med menigheten min i Donetsk.. Spilt og sunget sangene mine med lovsangsgruppa.. Og ikkeminst hjulpet til og deltatt på den nasjonale Teen Challenge konferansen vi arrangerer i Donetsk.. Vi har ikke så utrolig mange frivillige på senteret, egentlig.. Ber om at Gud skal sende engler og frivillige til å hjelpe til! Det er ikke gøy å stå alene.

Men Gud er trofast -han vil gjøre det! Sende meg inni landet igjen og gjøre alt fint "der hemme". Det er gøy å lese bibelen. Der står det at alle som tror på Jesus er Guds folk. I slekt. Vi har samme gener, fordi vi har samme pappa -Gud. Så i bibelen kan man kan lese om slektningene sine. Og det gjør trøst og håp å vite at slektningene mine i 2.mosebok også hadde problemer med å komme inn i landet sitt. Det er mange faraoer. Men Gud er på min side. :) Og han har gitt meg en stav som jeg kan gjøre mirakler med. Den har jeg med meg overalt, selvfølgelig. Moses sin var sikkert brun. Min er rosa og litt fillete. Ikke fordi den er så utrolig gammel, men fordi jeg har konstant hatt den med i veska mi de siste tre årene.

Det blir mirakler av sånt. :)

Highlights fra Warshawa:

Like ved kunstuniversitetet i gamlebyen. Her sitter alle og tegner eller går rundt og synger:)

Parliamentet. I Ukraina hadde jeg fått bot for å ta dette bildet:)

Anja og Kaja:)

Starbucks:)

En bok om Erningo og Berta. Berta har kjole.

Den rosa er til meg:)

Anja i Gamlebyen

Gamlebyen Warshawa

2011-04-21T18:30:00.000+02:00

Highlights fra konferanse utafor Gdansk, Polen:

NYHETSBREV

2011-04-09T21:42:00.001+02:00

Det er VÅR i Donetsk! Jeg hopper vårdans fra søledam til søledam i et av de salatgrønne gummistøvlene senteret har blitt velsigna med fra Norge. Ukrainere skuer litt stygt på meg. Enten er de misunnelige på at ikke de har like kule støvler som meg, eller at jeg er så glad. Eller det mest sannsynlige; frustrasjon over min åpenbare uforfengelighet og barnslighet kombinert med flygende leire i den ellers støvete lufta. Her kommer en liten nyhetsoppdatering fra meg her i Ukraina:
Det har skjedd endel ting siden forrige nyhetsbrev i desember. Jeg skrev at jeg lette etter et nytt sted å bo. Kort sagt: Nå bor jeg blant sammen med to fra lovsangsgruppa mi i Livets ord, som jeg bad Gud om å få bli bedre kjent med. Så nå har jeg venner jeg kan bo sammen med og ha fellesskap og be sammen med. Som lærer meg eks sovjetisk språk, kultur, hvordan ferdes trygt i trafikken og hvordan unngå søledammene med kvikkleire i:) Jeg har blitt med i ei ny husgruppe også.
Da bad Gud om et sted å bo hadde jeg også en skikkelig lengsel etter å bli bedre kjent med Gud og dra enda nærmere han. Og Gud svarte den bønnen også på en praktisk måte. Fordi da jeg flytta inn i Oginskova 18 i midten av februar, hadde nettopp pastor Leonid i menigheten begynt å samle ungdommer til bønnemøter fra 6 til 9 om morgenen hver tirsdag, torsdag og lørdag. Slik at ungdommene kan få søke å bli bedre kjent med Gud -også sammen. Og siden mine nye romvenner hadde begynt å delta på disse, var det lett for meg å bli med. For meg har det vært utrolig godt. Jeg har ikke vært trøtt i det hele tatt (nesten:) Og vet dere! Nesten hver gang mens vi ber, gir Gud meg nye sanger som jeg får velsigne omstendighetene mine med. Velsigner jentene på senteret så klart. Og vet dere! Nå skal vi også begynne å øve inn en av de med lovsangsteamet vårt i menigheten. Sist helg fikk jeg faktisk også muligheten til å fremføre en av de sammen med Luba, ei venninne av meg som er lovsangsleder i Shaktursk på et møte i kirka der. Vi spiller utrolig fint sammen. Gleder meg til å se hva Gud vil med alle sangene mine..
Som dere forstår, har Gud har tatt seg så utrolig godt av meg. Når jeg har hatt det vanskelig, følt meg alene, har han gjort som han gjorde med lærergutten til Ellia i 2.kongebok 6, åpnet øynene mine og vist meg de vanvittige HÆRENE av hans hjelpere, engler, søstre og brødre, babushkaer, unger og damer som hjelper meg og støtter meg og trøster meg. Wow.. Rom 5,5 sier at hvis du håper på Guds kjærlighet blir du aldri til skamme. 1-3 april holdt ungdomsarbeidet i menigheten vår konferanse som samlet over 1000 ungdommer fra hele Ukraina under tittelen "face to face." Gud møtte opp og rørte ved mennesker. Og jeg var av de privilegerte som fikk stå på scena sammen med koret, (det som salmeskriveren kaller "Festskaren":) Plutselig talte den hellige ånd: Hanne-Mari! Hvis du søker av hele ditt hjerte å bli bedre kjent med Meg, vil du aldri bli skuffet. Og dersom du arbeider av all din kraft for å få andre mennesker til å bli bedre kjent med meg, vil du alltid lykkes.:) Hvor herlig å få tjene den levende GUD!
Det meste av min styrke og kraft bruker jeg på jentene i Bertine huset, det som Gud har satt opp gjennom Magne og Olga Guldbrandsen. Og det ser ut til å lykkes! Jentene blomstrer for tiden. De er så pene. Og lengter sånn etter mer av Jesus. Og det gjør meg så glad inni meg! De hjelper hverandre, deltar med glede i undervisningen, lovsangen, kunst terapien og det daglige arbeidet. Jeg bare ber om at det snart skal komme inn noen nye skikkelig håpløse. De vi har nå, har Gud gjort så snille, så det kan nesten bli litt kjedelig. Vi tilbringer tid sammen i ordet, bønn og lovsang. Kunst-timer og engelsk-timer. Veldig lenge har ikke jentene villet delta i kunstterapien på grunn av frykt. En dag satte jeg meg ned med ei av de og i kjærlighet tvang henne til å lage et postkort. Etterpå så hun på det, smilte og sa ”vet du, pappaen min var kunstner..” Jeg tenkte: Amen! Etter 20 år i prostitusjon og rusmisbruk, er det på tide å avsløre hvilke talenter og gaver Gud har lagt ned i folk!” Noen av jentene sier de vil bli misjonærer, så derfor har vi så vidt begynt å undervise i engelsk. Det er et profetisk ord vi holder fast på alle sammen her; Ukraina er verdens ”kornkammer” og kommer til å gå ut i all verden med evangeliet i de siste tider! Gleder meg!
En annen gladnyhet, er at jeg endelig ser ut til å få til og tjene litt penger på å lage smykker! Som de fleste vet, er jeg gullsmed av yrke. Jeg har litt verktøy og material nå. Så! Om noen vil støtte meg i det jeg holder på meg, kan dere fra nå av kjøpe smykker av meg.:-) Send meg mail med dine ønsker, så sender jeg deg en tegning og en pris, så tar jeg det med til Norge til sommeren. Eller sender det med noen før evt.:)
I skrivende stund er jeg på tur til Polen for å delta på den europeiske konferansen for Teen Challenge. For meg er dette første gangen, og jeg gleder meg utrolig til å se mer av den gigantiske familien vi er en del av.
Bønneemner:
I slutten av april holder vi nasjonal konferanse for Teen Challenge her i Donetsk. Arbeidere fra rehabsentere osv fra hele landet kommer for å høre. Be om at alle skal bli styrket og inspirert i arbeidet med å løse de djevelen har holdt fanget i rus! Vi ønsker å holde en gratis konferanse. Be også for finanser.
Ei jente skal gifte seg, to er snart ferdige på bibelskolen, vi venter ei trebarnsmor fra Vest Ukraina. Be for henne. Det er mange som trenger hjelp. Be om flere åpne hjerter, hjelp og finanser.

Og be for lederne våre, Magne og Olga. De er noen helter!
Ta gjerne kontakt om du tenker på noe eller har noe fint å si eller ønsker å være med hjelpe. Senterets kontonummer er: 29131017063
Dere er helt fantastiske! Jeg er så takknemlig for alle dere som har stått sammen med meg og som fortsatt står sammen med meg som en del av denne gigantiske hæren som Gud bruker over hele kloden. Må Gud velsigne dere rikt!
Klem Hanne-Mari

Youth conferance

2011-04-06T20:16:00.000+02:00

Forestill deg..

2011-03-18T16:06:00.002+01:00

Å få se Jesus!
Som han ser ut..
Ikke bare et pent bilde av en mann på et kors..
Men slik han ser ut nå!
OPPSREIST fra de døde!
Han er bare SÅ vakker.
Vi ville aldri mer bli den samme igjen.
Disiplene som så inni øynene hans forlot alt de hadde og fulgte ham.
De ble aldri fiskere igjen...
Den hellige ånd maler et bilde av han for oss nå.
Slik at vi aldri aldri mer skal bli den samme igjen.
For at vi skal bli forandret.
Lik ham.
Mitt eneste håp som et menneske i denne verden
Er ikke å hengi meg til en religion eller bli flink til noe
Men å få se Ham.
Som han er.
Jeg vil ikke være den samme som jeg alltid har vært.
Jeg vil bli som han.
Eie den herlighet min himmelske Far har.
Full av nåde og sannhet.

HE'S SMILING

His eyes flames like burning fire
His face shines brighter than the sun
His hair is whiter than the whitest snow
ever seen on earth
and his heart has a love so warm that not all
the waters even life or death
Can ever quench it.
Can ever quench it.

Won’t you let go your guilt give up your pride
Just run towards him He’s running to you
Open up your eyes and look into his face
He’s smiling to you
He’s smiling to you

Before the foundation of the world
He planned you to himself
To adopt you as his child
Generations have perished
Millions have hardened their hearts
Because all his hope and faith and love
Is headed towards one place
Heading towards you..

Won’t you let go your guilt give up your pride
Just run towards him He’s running towards you
Open your eyes, look into his face
He’s smiling to you
He’s smiling to you

Jesus died on the cross to pay for your sins
All our transgressions were laid upon him
You can freely receive. He’s all that you need
Just smile back to him!
Smile back to him

Your future is GREAT!

2011-03-08T22:03:00.001+01:00

I'm so happy that my future is not determinded on me and only me. But my ability to look to HIM who shouted out 2000 years ago.. Over me and over the lives of all the people in the coming world.. Over the devill and his demons.. IT IS FINISHED!
And have you discovered that when you look to him, you discover that you are no longer alone. He is together with you through his spirit.. angels.. His wonderful body, consisting og sisters and brothers in your church.. Wow, today it's been womans day, 8th of march. SO many people have blessed me. I got so much gifts at the party in the rehab-center that I had a hard time carry it all back to my new home. But in the evening. I got stunned. The husband and wife that own the flat we're renting came and with gifts.. Spoke words of blessing and encourragement from the bible and laid hands and prayed for me and Shana that lives here with me:) So now I know that my life will be completely great! God really loves me. I'm sitting here, knowing that the song I just finished is so true.. Receive it for your life too my friend.:)

We all have inside us

Beautiful treasures

Desires given from God

Something to colour

The world around us

And give hope to broken hearts

A dream to make change

Is given from heaven

You have no choise but go ahead

But don’t be afraid

God didn’t plan you

To fulfill your dream yourself.

I’ll hold your hands when they are heavy

I’ll take your load when it’s still yet far to go

I’ll light a way when dark’s surrounding

So you don’t’ have to fall

I’ll light a fire when you are freezing

I’ll put a smile upon your face

Because my name for you is helper

And you shall never be alone!

For some reason we live in

a world so messed up

Like lilies surrounded by thorns.

In a place where it’s snow. All kinds of desises

Earthquaces, fires and death.

The Devill will steal the treasures inside you.
Break your dream and steal your crown.

He know that your Dad is the Greatest of artists.

It’s time for you to know it too.

But don’t look around you

Just look straight to heaven

There are armies there FIGHTING WITH YOU!!!

They’ll hold your hands when they are heavy

They’ll take your load when it’s still yet far to go

They’ll light a way when dark’s surrounding

So you don’t’ have to fall

They’ll light a fire when you are freezing

They’ll put a smile upon your face

And they are there to be your helpers

And you shall never be alone!

has moved:D

2011-03-01T19:39:00.001+01:00

Still in Donetsk, but now in another house in another part of Donetsk, where I can have some rest from the center. Not because I don't love them anymore. Jesus loved people very much, but he had a house.. Ok, maybe it doesn't make sense to you, but I believe God really blessed me:) I can get to wonderful Dom Bertine in daytime now, refreshed and renewed.. Helping girls preparing blessings for women day.. Learning Snashana to play keyboard.. And of course with guitar and bible:)

Some of the people I'm living with now are in my worship group. Friends is a blessing which can't be measured in anything. Thank God.

On my wall in my bed room there is a photo of swans.:)

On the street it's still cold. But when spring comes, ther ewill be beautiful trees with appricos in the garden.

I feel like I've moved from home and mama again. Left by myself with a bunch of grosseries I have no clue how to prepare.. Except the oats and the eggs wich i make really well all the time. But I don't prepare so much, 'cause everytime I come to the center Garlina Vladimirovna grabs my cheeks and says "ti pohydilla, tebe plocha kormila" wich means something like "you have lost weight, have you been feeded poorly?" (as if that mattered..) and she prepares me a double portion. Thank God.

Church is a great thing from God. Last sunday we did worship choir in the service. The worship was so powerful so it continued allmost an hour after it should have finished. Maybe it's because the youths who wants to get closer to Jesus and build his kingdom in Donetsk and everywhere are gathering 3 times a week from 6 am to 9 am. And it's not allowed to be late. I was there this morning with some of my new friends. I can't describe the athmosphere of 50 youths together with senior pastor lifting up the name of Jesus and each other for 3 hours.. I really can't wait till thursday..:D Of course i'm a little tired when i get up so early.. But i'm so much more tired of all those who say they love Jesus, but don't even take time for him to speak to them..

I really love when people let me speak to them.. I know how he may feel sometimes:)

And the cool thing is that when I draw closer to God, my girls in the center is also drawing closer to God.

2 be continued..

church and nailpolish

2011-02-12T17:35:00.001+01:00

I am so thankful that there ARE anything such as pink eyeshadow and blue nailpolish.. Even for us who love to run in all kind of weather and play guitar harsh and crazy.

I'm so thankful that God has blessed me with one and a half year in rehab, even though I didn't use drugs my whole life! I've even accually never ever smoked a cigarette. Wow, THAT is GRACE!

I'm so thankful that I have got one more heater in my room now, so it's WARM even in the midst of the coldest night..

That it's possible to be a foreginer AND have friends.

That it's possible to live for a purpose greater than yourself AND have fun..

That there is anything such as CHURCH! Yesterday, I read in 2 cron 1-4 about how God told David and Salomon to build the temple in the old testament. You know, the temple is a image of the church. And I believe that God has invented both with the same idea. So I wrote a song:)

I wanna run to your house

I wanna dwell in your house.

I wanna worship in your house

With all my heart.

Your house is where I put my kids to sleep.

Where I feed them for the week.

Where my destiny is found

Where I can shine brighter than the sun

'cause in your house..

There's an ocean that washes my sins away.

There are flocks of oxen carrying my burdens weight

There are pomegranats of health right above my head. I'll just streach out my hand.

And everywhere there's golden angels protecting me:)

Your house is where my ashes turns to gold.

Where your lampstands areburning
in order for the world to see..

That the dinner is done.

And your Father himself is there
And his arms wide open fills the temple

And he's words to you are clear;
Come in my beloved, please sit down!

'cause in my house..

There's an ocean to wash your sins away
There are flocks of oxen ready for your burdens weight.
There are pomegranats of health straight above your head
You can reach out your hand
And everywhere there's golden angels protecting you.
----
So friends, don't underestimate the church. I's Gods body, Gods house, Gods rescuing plan for this fallen earth. It's overwhelming to be a part of it! If you don't have a church, please tell me, and I will find you some.:) Seriously!

To know you more

2011-02-02T20:41:00.001+01:00

Jesus

My hearts desire

Is to know you more

To see you as you are

to see your hands and what they're doing

Jesus

My hearts desire

is to know your heart

know what makes it break

know what makes it laugh and cry

'Cause I am amazed

by the way that you found me

Lifted me, healed, renewed and restored me

and the way you gave me right to be the daughter of God

Jesus all I have is yours

Jesus, live your life through me!

I wanna hear your voice inside me

Loader than any thundering waterfalls around

I want your righteousness to shine brighter than my own

May your love allways force me

More than any forces the universe encounters

May your light allways guide me

to know you more.

lørdag

2011-01-22T13:47:00.000+01:00

Ikke alltid blir alt sånn som man tenker at det skal bli. Sånn som nå, hadde planlagt en god og lang vinterjogg før frokost.. Gledet meg til å møte Vicka på cafeen i menigheten klokka tre og reise til en annen by og besøke ei veninne etter det... Men grunnet enellerannen bedervet bakterie, har det blitt med joggerunden mellom senga og toalettet helt siden klokka tre i natt og fram til nå, når jeg føler meg så frisk at jeg har utvidet runden til kontoret og sitter og blogger og hører på lovsang fra livets ord. :)

Ellerså går det bra med meg og damene og barna. De er så utrolig åpne og sultne på undervisning nå. Det er en fryd å undervise de. Jeg har endelig fått hakket hull på Teen Challenge pensumet, det som liksom er laget for studenter på slike sentere som vårt. Og den er sååå bra! Hvis jeg skal undervise alt det der de neste to årene, kommer jeg til å bli skikkelig vis og sterk og åndelig og rik og kjærlighetsfull:)

Mandag kommer det en ny jente hit. Ei som har en bebi på to måneder. Jentene virker tilsynelatende i allefall veldig åpne for å ta imot henne. Men alle som budsjetterer et damerehabsenter, vet jo at sjalusidramaer krever sin plass uansett hvor hyggelige omstendighetene synes å være.:)

Så det ligger i kortene også at det vakre stilfulle oransje og grønne rommet mitt med alle de stilfulle møblene er en meget ettertraktet sone.. Så det blir spennende hva Gud kommer til å finne på med det. Han er i allefall utrolig god mot meg!

2010-12-08T23:11:00.000+01:00

I'm in Kiev. I've been to Teen Challenge Coffie house. Allways when I'm there and say things about Jesus and stuff people get saved. Today this guy with grey cap and another woman got saved. I'm so happy! Not because of me, but because God loves these people so much!!!:D Because of this wonderful gospel.. That Jesus payd and took away our sins so we can have free access to God.. Has accually given me a new brother and a new sister today:D

And I'm MORE MORE happy.. 'cause I know that when I get back from christmas-vacation in Norway we'll start coffie house in Donetsk too! HOME!

I can't wait. <3

Pray for us!

2010-11-17T10:59:00.000+01:00

Dom Bertine is doing well!

Two new girls just moved in. So many girls need help in this country. I'm happy that I happen to be on the right side -the one who wants to help.. People may say that I'm wasting my life. I'm young, should been in university somewhere, dating a lot of boys, having a lot of fun.. Realizing myself, thinking about investing in my future. I'm so tired of all this selv-sentered thinking. I'm only 22, but I've allready realized that the more I try to "find a good life" the worse it becomes. I'm so glad that my Lord Jesus sat me free from myself so I can live for those he loves. Of course -he loves me! He nourished me.. Takes care of me! Thank GOD he (though his wonderful people;) gave me this amazing Eurotour recently. When I went with youths from word of life church Donetsk -to word of Life church Sweeden;) By bus, train, ferry.. Through Europe! Prague, _Berlin, Copenhagen, Krakow.. He loves me! I know He loves me!

I'm so happy.. Because I don't have to worry if he loves me or not.. I can put my eyes, arms and heart around.. VIKA, 8 months.. Left by mum.. And her sister NIKA, 2 and an half. :) I don't care if I waste love. I don't have anything, I've got it for free, and I can give it for free!:D

2010-10-27T16:55:00.000+02:00

Så har man snart endelig pugget og lært seg passe med russisk nok til å forstå at det er Ukrainsk som er det nye in-språket.. Ingen som snakker det selvsagt, men alle skilter og kinofilmer er på Ukrainsk.. Ok så får jeg lære meg litt Ukrainsk da.. Men ikke idag. Haha.

I går fikk jeg vite at jeg må ut av landet for å få oppholdstillatelse før 18 november.. Greit for meg med en liten luftetur, men kjipt for Magne og Olga som må ordne alle papirene for visumsøknaden på under 20 dager.

Idag begynte ene ungen med hiv å blø neseblod. Takk Gud for salme 91 og domestos-vaskemiddel.

Når det regner må jeg finne på noe gøy. Jentene vet ikke hva de synes er gøy å gjøre, fordi de aldri har prøvd. Nå har den ene av de tre hus-arbeiderene hos oss slutta. Hun var gammel, men trist likevel. Jeg og tanja skal ta vakta hennes. Da skal vi skru av alt lyset i helehuset og leke mørkegjømsel. Det blir gøy. Det finnes morsomme ting å gjøre i alle tider av året. Heldigvis.

11.10.10

2010-10-11T17:09:00.001+02:00

Det er en ting jeg angrer bittert på fra min barndom.
Fra den gangen vi hadde kaniner. Pernille, Vanilje, sjokoladepudding, Toppy, sjokoladekake og Kari.
Vanilje var nesten helt hvit.
Vanilje fikk barn i fjøset endag hun var på rømmen.
Barnefaren var ukjent, men Toppy var kastrert, og resten av mannekaninene var så og si forholdsvis nært i familie med hverandre.
(Det må legges til at vi var ikke spesielt flinke til å passe på at kaninene våre ikke rømte.)
Da vi fant vanilje og barna klarte vi og fange henne og putte henne og de fem nydelige små inn i buret igjen.
Vi lekte med Vanilje og barna. Det var gøy. Liv-Eline var 2 år og frydet seg stort. Jeg var 12 tror jeg. Vi lekte med kaninungene helt til mamma ropte at vi skulle legge oss. Da la vi over buret, noe vi trodde var et passe stort lokk.
Så gikk vi inn i huset og la oss i sengene våre og gledet oss til å våkne opp til en ny lekedag med kaninene, fordi det var sommerferie og vi måtte ikke på skolen først.
Morgenen etter løp jeg i pysjen ut for å se til de små ulldott-kaninene.
Men..
De var borte.
Moren var alene tilbake.
Vi lette.
Vi fant de ikke.
Vi gråt.
Pappa kom og trøstet.
Pappa sa: Kom Hanne-Mari, så drar vi på Obs og kjøper oss en is.
Jeg skrek NÆÆÆI JEG VIL IKKE HA IS JEG VIL HA TILBAKE KANINUNGENE!
Men pappa kunne ikke gi meg tilbake kaninungene.
Den dag idag angrer jeg bittert på at jeg avviste isen med pappa på OBS. Tenker på det veldig ofte når jeg har lyst på is.

Så! Ta visdom av min historie kjære venner!

Ellers er Gud God. Natasha og Dima ble gift. Det ble pent dekorert, folkene spiste og danset og frydet seg. Bryllupp er heftige emosjonelle saker for hormonelle eksnarkomane damer. Men senteret står tilbake like helt, takket være Gud for hans nåde mot hormonelle kvinner og gravide kattepuser. Tanja er også veldig god, Takk Gud.

Jeg har begynt i lovsangsteam i ungdomsarbeidet i Livets ord.

To av jentene våre går nå på bibelskole i Livets ord.

Imorgen drar jeg og Tanja til Kiev for å være sammen med venner. Det blir godt med ferie.

Tchastlivna!:D

24.9.10

2010-09-29T18:10:00.000+02:00

Bare pappa kan sende en sms med teksten ":-)" helt til Ukraina.

:-)

Nå har endelig vannet kommet tilbake. Det forsvant i går morges. Denne gangen var vann-lukkerne geme nok til å ringe på forhånd. Vanligvis tar de vannet bare uten å gi et pip. Var litt tørst i går, men så dro jeg på onsdagsmøte i kirka, og der har de gratis vann.

Kjenner ingen som har levd et liv så langt fra døden som Hanne-Mari Horverak:-)

Ellers går livet bra. Jeg har malt gjerdet blått, og ”grugleder meg” til å dekorere det med blomster & trær etter ideer fra jentene. Bryllupsplanleggingen til Natasha og Dima er i full gang.

Sist helg var det konferanse i kirka vår. 4000 på hvert møte. Det er litt stas. Jentene elska det. Jeg også. Jeg er så glad at det finnes noe som heter menighet! Et rede man kan ta med seg fuglungene sine, og vite at de får all næring og oppmuntring som er nødvendig for at de skal vokse sunne & friske. Selvsagt er jo ikke menigheten perfekt. Hallo. Jeg er jo der…

Jeg er så glad at Tanya er her! Vi har begynt å undervise en del sammen. Det er gøy. Sist uke var vi på championsleage-kamp. Vedder på at ingen av dere bor i en by hvor et champions-leage lag spiller hjemmekamper som man får kjøpt billett til for kroner 29,50.

Ei av jentene våre får kanskje det andre barnet sitt tilbake som barnevernet tok. De tok ham fordi hun levde sammen med en ekkel gammel narkis. Men nå bor hun hos oss. Det er rettsak 1. november. For alle som føler for å joine ”oprasjon tøm Ukrainske barnehjem” –vær med å be!

Donetsk in sharka (heat)

2010-08-31T10:47:00.000+02:00

I'm in Donetsk!

I've got a new bisyckle from Magne and Olga. It's pretty. In titan. An expensive one Magne got from a businessman in Norway or something. It's awesome. I can go everywhere with it! On all cracked trails.. In forests.. In narrow streets.. Everywhere! The roads are pretty "jumpy". So I suppose I'll probably get barren. But it's ok. It's worth it. I've allready considered that I will adopt all my kids anywy.

Earlyer I was afraid to get lost here in Donetsk. Now I really try hard to accually get lost. But wherever I ride, I see something I've seen before with Vicka or somebody else. The world is small. I like to be without handycaps!

By the way handycaps, I did my first bible-lesson in Russian yesterday. And the girls said they understood everything. Ofcourse they had to help me a lot. Especially Vicka is great. She knows my heart, and she knows the Lord pretty well also.

We have four girls altogether now. Two of them are very mature now. They'll both study at the word of life institute her in Donetsk from October. Two of them came this summer. They are cute, silent, very nice, but also very broken.. Their kids are the same.

-But u know what? Next sunday I'll get a roomie from Ywam in Kiev! Her name is Tanya, she'll serve with me for about a month. That's awesome! 'Cause Darina has taken a job in a company this year, and aren't able to serve in here daytime. But anyway, she's my friend of course. Thank God!

The center has got a new pretty garden, where we can barbeque shashlik, sing load in the evenings and play with the kids. We've got a lot of geese and heens. They are cool. We'll eat them. They eat everything. and wakes up at 0500 o clock in the morning. Out next Next project will be to paint the wall. It will be beautiful.

Stay blessed! :D Hanne-Mari

22.8.10

2010-08-31T10:06:00.001+02:00

Thoughts in the train about friendship…

I’ve spent some wonderful days in Kiev! Being with Kiyomi is amazing! I love her!!!

Today I was with her at the goodbye-party for her friend Julie. Julie is an amazing girl. She came here tree years ago, to work and be a part of an international christian student-fellowship program in Kiev. Julie made friendship with them, between them, brought them to church and dicipeled them. Like Vicka, who is now leading teen challenge’s outreach-team.

I met Julie last time I visited Kiev. Kiyomi was so sad, because she had to leave me for a retreat with the worship-group for one night. But no problem! Julie said ”I can hang out with your friend”. She did. Even though I had never met her before. We went for a walk.. Went climbing, but since it was mai 1 th, we went to visit her friends instead. I had such a good time with her! I didn’t expect such a warm including from somebody I would probably never meet again..

That’s what makes her so awesome! She knows how to love people unconditionally.. Non-profitally.. Voulentairy.. Without expecting anything back.

SO often we make friends with people because we want something.. People that might help us with something.. Make us look cool.. Give us the right conections, so we’ll succeed with business, or get married with the right one.. Or as among many of us christians, get a new soul to heaven and be able to bost a little on judgement day or in church on Sunday.

But Jesus calls us to just love. Like he did. He made friend with bandits, hyperactive fishermens.. prostitutes.. Criples.. He had nothing to get. Only to give. Because he gave his very everything, he has billions of friends all over the world today. J

2010-08-19T22:57:00.000+02:00

Nå sitter jeg igjen på flyet med retning Kiev, Ukraina.

Jeg har hatt en overakskende god sommer i Norge. Tjent penger, hatt ferie, tilbrakt tid med venner og familie. Syklet og løpt og flyttet jern. Og spist brunost og makrell i tomat hver dag. Litt brun har jeg blitt også, ikke takket være antall ferie dager med sol og bading, men takket være antall arbeidssdager med vedkasting og blåbærsanking på Trøgstad fort. TAKK GUD! (Og takk tante Anne og Onkel Morten for at jeg fikk tilbringe FIRE av helgene mine med dere!:)

På fredag var jeg i begravelse. Lørdag i bryllup. Søndag fikk jeg forbønn på OKS. Mandag fikk jeg ny PC. Tirsdag nytt kamera. Og i dag en ny mp3 spiller og en hyggelig avisomtale.

Jeg føler jeg har alt jeg trenger for å flytte til Ukraina nå. Dette til tross for at pappas fjøsvekt var noe unøyaktig, og at jeg etter meget strevsomme frustrerte søvnløse timer stod i innskjekkingen på Gardermoen med ELLEVE kilo bagasje. Jeg kunne hatt tyve. Men det værste var likevel.. Da min altforsnille pappa (som fulgte meg helt til sikkerhetskontrollen!) hjalp meg å putte alle de tunge bøkene mine over fra håndbagasjen til bagasjen, mens den snille mannen i innsjekkingsdesken smilte, kom pappa til å putte BIBELEN min i bagasjen!

Da jeg fant ut det, føltes det som om Guds nærvær hadde forsvunnet fra meg. Og det kan jeg ikke dra uten.:)

2010-05-24T22:14:00.000+02:00

Hei!

Nå har jeg vært i Norge i 14 dager. Til nå har det vært kos. Jeg har begynt å sommerjobbe på Trøgstad dagsenter. Jeg begynner ikke fult før i slutten av juni, men får opplæringen allerede nå slik at jeg kan få ekstravakter. Og det vil jeg jo gjerne ha. Ellerså er det våronn nå.Gårdsarbeid har ikke akkurat stått øverst på min agenda de siste fem årene, men jeg synes ikke plogsporene mine er så ille som de var da jeg gikk på ungdomsskolen og de eplekjekke odelsguttene i klassen ertet meg for "pizzastykkene" mine. Nå dyrker vi økologisk spelt og emmerhvete. Meitemarkene er feite som hoggormer. Det er bra. Det synes alle måkene og|så. Jeg synes feite marker er penere enn måker.

2010-05-24T22:13:00.001+02:00

Nå har jeg vært hjemme en god stund. Kultursjokket er jo alltid like stort, og det er kjempevanskelig å begynne å snakke norsk igjen.

Not.

Hehe.

Denne sommeren skal tilbringes på et Dagsenter. Der skal jeg hjelpe folk med diverse behov å synge, lage postkort, hogge ved, osv. Opplæringen er jeg ferdig med nå. Det ser ut til at det blir varierte dager. Noendager rømmer man hurtigflygende vedkubber, andre dager makulerer man papir. Menneskene er utrolig søte, unike, og ikke minst varierte.. I allefall er jeg overbevist om at Gud elsker hver enkelt og har en plan for livet til alle sammen.

Ukraina har gjort meg så utroig glad i barn, JEg merker at jeg synes det er tøfft det er å være borte fra Nika, Anja, Segey, Slavik, Vlad, Kristina, Daniel, Alina, Goggen og Vikka. Da jeg var der i begynnelsen, synes jeg helt ærlig at det var litt slitsomt. Nå på slutten, trakk jeg til de når jeg var sliten. Et rehabsenter med barn har en enorm kraft og legedom bare i barnas nærvær.

I helga besøkte jeg broren min i Kristiansand. Å se havet er et privelegium jeg på en side mener å ha "gitt fra meg" i livsstilen jeg har valgt. Så da blir jeg veldig glad når jeg likevel i enkelte øyeblikk får skue havet... PENT!

24. april: Sånn er det å lide for evangeliet i Ukrina.

2010-04-30T19:17:00.001+02:00

For fire uker siden fant jeg på en vits helt av meg selv: Hvordan pynter man opp et Ukrainsk nabolag? Kjøper seg en salatavi (salat-grønn) Lada! *lol*

Men nå er det så pent i Ukraina at jeg kunne solgt hytter til kresne oslo-folk på toppen av de radioaktive slam-haugene her. Det er VÅR og aprikostrærne blomstrer. Jeg kan ta bilder og filme, men skulle ønske jeg også hadde en lukt-opptaker… Hvorfor har ingen funnet opp det? Det kan da vel ikke være så vanskelig?

Men.. De siste ukene har egentlig vært litt strevsomme. Jeg tråkker over heletiden når jeg løper, så foten svulmer opp til størrelsen av en tennisball. Noe jeg selvsagt blåser jeg i, fordi jeg har funnet ut at tennisballen blir større når den blir stiv og kald.

SÅ: Så har sagt til Far i himmelen at neste gang han velsigner meg, kan han velsigne meg med en sykkel. Så kan jeg for det første trene en litt annen muskelgruppe, og dessuten komme meg litt mer rundt.

OG! I dag var jeg og Darina på besøk hos Magne og Olga, lederne våre. De har vært på Teen Challenge-konferanse i Italia, så altfor lenge pågrunn av alle de mystiske sykdommene til Island. Så vi hadde masse å snakke om. Og så spurte jeg Magne hvor jeg kunne kjøpe sykkel, og så sa han at han hadde stående en titan-sykkel som jeg bare kunne få.

Det er moro med velsignelse. Det er gøy å velsigne jentene med is. Det er gøy å slenge litt velsignelse i kollektbøtta i kirka på søndagene. Men nå har jeg blitt velsignet med en FIN sykkel… Det fikk meg liksom til å innse at jeg har råd til å velsigne mer.

Darina og mannen, Sergey har blitt velsignet med et helt hus. Og det skal de dele med meg fra august av mens jeg tjener i Teen Challenge i 2 år. ÅH! KjæreGUD såbra! Hvordan skal jeg velsigne tilbake for det? Darina og Sergey er vanntette velsignere. Tror aldri jeg har klart å betale henne tilbake om hun har lagt ut for noe. Det er gøy med sånne folk som det er så vanskelig å velsigne at du liksom må lure TIL de velsignelsene i et svakt øyeblikk. Akkurat sånn som Jakob lurte FRA Esau velsignelsen. Hehe!

Jentene på senteret lærer også å velsigne. Selv ikke engang den griskeste av de holder hardt rundt pulverkaffen hun kjøper for lommepengene sine. Det er gøy å se hvordan de også lærer å leve dette livet. Det gøye er at når atmosfæren begynner med raushet, blir misunnelse overflødig. Alle ler og fryder seg når noen blir velsignet. Grunnen til at vi kan leve dette livet i velsignelse, er fordi vår himmelske Far allerede HAR velsignet oss med all åndelig velsignelse i Kristus Jesus (Ef 1:3) Og da er det så enkelt! Hva har vi som vi ikke allerede har fått? (1.kor 4:7). For intet har vi fått det –for intet kan vi gi det! Sommerfugler orker ikke å bære masse velsignelser på de vakre vingene sine. Bedre å la velsignelsene fly etter seg. (sal 23:6)

Sommerfuglen ”Anithka” (søtnos-versjon av kortnavn-versjonen min som er Anya, som jeg heter nå:) flyr straks hjem til Norge for å bli Hanne-Mari i sommervikariat på Trøgstad dagsenter. Og for å være med bestemor og lage smykker. Se familie, venner og menighet.. Ja, velsigne.. Etter at Maria og Arne har gifta seg i august, reiser jeg tilbake hit og blir her i to år. Først skal jeg hjelpe pappa med våronn.

Våronn ja. Det får meg til å tenke på de røde såkornene man sår med. De er det farlig å spise har pappa sagt. Da kan man dø. Jeg tror litt på det åndelig også. Å spise såkornene dreper velsignelsen fra livene våre.

La meg bli en pottetett velsigner kjære Far! Man har ALDRI så lite at man ikke kan velsigne. Det står i 2.kor 9:8. La meg vokte meg for å tro at de bitte små røde såkornene er mat til megselv, for det er de slettes ikke! Det er såkorn som blir til STORE avlinger! Ikke bare i mitt liv men i MANGE andres også!

2010-04-13T10:24:00.000+02:00

Hallo.

Hanne-Mari Har det bra. Ukraina er hjemmet mitt nå. Jeg fryder meg over hver dag. Vil at de aldri skal ta slutt. Er litt småskuffet når klokka har blitt 10 om kvelden allerede, og søvnen presser på. Dagene går så FORT!

Denne uka har vi gjennomført konferanse for Teen Challenge Ukraina. Vi er ikke så mange enda, og heller ikke offentlig registrert enda. Men det er mange som har hørt om oss, og som er interessert i å stå sammen med oss. Teen Challenge er tverrkirkelig. Og det er bra, fordi når alle ismer og asmer kommer til enden, er det bare to typer kristne. Snille og slemme; De som vil hjelpe andre, og de som ikke vil hjelpe andre.

Og når alt kommer til alt, er det i grunnen også bare en som snill som kan hjelpe andre.

En mann fra Polen Teen Challenge underviste om han i 4 dager. Om Gud, og alt det fantastiske han har gjort for oss. Hans nåde som er så grunnfast at ingen narkoman kan synde den bort. Om hans rike, som inneholder mer enn nok til all god gjerning.

En saftig nådekonferanse med andre ord. Alt var gratis, mat og opphold og kaffe. For vi vil jo at mennesker skal bli oppmuntret?:) På hver eneste pute på Filadelfia-hostellet, hadde jeg og jentene lagt hjemmesnekrede kort med bibelverset fra Jeremia 32:17 ”Se, jeg er Herren, all kjøds Gud. Skulle noe være vanskelig for meg?”

Kiyomi kom fra Kiev sammen med Sergey og Mariana for å være sammen med meg og lede lovsang med meg. Hun er fra Hawaii og spiller tromme. Vi hadde det SÅ gøy. Deilig å ha noen gode venner å le med, skravle med til langt på natt, reke gatelangs med og spille lovsanger sammen med. Wow, hvilken velsignelse å også ha VENNER midt på misjonsmarkenJ

Alltid mye spennende som skjer. Olga klarte i farta å spørre feil mann om å hjelpe meg med lovsangen. Hun trodde det var den trofaste Filadelfia-lovsangslederen, men det var en eksnarkoman fyr som het Sasha som bare var veldig ivrig etter å lære meg alle de fine sangene han kunne. Jeg prøvde så godt jeg kunne og henge med, men ble etter hvert veldig frustrert. Men takket være Gud og Kiyomi, fikk vi løst floken, og Sergey klarte på en pen måte å forklare Sasha at han var ”nie nada”. Den ”rette” Filadelfia-gutten kom på plass, og ”alt gikk bra.

I kveld har vi hatt lovsang og nattverd med jentene. Siden vi også hadde delt nattverd på Filadelfia, lurte Vicka på om det var greit å ta nattverd to ganger på en dag. Så fant jeg på mitt første russiske rim! Mnoga hlebaprelomlenie – mnoga istjelenie! På norsk blir det: Masse nattverd, masse helbredelse. Selv om det ikke rimer på norsk, er det helt santJ

Last week update from Bertine-house, Donetsk:

2010-03-24T09:55:00.000+01:00

Konference in Word of Life church, 5000 visitors. We were there.

And we will soon host the conference for teen challenge -Ukraine. This rooms are in the hands of me and the girls, in order to make them nice & fresh.. To be continued!

Our miracle from God -VICTORIA is here! She's the second Victoria born at the center. Her future is VICTORIOUS!

Isn't she beautiful??

One happy family! Vicka, Dasha and Nika:)

And Kristina is doing a great job as the big sister of ALL!

God is great and his mercy endures FOREVER!

2010-03-24T09:40:00.000+01:00

Sommerfugl II

Engang var jeg en larve. Så ble jeg en puppe.

Men heldigvis, en vakker dag fikk jeg komme ut av puppen. Jeg fikk forlate dette mørke, tunge, illeluktende som holdt meg fanget. Nå er den råtnet bort uten meg.

Jeg har fått et nytt liv. Jeg er fri. Jeg har vinger som jeg kan fly med. Igjennom jerngitter og over bronsebommer. Rører noen meg, blir jeg ikke skadet. Det er jeg for enkel til. Skyter noen etter meg, treffer de med aldri. Jeg er beskyttet av loven om aerodymamis.

Hva gjør jeg her? Jeg har ingen egen agenda- Det er jeg for lett til. Jeg kan bare fly dit vinden fører meg.

Jeg har ingen stemme. Likevel kan jeg tale.

Fordi Han som satte meg fri fra puppen og gav meg vinger, gav meg også vakre vinger. Fargerike vinger.

På russisk er ordet for farger og lys det samme. Derfor vil jeg være her hvor fargene mine også lyser.

Hva grunn har jeg til å gjemme meg? Eller hvorfor skulle jeg holde fargene mine for meg selv? Når jeg kan fly..

Ned på jorden. Løfte vingene mine idet vinden løfter meg opp mot himmelen igjen.

Og da får menneskene nede på bakken øye på meg. Babushkaene og djevuskaene. Kvinnene, mennene og de små barna…

Og når de ser meg, ser også Himmelen.

5. mars

2010-03-24T09:37:00.002+01:00

Denne uka har gått veldig fort.

Prøver så godt jeg kan å lære jentene at det er ikke så stor velsignelse i å drikke te og sladre heledagen. Da er det i det minste bedre å gjøre som Babushkaene, drikke te, sladre og strikke. Jeg og Darina har begynt å lære jentene engelsk. Det er interessant…

Mandag feiret vi 8. mars. Det er en viktig dag her i Ukraina. Kvinner i alle aldere blir æret og satt pris på med blomster, konfekter og gaver. Det er hyggelig å få litt pris og ære innimellom.

Ellers har jeg undervist om Guds farshjerte. Det er et veldig viktig tema. Ikke bare for eksnarkomane, men for alle som vil vokse opp og bli sterke kristne.

På grunn av det verket Jesus gjorde på korset, kan vi få kalles Guds barn og VÆRE DET! Gud er vår FAR! I gamle testamentet, er han som en ektemann, hyrde, Gud.. Jesus viser han ved et nytt navn –FAR!

En Far har ingen egen agenda som gjør at han elsker sine barn. Annet enn at vi er barna hans! Slutter du i jobben, og kommer tilbake igjen, må du begynne fra bunnen og bygge opp tilliten. Er du utro mot kjæresten, er det lite sannsynlig han eller henne tar deg tilbake, selv om du ber aldri så pent. Men rømmer du fra FAR leter han etter deg dag og natt. Gråter. Ser etter deg.. Og når du kommer tilbake løper han mot deg, kaster seg om deg.. Gir deg de dyreste peneste klærne. Og arrangerer kjempefest. Når du er Guds barn, er du alltid på øverste plan av velsignelse, uansett hva du måtte finne på!

Wow!

Ellers har jeg laget en del sanger denne uken. Noen av de, har jeg sammen med Tatiana Kalistratavna oversatt til Russisk. En av de har jeg kopiert opp og lært jentene.

Og det er GØY! Jeg visste at jeg skulle lage russiske lovsanger, men trodde ikke at det skulle skje så fort. Ting skjer mye fortere når man velger å involvere andre som er flinkere enn seg selv. Det er sikkert og visst.

2010-03-05T10:48:00.004+01:00

Jeg må skryte litt av meg selv…

Jeg er her for å inspirere jentene… Jeg er så flink til å inspirere!

De siste dagene har bare frydet meg stort i Herren. Og det fine er at uten å mase (fordi jeg er utrolig dårlig til å mase på russisk), så får jeg jentene interessert i det samme som jeg er interessert i. Nå vil flere lære å spille gitar. Jeg jogger ikke alene lenger. Jentene sitter time på time og strikker, klipper og limer, etcetc. Og jeg elsker at de drar tak i meg, eller dunker på døra mi fordi de har mistet noen masker, trenger hjelp til akkorder, etc. Herlig!

Jeg er storesøster. Jeg har makt! Jeg kan få de til å gjøre nøyaktig hva jeg vil ved å være et godt forbilde. Jeg må innimellom inspirere de litt til vasking også. Olga har sagt at to ganger i uka er fint.

Men dørdunkingen gjør at jeg har begynt å tenke meg om et par ganger ekstra her i livet. Fordi nå har jeg på en eller annen måte… Tilfeldigvis… Fått Tatiana Kalistratovna, babushkaen som jobber her, interessert i datamaskiner.

2010-03-05T10:47:00.002+01:00

Kapustadager, solskinnsdager og akedager.

I dag har det vært søndag. Jeg hadde med meg tre av jentene, pluss to barn på ungdomsmøte i Livets ord. Ungdomsmøtene i Livets ord er veldig bra, fordi det er oversettelse til engelsk i headset. Fordi det er ungdommer som er der. Undervisningen og lovsangen er bra, og hver gang blir noen frelst. Slike menigheter trives alle i. Dasha hadde aldri vært der før, og trivdes veldig godt, sa hun.

Nastia, den nye jenta som kom, forlot senteret etter bare en natt. Heldigvis rakk hun å ta imot Jesus i hjertet sitt. Det er klart, jeg vet jo at Guds plan for mennesker alltid er liv, glede, framtid og håp, ikke rus, destruktivitet og dårlige forhold.

Dagene er forskjellige. Noen dager er himmelen blå, og man ser alle fargene og linjene i landskapet helt tydelig. Andre dager er det tåke, sludd og snøvær. Og man ser ingenting. Handicapede Lars på Dagsenteret synes ser ut til å ha en mer meningsfull hverdag. Bemerkelser som familie, kolleger og venner kan ha glippet ut i beste mening en eller annen gang danser i takten av sitt eget ekko, i det store tomme rommet hodet mitt kjennes ut til å være. Kapusta er en ukrainsk kålsalat som er veldig god. Jeg kan fint spise den til alle måltider. Men ikke ufrivillig fordi hovedretten er uspiselig. Da blir magen også et digert luftrom (som det ikke finnes katalysator for), mens tunga kjennes som en eddiksvamp.

Det er så LETT å føle seg litt kapusta her i verden. I alle fall i Ukraina. Hvor jeg snakker språket deres dårligere enn en unge. Landet er i en elendig forfatning. Den nye presidenten folk frykter å være en råtten mann som vil selge landet deres til Russland. I nabolaget, bærer annenhver person jeg møter en flaske med alkoholholdig innhold. Jentene på senteret har blitt solgt, misbrukt, ødelagt av rus, fengslet, gjort ufrivillig gravide… Og har barn. Barn som aldri har gjort en synd i hele sitt liv! Men likevel får skyldebøtter mammaene skulle tømt over onde halliker, sviktende velverds vesen, onde ekser, osv.

Gud, Gud, Gud.

Men midt i kaoset, er det viktig å ikke kaste fra seg de gode vanene man har tillagt seg. Jeg vil jo ikke begynne å krabbe igjen bare fordi jeg et øyeblikk ikke klarte å gå. Eller kaste fra meg kartet bare fordi jeg har glemt hvordan man vender og snur på kompasset.

Det er da det er godt å ha ”en venn som er nærmere enn en bror” Jeg takker alltid Gud for fantastiske Kiyomi jeg ble kjent med i Kiev. Hun kan jeg ringe å prate med når jeg har mistet orienteringssansen. Her i tidligere SSR ser jo alle bygninger og markedsplasser like ut, så det er ikke så rart man mister orienteringssansen litt.

Faktisk ringte også lillebror idag! Det må ha kostet han en formue. Han er også misjonær fra Østfold sånn som meg, bare i Kristiansand. Misjonær med notatblokk og speilreflekskamera. Vi måtte holde litt sammen i dag, sa han. Fordi alle de andre i familien vår har akedag. Onkel Erik har laget skitrekk. De aker, griller og tar bilder. Alle, ja til og med Arne er der! Arne og Maria har forresten forlovet seg og skal gifte seg til sommeren.

I dag begynte vi å lage kort vi skal velsigne alle gjestene på TC-konferansen i april med. Jeg danset på kjøkkengulvet med lille Anya, som jeg har lært å si ”hår” på norsk. Ærligtalt det kan regne og snø, men jeg har da ikke så dårlig orienteringssans at jeg ville vært et annet sted!;)

2010-03-05T10:17:00.002+01:00

Fredag 26. februar

Nok en uke har passert. I stad leste jeg i Bibelen…

Om hvordan disiplene hadde vært på misjonstur, og kom tilbake til Jesus. De har hatt masse å gjøre, og hadde ikke hatt tid til å spise engang. Så da fant Jesus ut at de skulle dra på piknik ut på landet. Det var en god ide, syntes disiplene.

Så Jesus og de 12 kastet loss og padlet av gårde i den forholdsvis romslige båten de hadde lånt for anledningen, med kurs mot en jovial strand bare de visste om. Trodde de.

Jeg vet ikke hvor de kom fra. Enten hadde de blitt kjent med disiplene til Jesus igjennom misjonsturene de hadde vært på.. Eller så hadde de møtt Jesus før. Eller hørt om han gjennom noen andre som hadde møtt ham. Ikke vet jeg, men inntrykket satt tydeligvis dypt. Hvem som hadde sladret om den øde stranden, er i alle fall ikke godt å si. Tradisjonelt har Judas fått skylden, personlig holder jeg en knapp på Peter. Han hadde en tendens til å bruke utestemme overalt.

Men nok om det. 5000 hadde samlet seg for å se de. Høre om Gud. Høre om hans plan for livene deres.. Og Jesus synes synd på dem, og satte seg ned for å undervise de. Lenge underviste han dem. Så lenge at det ble kveld. Og den fredlige pikniken de i utgangspunktet hadde planlagt, hadde fremdeles fått vente på seg. Så visstnok var de 12 piknikturistene sultne, med det var sannelig også de 5000 som hadde hengt seg på. Sultne folk er risikabel business. Det vet de aller fleste som har hatt noe som helst med andre mennesker å gjøre i løpet av sitt korte eller lange liv. Sultne folk er heller ikke de dyktige til å komme opp med de glupeste løsningene. Så disiplene fant det heldigvis lurt å ta opp saken med Jesus, den klokeste blant dem. ”Dere skal gi dem å spise” var det korte, men ikke helt ukompliserte svaret han kom med. Etter mye om og men fra disiplenes side, fikk de seg til slutt til å tråle menneskemassene for det som var av blingser og småfisk. Og riktignok, helt tomt var det ikke! Trålingen hadde gitt en avkastning på 5 brød og 2 fisker. Disiplene visste med seg selv at de kvinnelige anorektikerne på den tiden, pleide å spise to fisker og seks brød til kveldsmat. Så istedenfor å gi den dyrebare matpakka til en kvinnelig anorektiker, gav de den til Jesus. Og Jesus konsumerte den ikke. Derimot bad han disiplene om å dele ”saueflokken” inn i grupper på 50 og 100, og be de om å sette seg ned på det grønne gresset.

”Hva gjør Jesus? Hva er det han setter i gang nå? Sjelesorg mot sult i grupper?”

Jesus er helt rolig. Han holder fiskene og brødene i hendene, og løfter ansiktet mot himmelen. Sier noen ord til Gud. Gud, som Jesus svært kontroversielt omtaler som ”Far”.

Så ber han disiplene dele ut maten til gruppene med alle menneskene.

OG de holder på. Småspiser litt selv. Storspiser litt også. For se! Det er mat nok til alle. Når siden, etter ordre fra Jesus, plukker opp maten som er til overs, fyller de 12 fulle kurver med mat.

Så hva kan man lære av dette?

Selv om alt jeg holder på er småting i forhold. Men likevel er jeg liksom avhengig av Jesu bitte små brødundere i hverdagen uansett. Jeg har 10 minutter å slappe av på. Men så står det en unge og griner mens mor skifter bleie på tvillingbror. Hva gjør man da? Tviholder på matpakka, eller satser på et brødunder? Valget er ikke så vanskelig. 10 minutter strekker ikke til en anorektisk mellommåltid engang. Selvsagt har Gud nok til både meg og lille Sergey. Og Slavik og Kristina og Nika og Anya…

Det gikk opp for meg i dag at jeg snart ikke eier noe som helst selv lenger. Joggeturene deler jeg med Natasha og Alina. Ungdomsmøtet på søndag skal nytes i selskap med jentene. Jeg har riktignok mitt eget rom, men blir stadig vekk avbrutt av jenter som strikker ”tapetshki”. Jeg trodde de kom til å miste masker, men tvert imot – jeg fatter ikke hvordan det går til, med det bare oppstår nye masker på strikketøyene deres! Hehe dårlig eksempel.

Alt som rives fra kjødet gjør litt vondt. Om jeg mister rommet mitt, gjør det sikkert også litt vondt. Men det gjør ingenting! Jeg gleder meg bare til å se og betrakte hva Jesus gjør. Han vet da nøyaktig hva jeg trenger for å gi jentene og barna mat i overflod! Brødundrene - De blir større og større.

2010-02-23T11:17:00.000+01:00

I dag er filterkrana tett. Det er irriterende. Jeg vil lære meg hvordan man fikser den. Jeg vet det er mannfolkarbeide, men det hjelper ikke.

Ellers er det scrapbooking som har stått på tapetet denne uka. Lille Hanne-Mari har flydd Donetsk rundt etter materialer.. Som var svært vanskelig å fremskaffe. Hva skal man med pene ark liksom i en stygg by. Jo da, jeg forstår hva de mener.. Jeg synes ikke det er så pent her jeg heller. Men når jeg tenker meg om, er ikke Lillestrøm spesielt bedre, med tanke på at jeg er en skapning født ovenfra. Himmelen er stedet tiltenkt for meg. Der er det gater av gull. Så da blir utgangspunktet litt annerledes. Jeg er rett og slett for god for denne verden uansett hvor jeg befinner meg.

Så da gjelder det å gjøre det beste ut av det. Heldigvis fikk jeg låne Magnes printer. Og ved hjelp av digitalkamera og photoshop var det ikke så allerværst det vi fikk snekret sammen. Jentene ble lykkelige over å få sitt eget fotoalbum, og har arbeidet engasjert med fotoalbumene. De er talentfulle, spesielt Alina. Hun er veldig dyktig til å klippe russiske snøkrystaller. Jeg har brukt store deler av uka på å lære meg det samme, men Alina sine "ruler" fremdeles, for å si det slik.

Alina er mamma til to bittesmå bebier. Da hun lå på fødestuen for en måned siden, ville barneværnet i Poltava egentlig frata henne barna. Hennes eldste datter, Anya på halvannet bodde da hos sin alkoholiserte bestemor.

Men heldigvis, fikk de komme hit til senteret alle tre! Og forrige fredag ankom vesle Anya sammen med vår administrator Lena, som hadde vært i Poltava og ordnet de nødvendige papirene. Gud er GOD!

Anya er fantastisk! Hun lærer ord hele tiden. Jeg har lært henne å si "hår" og "glidelås", i håp om å en gang få noen joviale norske samtaleparnere.

15.2.10

2010-02-23T10:45:00.000+01:00

Nika

I dag skjedde det litt mye på en gang. Nrk Østfold ringte og ville gjøre et intervju med meg angående valget i Ukraina, arbeidet på senteret, min tilstand i Ukraina som trygg trøgsting. Og det var svært hyggelig.

Samtidig begynte Dasha å føde.

Dasha var den siste jenta som kom til senteret sammen med sin datter Nika.. De tre siste dagene har hun hatt på seg en grønn t-skjorte med innskriften ”Jeg var med på 58 grader nord –Søgne sparebank.” Dasha, og Nika, eller Darina og Veranika, som de egentlig heter, kom hit direkte fra gaten, i en forstad til Donetsk. Plukket opp av en lokal menighet. Å bo på gaten med et barn er en ting. En annen ting er å bo på gaten høygravid, og ikke vite hvor mange måneder en er på vei.

Nå er Dasha på sykehuset og skal være der til hun føder lille Victoria. Vi fikk telefon om at barnet ikke pustet.. Vi bad. Nå går det visst bra. Slava Bog!

Nika er her. De andre jentene og arbeiderne på senteret er flinke til å ta seg av henne. Hun er så vakker. Men hun har så triste øyne. Nesten så jeg gråter når jeg ser henne.

2010-02-23T10:43:00.005+01:00

Fremkomst

Er man i et nytt land, er det viktig å lære språk. Der er jeg i rute.

En annen ting som er viktig i et nytt land, er å lære seg fremkommelighet. Der er jeg ikke i rute. Trikkene skrangler g bussene er trange. Og jeg er redd. Ikke fordi det er mafia her, men fordi Donetsk er tidligere Sovjetisk, og alle plasser ser like ut. Jeg kan gjenkjenne det sølete markedet og den skumle fabrikken. Tenk hvordan frykt for å rote seg bort kan få en så skummel fabrikk til å se familiær ut. Ja, tenk at nattemørket kan få en skummel fabrikk til å gjøre deg glad bare fordi den lyser. Tenk litt på det.

2010-02-23T10:43:00.003+01:00

Kristina

Kristina ble overlykkelig da hun åpnet ”High school-musikal” matboksen lillesøsteren min hadde stappet med leker og smykker og hårspenner! Hun har ikke gått et sekund uten hårpynten det siste døgnet. Og har heller ikke gått mange meterne unna matboksen. Det er så gøy å gi.

Nesten like gøy som å få! Jeg har fått mitt eget rom på senteret! Nesten ikke til å tro! Jeg kan låse døren, slippe å dele rom med folk som skal utforske deg og trykke på deg heletiden med konstant gjennomstrømning av folk. Bedre gave kunne jeg ikke fått. Det er liksom det eneste som jeg har.. Kanskje ikke vært bekymret over, men littegranne ”betenkt” over.

Men det er vanskelig å si nei til lille Kristina når hun kommer og vil etellerannet. Er det så rart? Jenta er fire år og utrolig vakker. Hun har ikke lenger noen lekevenner på sin alder, siden ”Nastia” sin mor, Liera bestemte seg for å fortsette livet på egenhånd, og tok med seg døtrene Anastasia og Evelina til en annen by. Selv om hun er en snill og dyktig storesøster for alle bebiene, forstår jeg at det kan bli ensomt.

Så har jeg i grunn fått kall fra oven til å sette av noen minutter til Kristina hver dag. Hun er en utrolig rolig jente. Hun elsker å tegne. Sitte på fanget mitt og spille gitar. Og ordne håret mitt. Hun er veldig nøye, tydelig kvalitetssøkende. Men samtidig ufattelig kreativ. Har jeg 8 hårstrikker, så bruker hun garantert alle. På forskjellige måter. Hun blir stolt når jeg går med frisyren og ikke fjerner strikkene umiddelbart. Men slike aktiviteter gjør litt vondt, så her kan grensesettingen få sin anledning. Når jeg blir litt flinkere på russisk, vil jeg også lese bøker for henne.

2010-02-23T10:42:00.000+01:00

Sommerfugl

Det er ikke mange ukrainere som har reist utenfor landet sitt. Tenk, ikke engang til nabolandene.. I dette landet tyr man til kontroll og regler for å holde folk inne i brakka si. Ikke lokkesanger og tente lys som pensjon og sykelønnsordninger. Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg tenker på de mangfoldige søndagsturene vi kjører til Tøcksfors for å skaffe billig flesk.

Og jeg, som den muntre sommerfuglen jeg er, svever likevel inn i det for tiden grå stivfrossne Ukraina. Jeg enser ikke engang det kraftige jerngitteret idet jeg svever igjennom i mine lekende farger. Hopper og svever litt rundt. Forstår etter hvert at jeg er fremmed. Jeg forstår det når folk begynner å trykke på meg som om jeg var et nyoppfunnet leketøy. Liker det ikke. Jeg prøver å kamuflere meg med at jeg har skaffet meg en sånn Ukrainsk pass-lomme, slik at mitt røde norske pass ser lilla og ukrainsk ut. Men det funker dårlig kombinert med min elendige russisk. Men ”alt skal bli bedre”, som Jiola Timashenka sier så fint på plakaten. Jeg vet forresten også at jeg bør ha med meg pass overalt jeg går. Men ingen har sagt noe om at jeg må ha det med overalt jeg løper.. Eller svever… Jeg vet også at Jiola Timashenka kunne vært president dersom jeg hadde ofret mine 2.50 grievna på den passlommen forrige gang jeg var her.

Men nok om det. Jeg tok nattoget til Donetsk i natt. Det har jeg faktisk gjort to ganger før, men ikke alene. Jeg rakk ikke å ta opp det Ukrainsk-kamuflerte passet mitt, før mine nye bekjentskaper i kupeen, som jeg nesten totalt ufrivillig hadde ervervet, var langt inne i fotomappa på mobilen min med bilder fra mitt eksotiske hjemland, som består av bilder lillesøstera mi har tatt, for det meste av seg selv. Jeg har ikke så enormt behov for å prate om gamlelandet, men det finnes øyeblikk hvor jeg skulle overbetalt en korrupt ukrainsk tryllekunstner for å trylle meg inn foran peisen og leverposteien hos bestemor.

På nattog i Ukraina selger de alkohol. For et skittent land. Stenge folk inne i et fengsel av regler, for så å gi fri tilgang til alkohol for å få de til å holde kjeft. Kvalmt! Spørsmålene fra de litt i overkant joviale utartet seg noe mindre jovialt utover natta. Men takk Gud at jeg fikk SOVE! Og at sengene i kupeen var alt for små til voldtekt. Er man innstilt på en god tur, så får ingen ta den ifra deg. Ikke engang sitater som ”Russia can fuck the whole world!” Jeg vet at ingenting skal røre meg når jeg er ute å gjør gode gjerninger. Det sa Boas til Rut i Ruts bok. Det sa broren min til meg da jeg var her sist. Det sier Gud til meg. Ingen våger. Og ingen tunge fulle skumlinger klarer å fange en lilla, grønn og oransje sommerfugl.

сматрить!

2010-02-11T21:45:00.000+01:00

Let's make some difference!

KIEV 2!

2010-02-08T21:32:00.004+01:00

Today I've been in 3 different countries. I've spoken in four different languages. I like very much that I can talk sweedish in Finland!

I love traveling, especially when having about two and a halv hour for transfering flights somewhere you can drink a cup of white mocca and write about all the funny people you see and all the sounds you hear.

Coming back to Kiev is like coming home. Eventhough I've only spent 10 days of my life here before. This people in Teen Challenge are amazing!

I've discovered that there's only two different types of christians in the world. Those who only think about themselves, and those who think about others as well. People in Kiev are safely rootet and grounded in type 2.

Election in Ukraine is finished now. Newspapers are warning about demonstrations. As I see, most people don't care. Living in a country filled with corruptions and disappiontments, doesnt make people very passionated.

But GOD loves Ukraine! I KNOW he has a GREAT plan for this country!

Jesus diciples were also very dissapointed and desillutionated after Jesus had went back. They had no passion at all! They didn't demonstrate in streets for or against anything. They were EMPHTY!

But when the day of pentacost came to pass, the day GOD himself had decided to POUR OUT HIS SPIRIT, their life got CHANGED! Their life was FILLED. Suddenly, their emphty eyes were shining. They had a home, and a purpose.. And they were never ever the same again!

TC Ukraine

FINLAND!

2010-02-04T13:42:00.001+01:00

Nå er jeg er i Finland og besöker Minna, min kjäre veninne. Hun har nettopp avsluttet en liten Norgesferie. Og nå besöker jeg henne för det bärer av gårde til Ukraina på mandag. I forrigårs besökte hun bestemoren min og fikk möte Anne, min barndomsveninne. Igår spiste hun frokost med foreldrene mine klokken 9. Klokken 23 satt vi og spiste kveldsmat med foreldrene hennes, i et annet land som jeg aldri har satt mine fötter. Bare mottat telefonsignaler fra engang jeg kjörte båt til Latvia.

Foreldrene til Minna er så söte! Moren hennes likner min. Hun liker å gjöre det koselig og gi gode varme klemmer. Minnas pappa er interessert i Natur og historie sånn som pappan min. Idag har Minna värt hos tannlegen mens jeg har sittet på et ventevärelse, lyttet til musikk, lest blader og sett på söte folk. Jeg har funnet ut at alle finske folk har litt öyne som mummitroll. Og neser som lille My.

Nå skal vi se på kunst i Lappinlahti, og når vi får lyst på kaffe skal vi besöke bestemoren hennes.

Sluttjul

2010-01-05T20:33:00.000+01:00

Julen er slutt. Hanne-Mari har gått opp to kilo og blir likevel beskyldt for å være anorektiker ettersom jeg klagde over at vinterjoggingen uteble da en pencillinkur krevde sin plass etter et litt i overkant tannlegebesøk lille julaften. Grrr!

Hva skal man si om julen? Jobbing i parkveien. Kos og enda mere kos i huset på Tangen. Jeg savner Ukraina og synger lovsanger og ber på russisk om å få komme tilbake. Og det får jeg når jeg vil. Bare at jeg vil på lederkonferansen også. Også vil jeg jobbe litt. Og kanskje ta et par språkkurs mens jeg først er her? Og melde meg inn på treningsstudioet på kiwi. Og forresten på Kiwi er det en oppslagstavle hvor folk henger opp lapper med ting de skal selge og at Rune Rudberg skal ha konsert og sånn. Så der har jeg noen plakater å henge opp. Og alle tingene mine som står hos Fjeldstad som jeg må rydde opp i. Og selvsagt har jeg TUSEN ideer til ting jeg kan lage på verkstedet mitt. Og mange venner jeg vil grille, gå på cafe, kino, skitur sammen med. Hjelpe, sjelesørge, oppmuntre, og ta imot noen godord fra også. Og førerkortet som gikk i vasken i oktober. Og treningsformen! Hallo, jeg vil jo løpe Oslo-maraton til nesteår!

Jeg har funnet ut at alle typer problemer jeg sliter med, skyldes at jeg har en mild form for ADHD. I det siste har jeg ikke satt meg så mange mål heller, slik jeg lærte på lederlinja at det var lurt å gjøre.

Ikke at det hjelper i seg selv å sette mål, fordi da setter jeg meg bare tusenvis av uoppnåelige mål fordi "når man først er i gang" liksom. Men på lederlinja hadde jeg en coach som het Lise som alltid hjalp meg å finne ut hvilke av de tre målene som var viktigst. Fordi mennesker klarer egentlig ikke å konsentrere seg om mere enn tre ting av gangen. Da flyr tiden.

Må bare spørre meg selv.. Var neglelakkingen så himla viktig? Var det liksom livsviktig å skjekke restplass.no for billige sydenturer når jeg likevel ikke har noen å reise sammen med? Og trengte jeg virkelig å bruke tid på å finne både gitar, plektere, fargekulepenner, bibel på norsk, engelsk og russisk, samt to andaktsbøker, tre notatbøker og to misjonsbøker og en tegneblokk, stearinlys, fyrstikker, kaffekopp og pepperkake... For å lese i bibelen?

Kjæregudhjelp meg. Jeg vil bare bli kjent med deg, elske mennesker og elske livet. :)

Trøgstad

2009-12-19T00:31:00.000+01:00

Det er rart å være tilbake i Trøgstad igjen. Plutselig er man et sted alle ønsker hverandre god jul. Lillesøster synger i kirka, og alle må komme og se. Søtt! På jobben er flere sjuke, og alle er glade for at jeg er frisk. Lillebror kom hjem en dag etter meg. HAn er student i Kristiansand og snakker masse om eksamner og sekularisering av media. Pappa og mamma driver å bygger sidebygning på gården. Snekkern er en trivvlig Trøgsting som er glad i kaffe og liker å jobbe. Alle tror det er jeg som skal bo i det nye huset. Jeg synes det er litt rart, men det er ikke så rart. Det er derimot helt vanlig her i bygda at eldstemann i huset flytter ut i sitt eget aneks og samler krefter til å ta over gården mens man venter på at mamma og pappa i hovedhuset blir gamle og trette av dage.

Og alle tror de gjør gode gjerninger om de kjøper dyre julegaver til vennene sine som har alt.

KIEV!

2009-12-11T11:07:00.001+01:00

I dag kom vi til Kiev. Du verden hvor mye som har hendt siden sist...

Nattog i Ukraina. Fantastiske Magne og Olga kjøpte billetter for to måneder siden slik at vi fikk de beste vognene i det nyeste raskeste toget. Haken er bare at her er det er ingen forskjell på kvinne og manne-kupeer, så jeg og Minna delte sovevogn med to menn. Men det var ikke skummelt i det heletatt. Ikke snakket de, og de smilte ikke engang til mitt vakreste, høffligste, mest imøtekommende ”Pashalusta”. Jaja, takk Gud for stivfrosstne mannfolk når man føler seg litt ubekvem.

De siste dagene på senteret har vært litt annerledes. En alvorlig voldsepisode gav akutt finale til rehab-oppholdet til ei av jentene. Det er jo klart, hele senteret med mødre og barn kan jo ikke leve i frykt. Heldigvis gikk alt bra. Men det var en veldig tøff opplevelse for lille snille Hanne-Mari fra sosialistsnillistiske Norge. Rehabiliteringssenter er ingen søndagsskole.

Det ble i alle fall ”stille i fjøset”. Det ble en fin avskjed på torsdagen. De hadde fest for oss sist fredag. Herlighet, jeg føler meg så elsket av disse mødrene og barna, at om jeg aldri får noen familie selv, så vil det neppe gå på bekostning av kjærlighetstanken.

Vi møtte Sergei i Kiev, og han fulgte oss til Youth with a mission-basen, hvor vi skal campe i fem dager. Jeg gleder meg til å tilbringe litt tid her sammen med Minna og Teen Challenge. Det blir også godt å sove ut, kultivere seg.. Oppleve litt med Herren og handle litt julegaver før vi kommer tilbake til Norge. Nå har vi fått internett også, så dette blir FLOTT!

Nå sitter jeg på internettcafe i Donetsk sammen med Minna og Darina.

2009-12-03T14:41:00.001+01:00

Vi har hatt en fin uke. Jeg har vært litt sliten, men det er godt å kjenne at litt søvn stort sett er det som skal til. Jeg har lært jentene KP-Vangols "Herren er stor hans navn vil jeg prise" på russisk. Samt lært meg selv johannes 14:6 på russisk. Og Masse mer. Og undervist fra kolosserbrevet. Det er kollosalt gøy å undervise kollosserbrevet fra ende til slutt slik som det står. Da er det jo ikke mine ord. Greit å slippe å tenke på at man skal være så innmari flink heletiden. Ordet er bra, så da blir det bra. Rehabsenter er ingen pinsemenighet. Jentene kommer ikke fram til omvendelse og forbønn om undervisningen min var bra. Men det er Guds levende ord. Og det kan reprodusere seg selv. Guds ord er som en hage. Menneskelig visdom er som tivoli. Tivoli er bra, men du kommer ikke ned en morgen og ser at to karuseller har fått barn.

I går var jeg og Minna og Olga og Kristen på balettforestilling på operaen i Donetsk sammen med noen fra menigheten. Det var gøy. Han ene var selv musiker ved operaen og viste oss rundt bak scenen. Forestillingen var utrolig bra. Pen dansing og masse pene kulisser og nydelig musikk. Spesielt gøy for Minna som har spilt masse i orkestere tidligere.

Jeg tror jeg vil at livet mitt skal være som en musikal. Hvis det er som en balett, må man hoppe så masse rundt at man ikke orker å synge. Hvis livet er en opra, må man synge så masse at man ikke orker å danse, og man blir veldig tjukk. Så er det slitsomt å spare stemmen heletiden.

Jeg tror livet mitt er tenkt å være en musikal. Noen sanger i moll, og litt i dur. Jeg danser når jeg er glad, og sitter/ligger å fingerspiller litt i godstolen når jeg er sliten. Og jeg inviterer jeg mange spennende mennesker til å gjøre solostunts innimellom.

Ikveld skal vi på filharmoni. Det blir morro. Jeg vil ha med litt filharmoni i musikalen min:)

Ja åtchin ostala.

2009-12-03T14:27:00.001+01:00

Jeg er frryktelig sliten.

I kveld er jeg sliten. Ikke så glad som jeg pleier å være fordi jeg er trøtt. Generelt trøtt av mangelfull kontroll av innestemme-utestemme-knappene. Trøtt av å være så himmla glad heletiden når jeg er trøtt. I kveld er jeg trøtt av House-keepere som vil se på film og lære meg russisk for så og le av den japanske uttalen min. Jeg setter meg likevel ned foran russisk-dubbede ”les miserables”. Lille Bogdan setter seg på fanget mitt.

Bogdan er snart tre år. Mammaen hans er 21 år, har antakeligvis sterk ADHD og brukte narkotika i mange år før hun kom til Bertine-huset sammen med sin sønn. Førstegang hun var her, stakk hun av etter 14 dager. Heldigvis kom hun tilbake, og har nå vært her i tre måneder.

I dag har hun hatt med seg lille Bogdan til det lokale sykehuset for ordne og greie for en rekke nødvendigheter. Bogdan gikk selv hele veien. Først et par kilometer til trikken.. Derfra til sykehuset. Deretter opp alle trappene. Og ned igjen. Og til trikken. Og hjem igjen. Tre timer tilsammen.

Så løperundt med de andre barna. Spise fiskemiddag på tvang.

Så har vi bønnemøte. I kveld er det ”Isos pabiditi” og ”Djavall pabirsdjån” som gjelder sammen med endeløse ”Slava slava”. Minna turner og breakdanser og lille Bogdan viser selvsagt sine dyder på dansegulvet sammen med de andre barna.

Sitter han i et fang for første gang i dag tro? Etter fem minutter sover han som en sekk i armene mine. Han rikker seg ikke idet housekeeper bærer han i seng. Nydelige Bogdan snart tre år:)

Søte mennesker overalt her.

2009-12-03T14:25:00.001+01:00

Særlig jentene på senteret. De er fire år og elsker oppmerksomhet. De elsker å ordne håret mitt. Og de liker også at vi ordner deres. Så liker de å sitte på fanget mens jeg spiller gitar. De holder plekteret mens jeg tar grepene. Det er koselig. Jeg er ikke så flink med barn. Det vil si.. Jeg er flink til å gire de opp, men ikke like flink til å roe de ned… I det ene øyeblikket er jeg deres helt, i neste øyeblikk er jeg deres slave. Da må man bare løpe for livet og takke Gud for at man kan låse døra.

I går vasket jeg mobiltelefonen min i vaskemaskinen. Æsj. Heldigvis overlevde simkortet. Midlertidig camper det i Minnas telefon. Kanskje jeg kjøper meg en ny telefon jeg kan skrive sms på russisk. Jeg er så velsignet som misjonær, så det er nok ingen problem.

Russisk språk er interessant. De har personlig pronomen inkludert i verbet, så man trenger ikke å si ”du” og ”jeg” og ”han” og ”hun heletiden. Man sparer liksom noen ord. Men de snakker ikke akkurat mindre av den grunn.

Bursdag

2009-12-03T14:24:00.001+01:00

Mandag 23 november hadde jeg bursdag. Det var stas. Alle var så gode mot meg. Akkurat som de hadde lagt sin lyst og sin glede i å pynte og ordne. Jeg fikk gaver. Og plakater og ballonger og kaker og fest og glede. Det kan føles litt mye. Har de virkelig ordnet alt dette for meg? Lagt om hele dagens program og måltider for meg?

Men det er jo fest! Ingen ulykke! Takk Gud at jeg får være årsak til fest i dag:)

MiniJesusser

2009-12-03T14:22:00.002+01:00

I de siste dagene har jeg og Minna lagt inn en liten uvane. Vi ser på Borettslaget. Det er litt gøy å prøve å oversette til russisk at Linda Johannsen har mista gullringen sin i do og at Narvestad får beskjed om å renovere hele kloakkanlegget i Tertitten borettslag.

Jeg får mye ut av å prøve å oversette borettslaget til russisk. Vet ikke nøyaktig hvor mye tilhørerne får ut av det, men. Beste læremåten for meg er i alle fall å praktisere ordene så snart jeg har lært de. Det koster litt på stoltheten. Og kan til tider være fryktelig slitsomt. Du føler deg flink fordi du har husket bokstavene i alle de 8 stavelsene i ordet. Men likevel blir de beundrende blikkene du venter deg slått i hjel av gapskratting, fordi du uttalte en av de syv essene feil, og tilfeldigvis fikk ordet til å høres ut som et konservativt ord for ”kjønnsorgan”. Det er prisen å betale som misjonær blant eksnarkomane jenter.

Dirty shoes

2009-12-03T14:21:00.001+01:00

Yesterday, I was hit by the thought that I probably live in the dirtiest area in Europe. I’ve been irritating over my boots getting dirty all the time, and Darina have bought me some shoe-polish, because she said that the area we’re living is the dirtiest area in Donetsk. When I first came here, Magne told me that Donetsk because of its metal industry and coal minors are the most dirty city in Ukraine. And when I went to school, I was taught about how the country of Ukraine polluted an entire continent when Tjernobyl exploded in 1986.

So I’m probably living at the most dirty spot in Europe.

Jeg har funnet en fantastisk bra joggerute. Et nedlagt jernbanespor som går ut av de skitne områdene og ut i de nedlagte jordbruksområdene. De er veldig humpete, og det er veldig bra for føttene. Pappa sier at det ikke er sunt å trene for mye på asfalt fordi det gir slitasje i knærne. Jeg elsker å løpe. Løpe løpe løpe. Åh, hvor jeg drømte om å kunne løpe da jeg var fanget i en dårlig kondis tidligere. Hvilken drøm å få bo i et land man kan få løpe og løpe og løpe. Se mennesker jobbe og pause. Gå til og fra butikken. Tur med barn og barnebarn.. Menneskene er så utrolig vakre! Det er litt morro å løpe forbi dem. Fordi det er ingen som løper her. Alle bare subber rundt som om de har hele verdens problemer mellom skulderbladene sine. Men jeg løper fordi jeg kommer fra et annet land. Et land hvor det er helt vanlig å løpe rundt uten masse ting på skuldrene sine. Ikke Norge:)

Del etellerannet: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

2009-12-03T14:17:00.001+01:00

It’s time for good memories!

It’s delightful to have Minna back! It’s wonderful to do worship with the girls when Minna plays violin. Every second is like breathing in a sweet smelling aroma. It’s so blessed to be in God’s presence when surrounded by beautiful music. Like you pack out a lot of soft cushions, put on candle lights and make good smelling food in your house to make sure that your children will come home from school straight away. It’s just the best place to stay. Of course without all this stuff also, but I want my kids also to feel and taste how beautiful their heavenly houses are.

This morning after worship, we practised playing “Fairytale” with guitar and violin. It’s funny. People all over Ukraine are crazy for Alexander Rybakk, and since he’s not on tour here in Ukraine nowadays, I don’t think we bother him.:)

Yesterday I was at an open seminar in Darinas bible school in Word of life church. There was a Swedish teacher, teaching on the new covenant. Wow, it was so powerful! Thank you God for give me your fresh bread from heaven in this country. I feel like God is realising so much bread from heaven to Ukraine. He loves Ukraine and has such great plans for this nation! It’s by the way also funny to speak with the preacher in a language nobody else understands. Darina helped me to pick out a lot of new words. Like “world” is “Mir”. “Earth” is “Simle”. “Mountain” is “gara”. Rock is “skala”. Stone is “kaminj”

Today, I did scrapbooking with the girls. I would like them to discover their own style by cutting and pasting photos and graphics from magazines. They are so funny. Magne was a bit concerned that the girls would just bring the fashion magazines to their rooms and forget about the bible for a week. But no worry, all the magazines with fashion were in English or Danish. Only boring garden-magazines were in Russian. The girls were very thankful for the “krasiva” notebooks I had bought for each and everyone. We had such a good time! Laughing, listening to music while scrapbooking photos we liked with bibleverses. It was my first art-session with them without translator, a very good way to challenge my increasing Russian skills. As I would say in my own language: “Vi leker ikke misjonærer!” (We’re not playing missionaries!) Some of the girls are so cute. I had to force them to stop scrapbooking when Valentina was putting up dinner. Haha, it’s funny for me to also do leadership in Russian!

It’s also good for the girls to do something they like. Some psycologists says that our entire life consists of memories, whether good or bad. I don’t know what to believe. But I know for sure that for each memory the devil has stolen or perverted, God has a multiplied good-memory waiting for you to step into!

2009-11-14T16:53:00.003+01:00

TUSEN TAKK ELSKEDE PAPPA!

Nå begynner ting og falle litt mer på plass. Minna er her. Hun kom i går med sitt herlige gledespredende vesen. Bagasjen hadde forsvunnet under en kansellering i Helsinki, men det skulle visst ordne seg. Jeg hadde nettopp undervist jentene fra ordspråkene 31 om styrke og verdighet, og kommandert de til å låse seg inne på rommet og lytte til Guds kjærlige stemme. Men da Minnas stemme lød i gangene, lød nok ikke denne spesielt ulikt for våre søstre, de strømmet ut av rommene sine, lykkelige for å se igjen den vakre jenta fra ”Finlandia”. På kvelden sang vi en innøvet engelsk og russisk sang for henne mens vi danset gledesstrålende rundt. Jeg fikk latterkrampe midt i, fordi jeg fikk bilder inni hodet mitt av Jostein Kirkenes, gitarmannen i evangeliesentermusikken, med langt lyst krøllete hår.

2009-11-14T16:52:00.007+01:00

Del 10: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Living your dream!

Father in heaven!

We’ve been fasting for tree days now. But still, the girls are quarrelling. God, it’s not so easy. It can sometimes seem like when they are in Gods presence, everything is ok, but after when they have to do something, the fire starts again. God, I wish life was like in some Pentecostal churches. Where you only cry and repent in the alter call, and suddenly, all your personal afflictions are gone. But you know; this is a rehabilitation centre. Rehab means simply that something is missing, and the missing parts must be replaced. And this missing parts, is so important that it has to be replaced over time. Over such long period that you’re sure it will not fall out as soon as the rehab period is over.

For me, it took two years in bible school. And I’ve been a Christian since from childhood.

Here, the rehab is one year. I feel myself very angry every time I hear about this drop-in-rehabs. “Come and stay for three weeks, and be equipped for life.”

I’ve told my father in Heaven to help me with this language problem. He has promised me that whatever I need to know, I’ll know.

And he does! On the one hand, he gives me love to learn the language. It’s a kind of honoured love. I know God loves these women very very much. And I also know that he is entrusted me… It’s just like holding 5 (or 12) baby-Jesus’s in my shaking trembling hands at the same time. Try yourself! You would probably take it a bit serious.

But also, God is supernaturally helping me! Like Darina, coming every day. She’s translating my words to the girls, and their words to me. This weekend, she was off. But God gave me another blessing, a wonderful girl Sasha, who’s relative to Nathalia. She was visiting Nathalia for a weekend together with Nathalias sister, Anna. We became very good friends. And what a blessing! She translated all our prayer meetings, all the words from the girls, all my words to them… It’s so wonderful to see how God works for me to be able to care of his babies.

But yes, I’m learning Russian. It’s not easy, but it’s possible. And every single word is helpful. And every word, I’m able to practice a lot on the centre.

In church, there are many international people, and we’re sitting on the same bench getting translation. I like this. One of the girls from Africa asked me what my dream would be.

“I live my dream” I answered. Yes, I know this is not my final destination. But I am in Ukraine. I play guitar. I preach the word. I’m with kids. I do art. I do everything I like! I’m living my dream!

Start live your dream!!

2009-11-14T16:52:00.006+01:00

Darina is such a great teacher! Now the previous days, I’ve been so exited about the Russian language. And I’ve also been able to have long talks with people in my poor Russian language. Now I start to get a stronger hope that I one day will be able to know the Russian language as my own. It would be so great! I live to love PEOPLE! Then, I have to love them in a way they can understand. Not only with words of course, but on the other hand, I would never liked to marry someone dumbJ

Wow, I feel so much the heart of our saviour Jesus when I’m walking outside in this dirty area where we live. I see old people sheltering flocks of goats. I see alcoholic people working in a slow tempo. I hear children play behind the old, broken windows. Some houses may have been built in a nice way. Some has never been nice. Darina told me that under the 2. World war, most of the battles between the nazies and the comunists were fought here in Ukraine. I can’t imagine how it was looking then…

But anyway, God wants to restore everything the devil has stolen from this country. And imagine how much this reward will be for these old babushas sheltering their goats…

I’ve started do designing with the girls. I like to play God. I do not tell the girls exactly how their piece of clay or drawing is supposed to look in the end. And I like working that way, because if they knew that their object would be a ring, they would make only a ring as they have seen before. But I don’t want them to make a ring like everyone else. I want them to add their own touch. The shapes from their silent dreams, Patterns from the forests they’ve been walking trough. Stones from the waters they have fell into. And also the touch and care from their beautiful sisters. And in the end, they can see what their object like. Don’t ask God why. Obey his loving voice with your own touch. And watch how beautiful he designs your life!

2009-11-07T12:52:00.004+01:00

Kjære Gud.

Kuren for ukrainske mødre som glefser så mye etter hverandre at de er nær ved å ete hverandre opp, er bønn og faste for hele huset i tre dager til ende. Det passet med bra egentlig, fordi jeg hadde planlagt å skippe et par måltider for å be selv. Det er godt å be. Og når man faster trenger man ikke konsentrere seg så veldig om at man er sulten eller mett eller gleder seg til middag heletiden. Man kan konsentrere seg om å se ordentlig inn i alt det fantastiske far i Himmelen vil vise. Det er godt.

Jentene tok det pent. De gråt og omvendte seg og full pakke. Kathia fant plutselig ut at hun skulle døpe seg. Uten strøm med stearinlys. I kaldt vann med en liten kjele varmt fra gass komfyren. Åh, hun er så fantastisk søt!

Broren min ringte i dag. Han får sånne nyheter i Kristiansand som vi ikke får her. Ukraina er visst landet hardest rammet av panepidemien for tiden. Folk har jo så dårlig imunforsvar. Ikke så rart, når de bare spiser fettsuppe. Dessuten får jo ikke folk her opplysningene vi får hjemme. Her tror halvparten at de har fått svartedauen og kapitulerer etter at de har solgt jakke og sko til det lokale ”aptieket”.

Tenk hvis vi så mer av hva det er å be… Be for de som er i verdighet og høy stilling.. Det var deilig å be med jentene i dag! Tiden bare gikk. Plutselig hadde det gått to timer.

På kvelden møtte jeg endelig gullsmeden i menigheten! Åh, hvilken herlig mann! Jeg elsker å være misjonær, for overalt møter jeg mennesker som sier: ”Si ifra, jeg hjelper til med hva som helst!”

2009-11-07T12:51:00.003+01:00

Kjære Far.

Today I moved out from Magne and Olgas little house and into the center. I found it very comfortable to stay there, but yesterday evening; I realized that it was time to move into the “real thing”. The real thing may not be so comfortable always. Like right now. Darina, my interpreter has gone home. The girls downstairs are quarrelling. And now the electric is gone, together with the daylight.

Then it’s good to know about destiny. It wasn’t my plan to go here, it was God’s!

I’ve been teaching the girls about destiny the previous days. Today, we mostly talk about talents. And the girls are so different. Garla couldn’t stop talking about all the things she enjoyed doing. Kathia couldn’t stop talk about all the things she would enjoy to do somewhere in the future. Vicca knew exactly what she liked to do, and where she possibly could go and do it. Natasha knew what she liked to do when she was young. And Liera didn’t know what she liked to do. She only wanted herself a husband. It’s not so weird that the girls are quarrelling so much. Such different personalities… All are former drug users. All are mothers. And all are Ukrainian women! I heard before I came here, that women in Ukraine have the loudest temper in the world, or somewhere.

Oh, how I wish all the girls would just start do something. I’m learning Garla guitar. She has practised a lot today, hallelujah! I also teach Kathia some English. Unfortunately, all the other girls seem to be jealous to them.

The evening turned our quite well, fortunately! We ate supper in the kitchen with candle lights. And we praised God in candlelight. Natashas sister and sister in law arrived about nine. Her sister in law is a genius! She knows Italian, frensh, Arabic, Hebrew… And English! Thank you God, for loving and providing me everywhere. I knew that you wanted me to move to the center today!

Now the power of my computer is about to leave also. Thank you God for today! Thank you that you will provide for me tonight so I won’t freeze. Thank you for giving me wisdom for tomorrow session! Thank you for giving me more and more insight in the Russian language. I love to be here!

2009-11-07T12:50:00.002+01:00

Del 8, Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

We are on the winnerside!

Unfortunately, I’ve now been in bed for 5 days. It’s not swain-flue. I haven’t dared to tell my grandmother in Norway that all schools in Donetsk are closed because of the epidemic.

But I do not lack. Magne and Olga are treating me like their own daughter. But now I reallyreallyreally look forward to move out of bed, into the center and start teach and encourage the girls

Teacing the girls, gives me the same feeling I imagine was in the sheppards visiting baby Jesus at Christmas Eve. Holding a week, newborn baby is a great responsibility, and especially when the baby is supposed to grow up becoming a Jesus! Oh, I have to be so careful with my words! But I have to be powerful, also. If I can’t teach with the boldness in Gods love, I better sing Aleksander Rybakk.

The first snow hit Donetsk this morning, as a “mask” of mercy covering up all the dirty factories in Donetsk. At the same time, the society has restricted every person to wear this swain-flue mask all over the town. It’s strange that healthy people are restricted to behave like sick. But maybe this is also mercy.

The minister in the church encouraged the congregation to put on this mask. It’s not unbelief, it’s wisdom! When it’s windy, of course you put on a jacket.

But we also have to receive Gods promises for our health. God’s word speaks clearly about the days we are living in. There WILL be a lot of evils like wars, nature disasters, and epidemics. So if we want to be a part of what God is doing in these days, we have to learn to don’t let our hearts be troubled. We have to move into psalm 91, under the shadows of the almighty’s wings.

Throughout the history, we see this battle from evil like wires from a mayonette-doll. In the black middle age, Gods word was captured by evil rulers, who used it to keep people in captivity. And finally, when Gods word got liberated, the Devil spread atheism as an egoistic flue all over Europe. And he started tightened people into evil regimes, like fascism and communism. Because of praying believers, these evil regimes finally broke down. The gospel flowed into Eastern Europe, and God really started to work.

Now, it seems to be the end of ages. And as the people of God are discovering the weapons Jesus provided for them at the cross, the Devil is getting desperate! Now, the weapons are on OUR side! We have the word; we know the power in the name of Jesus and we know that the Devil is a liar. So now, he uses the time he has left to strike us from outside. And I pray that the word of God will run before Satan. “The name of the Lord is a strong tower; the righteous run into it and they are safe!” (prov 18:10) Healing will flow in these times, and many people will run into His tower.

He can’t steal my joy. My joy is not in my circumstances, but in this mighty tower, where no Devil can touch me!

2009-11-07T12:49:00.002+01:00

Del 7: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Mitt hjemland blir synlig.

I dag har jeg vært sjuk. Skikkelig sjuk. Det blir man gjerne når man kommer fra Norge til Ukraina. Mitt imunforsvar er tilpasset omgivelser som er isblå om vinteren og irrgrønne om sommeren. Her nede er alt blitt litt støvete. Av kullgruver, metallfabrikker, kjernekraftverk, og et en gang sterkt regime som har forsvunnet og etterlatt sitt folk som foreldreløse diebarn.

Men kjære Pappa jeg er så glad at jeg er i Ukraina! Fordi.. En gang skal jeg se deg. Dine øyne er blankere enn de reneste innsjøer.. Ditt ansikt lyser sterkere enn en isbre i soloppgang. Ikke i et minutt. Ikke en time. I en evighet.

Derfor vil jeg velge meg Ukraina. Fordi jeg vet at jeg tilhører et annet rike. Hvor alt er på stell. Hvor politikerne gjør en kjempejobb. Hvor en advokat taler min sak 24 timer i døgnet. Hvor Pappa er en storkar som har gjort meg til arving til alt han eier. Hvor jeg skal leve evig i ekte troskap med ham jeg elsker.

Ja, fordi jeg elsker ham.

Derfor vil jeg velge meg det riket på jorden hvor fargene er slitt av alle vegger. Slik at hans ansikts stråleglans lett gjør seg synlig på enhver nedslitt murvegg. Og farge husene deres fra innsiden og ut.

Jeg vil velge meg et rike av foreldreløse. Slik at min elskedes Farskjærlighet kan omfavne mange, og jeg få mange søsken..

Jeg vil velge meg et rike bundet av avmakts ånd.. Slik at min elskede Jesu kraft kan bli virksom blant de mange.

Jeg vil velge meg det riket hvor flest har lidd urettferdig.. Slik at min kjæres rettferdighet kan gi de tilbake retten.

Takk for at du har gitt meg Ukraina, kjære pappa! Så får jeg være sammen med så mange, mange flere i det speilblanke, klare Himmelriket.

For alltid.

2009-11-07T12:48:00.007+01:00

Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Del 6: Ånd og sjel og kropp trives!

Kjære Far!

I dag startet jeg dagen med en joggetur langs Donetsks støvete veier i høstfarger. Det var utrolig deilig! Det er så lett for misjonærer å skippe treningen. Det er så komplisert å trene på et fremmed sted. Og man lever jo ikke for kjødet!?

Takk Far at jeg fikk selvdisiplin på treningen min før jeg kom hit! Det ordner det seg alltid med godt joggevær og pene treningsruter om disiplinen holder mål. Og nettopp fordi jeg ikke lever for meg selv, så må jeg behandle kroppen min bra! Hva skjer med forkynnelsen min og alt det andre jeg skal gjøre om jeg føler meg som en lunken sekk? Og hvordan skal man kunne bo her på jorden i 120 år, hvis huset man bor i, sitter og står og spiser sukkerbrød og fettsuppe? Jeg vil være som hun i ordspråkene 31 som binder om seg med KRAFT og STYRKER sine armer!

Jeg ble med Darina på ungdomsmøte i menigheten. Jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde de største forventningene til selve møtet. Men jeg ble så overasket! Salen var proppfull av ungdommer som priste deg. Jeg fikk headset med engelsk tolking. Preknen var full av Guds ord! Og jeg kjente hvordan Herren forfrisket hele meg. Bibelvers etter bibelvers. Og åpenbaring som fløt bedre enn Glomma! Herren talte til meg slik jeg har lengtet etter lenge. Og nå føler jeg meg så forfrisket i min ånd!

Jeg ser mange misjonærer som kan ha en slags ”stolthet”. Man har liksom så bra liv med Gud selv, at de trenger ikke å gå på møte på søndagen. Sitater som ”du er kirken, løft spirene og pris Herren.” Jeg er så glad at jeg også fikk selvdisiplin over menighetsvanene mine før jeg kom hit! Jeg trenger menigheten. Uansett hvor flink jeg er, er jeg er faktisk en dårlig kristen ALENE! Takk pappa for at du har gitt meg et åndelig HJEM her! Ikke bare foreldre og søsken overalt, men også et HJEM! Her kan jeg pakke ut av kofferten og beleire meg for en stund.

Takk Far at du også gir meg innsikt, styrke og visdom til å lære russisk! Språklæring er førsteprioritet for en misjonær synes jeg. Jeg lærer litt heletiden. Jeg skriver ned litt hver dag og pugger på kvelden. Nok en god vane jeg er glad at jeg har printet inn i systemet. Hvilken velsignelse det er å bruke hodet sitt! Det er så lett om man er sliten og la tankene gli av sted i uvirkelige fantasier, eller samtalen gli over i andres saker. Akkurat som at kroppen detter ned i tvstolen med godteposen når den er sliten. Min teori er at vår tidsalders største trussel ikke er Islam, men Se&Hør. Det er faktisk farlig å ikke ha disiplin på tankelivet sitt! Bibelen sier at det hjertet er fylt av taler munnen.. Og Død og Liv ligger i tungens makt! Hvis ikke munnen min holder seg ren, gjør jeg ingen nytte som misjonær!

Kroppen min trenger løpeturene. Sjelen min trenger språklæring. Ånden trenger menigheten.

Takk Far for at livet som misjonær er komplett!

Darina:)

2009-11-07T12:47:00.007+01:00

Del 5: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Familie, venner og privatlærer!

Det var 17 varmegrader og sol da vi ankom Donetsk klokken elleve om morgenen. Sol er kanskje å ta i. Men jeg må si at til tross for Donetsks velkjente kullgruver og metallkraftverk, gjør den en strålende innsats!

Det var herlig å se igjen Magne, Olga, Kristen og Martin. Magne delte litt drømmer med oss. At han drømmer om å starte et senter for Teen Challenge i Kiev. Med mange slags rehabsentere og en god bibelskole, slik at alle får TO ÅR på seg til å bli rusfrie. Åh hvilken drøm! Selvsagt begynner jeg å tenke på hva jeg har lyst til å bidra med. Hvorfor ikke blåse en lang birkebeiner Norge? I de strenge førerkort-sensorer og kjøpe en brukbar lapp i Ukraina?

Men det er kanskje en litt mer nøktern idé å først få en plan og et forskudd på tilbakebetalingen av studielånet. Og se deretter om jeg fremdeles har lyst. Og deretter om jeg trengs. Det var jo slik jeg kom hit. Det gikk to måneder, og det gikk ikke en dag uten at jeg tenkte på jentene på senteret. Og jeg trengtes til en masse. Det kan være bra for oss impulsive folk å gi fornuften en sjanse innimellom. Åh, jeg er så glad for at bibelen snakker om å elske visdom og forstand! Det er faktisk en måte å elske Jesus på, for i ham er jo alle visdommens skatter. Nå har jeg en ferdiglagt gjerning fram til desember. Og mens jeg elsker Jesus, leder han meg steg for steg. Halleluja!

På senteret var det full høsttakkefest! Barna hadde forberedt et skuespill i de herligeste kostymer, og overalt hadde de pyntet med blomster, frukter og høstløv. Venner fra menigheten gjestet i tillegg til oss. Dessverre var jeg ikke så kjempeglad siden jeg fikk vite at både Garla og Natasha var på sykehus med barna sine. Og Luba er på et annet senter mens hennes sønn bor i fosterhjem.

Men det var likevel en stor glede! Jeg ble introdusert for ei jente som het Darina fra menigheten som var like gammel som meg. Hun skal være min personlige tolk og russisk-lærer! Ei utrolig søt og koselig jente. Utrolig smart var hun også. Tenk, 22 år og BA i statsvitenskap! Gud, du er så god mot meg! I morgen skal jeg bli med henne på ungdomsmøte i menigheten. Det gleder jeg meg til!

Tenk på Fars omsorg. Sergey og Mariana fortalte meg på toget, at selv om de bare hadde kjent meg noen få dager, følte de at vi var i familie. De minte meg om det skriftstedet der Jesus sier at ingen som forlater mor eller Far for mitt navns skyld skal mangle noe. Wow, det er så sant! Far, du gir meg nye søsken overalt!

Til og med småsøsken. Jeg bare elsker barna på senteret! De er så herlige. Det hadde kommet til en ny mamma og sønn siden sist. Kathia og Bogdan. Bogdan er verdens herligeste. Tenk at ballonger kan skape slik glede! Jeg løftet han rundt mens han kastet opp ballongene. Og han lo og lo og lo. Og sa en av ballongene sprakk, fikk lille Kristina latterkrampe.

Jeg sover i det lille huset hos Olga og Magne. Det er bra, fordi til uka reiser Magne til Danmark, og da er det litt godt for Olga å ha meg her som litt barnepasserJ Åh, jeg elsker å trille babyer og danse med småbarn!

2009-11-07T12:47:00.006+01:00

”Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?”

Del 4: Undertrykte får sin rett, fanger blir satt fri og nådens år starter!

I dag var jeg med Sergey for å undervise på et kristent rehabiliteringssenter. Sergey har jobbet der i flere år tidligere, og fremdeles reiser han dit ukentlig og oppmuntrer gutta. Jeg møtte noen av de på onsdagen, og de likte meg veldig godt.

Ordet var mitt. Slik liker jeg det best. De spurte om jeg var nervøs. Det var sant det. Hva sier liksom ei jente på 21 år til de tøffe gutta? De ville høre vitnesbyrdet mitt. Og jeg delte det åpent og ærlig. At jeg som fireåring pådro meg min første avhengighet. Jeg ble avhengig av Jesus. Og derfor har jeg sant og si ikke hatt særlig rom for andre addictions senere i livet. Wow-faktoren var ikke spesielt høy i det øyeblikket. Men da så de i allefall at jeg ikke er noen superwoman i meg selv.

Jeg sang noen sanger for og med dem. Og åpnet bibelen i romerne 5:17. Jeg fortalte dem om Guds nåde! Om hvordan det er hans kjærlighet som gjør de i stand til å leve og herske i livet. Gutta var sultne på Guds ord. Og de ble kjempesalige og oppglødde. Jeg sa at jeg var åpen for spørsmål, og sjenerte var de heldigvis ikke. Så en som het Dimitri kastet en skikkelig brannfakkel i fanget mitt: En lapp med de ti bud.

Og jeg hadde sant og si kanskje planlagt å hoppe over hele nådedebatten, fordi jeg synes alltid det ender i kverulants og masing. Men når man vet hva Guds ord faktisk sier, blir ting svart hvitt. Som Martin Luther sa, ”Her står jeg og kan ikke annet”.

Og jeg er så glad jeg valgte sannheten, fordi den Hellige Ånd har lovet å alltid preke sammen med oss. Skriftsted etter skriftsted boblet fram med frimodighet, og det hele endte med at jeg rev lappen med de ti bud i to, og at alle sammen jublet.

Takk Gud for nådebudskapet! Jeg hadde ingen plan om å være noen nåde-revolusjonær.. Men du elsker de Far. Lover og religiøse regler er visst guttas hverdag, fortalte Sergey meg siden. ”You destroyed everything!” Sa han. Og ja jeg forstår. At om jeg var en ukrainsk mann med bakgrunn fra fengsler og rusing, fortiden boende i et lovisk rehabiliteringssenter hvor man tråkket oppi de samme gutta hver dag under strenge regler… Og plutselig får besøk av ei syngende blondine fra Norge som forteller at de er fri fra loven… Da hadde jeg også blitt glad!

Ja, de gikk fra is til vann til gass hele gjengen. Jeg fortalte de ettertrykkelig at regler på senteret er bra for dem og må respekteres til fulle. Men likevel. De bare elsket Jesus!!! Og vitnet om hvordan de hadde fått åpenbaring om Guds nåde! Ja Far!

Jeg må legge til at jeg kom med en bibel på engelsk uten nesten noen understrekninger.. Jeg hadde skriblet ned noen vers, men det var som vanlig, veldig rotete. Men Gud er så langt over mine ustrukturerte evner.

Og jeg ber heller ikke om unnskyldning. Min Far i himmelen har planlagt disse brødrene mine fra før tidenes begynnelse, sendt sin elskede sønn til å dø for dem.. Fordi han vil være deres FAR! Han vil at de skal ha et personlig forhold til han! Ikke til to seintavler!

Åh jeg vil gjerne komme tilbake og gi de mer! Norge er populært fordi Ludvik Karlsen var den som startet med rehabilitering i Sovjet fra begynnelsen. Faktisk overalt jeg kommer, har Norge et Godt rykte. De er visst veldig fleksible og helhjertede. Det er sikkert fordi de som er helhjertede og fleksible i Norge ikke trives så godt i Norge og bestemmer seg for å bli misjonærer.

Reisen fra Kiev til Donetsk overgikk alt jeg hadde håpet på. Jeg og Mariana delte kupe med en nydelig mor med to døtre. Vi lo og koste oss. Selv om jeg er misjonær, kjenner jeg likevel energien flomme når jeg får fortelle og vise bilder av fjorder og fjell. Håper ikke jeg underholdt de i overkant.

Jeg sov natten igjennom og selv lenger enn jeg normalt gjør. Takk Gud!

2009-11-07T12:46:00.002+01:00

Del 3: Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Jeg får leke Aleksander Rybakk.

Far!

Det er så fantastisk å være død fra seg selv. Eneste måten man kan være død fra seg selv, er ved å leve for Jesus. Når man lever for Jesus elsker man mennesker. Hvis man ikke elsker mennesker så stopper kjærligheten hans å flyte. Det står det i 1.joh 3:17. Det er så mange kristne folk som har så mange egne meninger og egne greier for hvordan de vil ha ting. Når man er misjonær er man alles tjener og ”død” fra seg selv. Og som kjent tar ikke døde folk hånd om seg selv. Jesus tar seg av min døde kropp. Han levendegjør den med sin ånd som bor i meg. Og førsørger den med alt den behøver. Det er derfor jeg noenganger må melde meg ut av sammenhengene bare for å låse meg inn et sted å rope høyt av fryd. Eller famle etter notatsaker eller kamera for å forevige de fantastiske karamellene han serverer meg.

I dag hjalp Mariana meg å kjøpe mobillader og Ukrainsk simkort. Nå er jeg ekte misjonær. Etterpå var jeg med Sergey til et slags ”etter skoletid”-tilbud for vanskeligstilte barn. Sergey uttrykte at han syntes det var vanskelig å fortelle barna om Guds kjærlighet, rett og slett fordi barna har det så vanskelig. Flere har mistet foreldrene sine. Noen bor sammen med sine søsken, foreldre og besteforeldre på et kott. Noen har begynt å røyke og sniffe lim. Og flere av dem fornekter Guds eksistens.

Men det er så utrolig godt at Jesus faktisk lever. Og ikke bare det, men han lever i oss! Det er så deilig å tjene en Jesus som faktisk har en kropp.. Som er prikk lik min og kan gjøre alt det Jesus kunne gjøre. Og hans kjærlighet er ikke bare noe vi kan formidle med ord. Men med en kropp! Som kan utføre tjenester, gi gaver, anerkjennende ord, tid og fysisk berøring.

Så Gud elsket barna i dag! Med tyggegummier, med et fang å sitte på. Med anerkjennende ord om hvor pene de var.. Tid på fanget.. Og jeg elsket de med det jeg elsker best, underholdning! Alt fra onkel Tuka til Aleksander Rybakk til ”How great is our God” på Russisk osvosv. Vi ”døde” tar ikke oss selv spesielt høytidelig, så Aleksander Rybakk-seansen ble repetert til det fulle. Så belønnet Pappa meg med at jeg fikk synge prinsessesangen min, og de sa at den var BEDRE enn den til Aleksander Rybakk. Og så sa de at jeg burde melde meg på Eurovision til neste år. (Wow!!:) Jeg takket for komplementet, men la til at jeg i tilfelle må delta for Ukraina, og kanskje ikke Norge.

Og selvsagt prekte vi evangeliet om hvor nydelig og rettferdig Gud har gjort de, og hvilken utrolig plan han har for livene deres. Da vi skulle gå, ville de ikke slippe oss. Amen! Takk Gud at hans kjærlighet er mer enn bare ord, men også kropp!J

Vi var sammen med det amerikanske teamet på kvelden. De er så herlige! Holly, ei jente på teamet, hadde skrevet en sang om mannen som ble frelst i går. ”blue eyes”. Om hvordan Gud plutselig skaper nye øyne på folk som går fra døden til livet. Jeg ble helt målløs. Heldigvis har jeg hele gjengen på facebook nå. Takk Far!

Det er så deilig å være i Guds plan! Hvor ble det av ensomheten? Rastløsheten? Bekymringene? Pengemangelen? Og de tørre sprukne hendene mine? Ingenting er som å befinne seg på det stedet Gud trenger deg mest, fordi det er der hans nådes sol skinner sterkest.

2009-11-07T12:45:00.005+01:00

”Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?”

Del 2: Mennesker blir frelst!

Takk himmelske pappa for en utrolig himmelsk dag! Jeg sov så lenge at jeg fikk hodepine. Det var litt dumt. Men i dag gjorde det egentlig ingenting.

Jeg kom til Sergey og Mariana til lunch. Der ble jeg introdusert for et amerikansk team som har vært i Kiev en måned nå og reiser i morgen. Åh, tusen tusen takk for det utrolig store privilegiet å få bli kjent med andre unge folk som elsker deg! Noen kristne må man kjenne i fire år før man føler seg komfortabel med å banke på døra deres. Andre sitter man i stua til med det samme man har hilst.

Så var vi i Teen Challenge-”coffie-house”. For meg er det tradisjon å være på ”cafeen” på onsdager. Det har jeg vært i to år allerede. Bare at i Norge heter Teen-challenge ”Marita-stiftelsen” og coffie-huse heter ”Maritacafeen”. Jeg er jo som skapt for å tilbringe onsdag i Coffie House!

Det var alle tiders å være i coffie-house. Mange nydelige mennesker. Jeg fikk æren av å dele evangeliet, etter at en som het ”Chris” på det amerikanske teamet hadde delt sitt vitnesbyrd slik bare en amerikansk ungdom kan vitne. Om hvordan han hadde sost bort store deler av high-school, men opplevd hvordan Jesus hadde funnet ham og forvandlet livet hans med sin kjærlighet. Hvilken introduksjon til verdens beste nyheter? Jeg sprudlet da jeg gav de nyhetene. Om Gud som ikke ønsker å bo i alle de glorete kirkene mennesker bygger til han. Han vil bo i mennesker. Og hva skjer med et råttent hus når en mektig konge flytter inn i det? Kongen gjennomfører en oppussing! Fra innsiden og ut, slik at hans herlighet kan bli synlig for alle. Det vil han gjøre med ditt hus, din kropp! Og han kan fordi han selv allerede har fjernet all synden som brukte å ta opp plassen i huset. Det gjorde han ved at han sendte Jesus Kristus til verden. Og HAN som ikke visste av synd ble gjort til synd slik at vi kunne bli Guds rettferdighet i Ham” (2kor5:21) Gud øste all vår synd inn i kroppen til Jesus, slik at han kunne øse all Jesu rettferdighet inni oss! Fordi Gud elsker oss! Han vil også ha oss, slik en Far ønsker seg barn. Han vil ha noen å øse all sin kjærlighet over!

Så sang jeg sangen ”Rest upon my chest” mens jeg sendte rundt et bildet jeg fikk av mamma av meg og Pappa, hvor jeg er en nyfødt bebi. Pappa holder meg og ser på meg på en måte bare pappaer kan..

Deretter fortalte Sergey at Gud er en gentle-man. Han ødelegger ikke dørene til huset ditt. Han vil at du skal åpne opp selv.

Og jeg bare frydet meg i hjel da en ”maltsjiki” som het Vova deklamerte at han ønsket å gi husrom til Kongenes Konge. ÅH HVILKEN FRYD! I hele rommet var fylt av englesang&klokkeklang! ”Angel-disco”, kom det fra amerikaneren.

Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer? Folk blir jo FRELST av det! Denne mannen har forsøkt å ta selvmord flere ganger. Han har vært i coffie-house en gang før. Kona har bedt for han lenge. I dag sa han JA!

Og mange andre ble rørt av Far.

Jeg er så lykkelig! Det handler jo ingenting om meg i det hele tatt! Det handler om GUD! Det er umulig å ikke bli fylt med hans hellige ånd og tale hans evangelium med frimodighet når du ser Hans templer forberedt fra evighet av, bli fylt. Og plutselig ser du Hans øyne i deres øyne.. Hvilket mirakel! Jeg er så heldig!

Takk elskede Jesus!

2009-11-07T12:44:00.003+01:00

Hvorfor vil ikke alle bli misjonærer?

Del 1: Under min elskedes vinger.

Det er gøy å være misjonær. Hvorfor vil ikke alle vil bli det? Her bor jeg på toppdekket i en båt. I en stor suite med vinduer på tre av sidene. Flislagt bad med hjørnebadekar. Og en minibar bestående av frukt, yogurt, musli og masse sjokolade.

Reisen i går var veldig behagelig. Ingen problemer verken med bagasje eller turbulens. Pappa kjørte meg til flyplassen. Han gruet seg veldig til dette. Jeg sa at han bare kunne glede seg. Fordi det var en stor dag for meg.

Jeg mellomlandet i Riga. Det er det som er så godt med å elske Jesus. At selv på en østeuropeisk flyplass kan vi bli ”nostalgisk-romantiske”. Akkurat som om var her vi fant hverandre. Våre blikk møttes. Da jeg som fjortenåring reiste på min første misjonstur. For første gang forlot jeg den verden jeg var tilfreds med. Men til min overraskelse, på et gatehjørne inn i ansiktet til et folk så undertrykt og rundstjålet av Djevelen, møtte jeg Ham. Blikket til Ham min sjel elsker. Min kjæreste Jesus.

Jeg landet omsider i Kiev. En ivrig security var sta, og ville at jeg skulle gå igjennom passkontrollen for ”Ukrainian citizens”. Det var jo hyggelig.

Et lite øyeblikk stopper tankene mine meg. Det er akkurat som om jeg rives ut av virkeligheten, og lar meg straks dra tilbake igjen. Som om jeg får bekreftet at min drøm og min virkelighet i øyeblikket, er to identiske bilder. Er det sant? Er jeg misjonær?! Åh min elskede Jesus! ”Som et ansikt speiler ansikt i et vann”…

Jeg møtte Sergey og hans bror Igor i ankomsthallen. De gjenkjente meg med en gang. ”You looked like a person filled with Jesus”. Hvilket kompliment, jeg likner på Ham!

Sergey og Mariana var bare noen få år eldre enn meg. De tok meg med til Youth with a mission-basen, et sted for unge folk som elsker Jesus.

Jeg kunne ikke annet enn å rope høyt og synge lovsanger da jeg ble overlatt til meg selv på dette fantastiske rommet de hadde stelt i stand for meg. Jeg bare elsker Jesus!

Jeg spiste kvelds hjemme i leiligheten til Sergey og Mariana. Jeg lyttet til historiene deres med tårer i øyekroken. Historier om Guds omsorg. Hvordan Ham forsørget de fra dag til dag slik at de kunne ta seg av Kievs fattige, nedbrutte, syke, rusavhengige. De som Jesus elsker.

Jeg gav de en bok jeg fant i en bokhandel på Gardemoen med bilder av Nordlys.

Tenk! Far i himmelen har bredt et teppe over oss. Som bibelen kaller ”vinger av ly i den allmektiges skygge”. Dette teppet farger han med skinnende stjerner om natten. Om dagen med en sol som varmer oss.. Og noen ganger glimter han til med vakre solnedganger, og kanskje hvis man er ekstra heldig, nordlys! Hvordan kan man likevel tvile på at Far i himmelen har sine kjærlige vinger over livene våre?

Kanskje fordi vi bruker så mye tid på å se ned. På utilstrekkeligheten vår. Bekymringene våre.

Jesus! Ditt ansikt lyser jo sterkere enn solen! Jeg vil tjene deg!

styrke

2009-10-08T23:46:00.000+02:00

20 oktober reiser jeg til Ukraina. Jeg reiser først alene. Så kommer Minna 13 november. Det går bra.

Jeg er så stor at jeg kan gjøre alt Pappa i himmelen ber meg om.

Jeg er så liten at alt jeg kan gjøre er det Pappa i himmelen ber meg om.

Veldig greit egentlig.

Jeg gleder meg veldig. En dame skal være sammen med oss hele formiddagen og tolke at Pappa ber meg om å fortelle jentene. OG hun skal lære meg og Minna russisk!

Tenk russisk.. Et verdensspråk innført overalt for å lære folk skrudde løgner som førte folket i fangenskap.

Jeg vil bruke det til å lære folk sannheten som setter fri.

19 oktober skal jeg ha oppkjøring.

Før så kunne jeg finne på å holde en oppkjøring hemmelig i frykt for at folk skulle se meg gråte.

Nå synes jeg det er altfor stress å gråte alene.

Det jeg derimot holder sjult, er antallet oppkjøringer jeg har hatt.

Jeg husker nesten ikke selv engang.

Bare husker alle de grønne "ikke bestått"-lappene som forfulgte med i skuffer og skap og permer og lommebøker fremtil jeg kverket de siste i fjor (håper jeg)

Jeg har ikke lest innholdet på noen av de, fordi da kan det hende jeg begynner jeg bare å gråte alene.

Jeg trives med å jobbe i helsebransjen. Det kan være litt stress, men alle forstår deg hvis du begynner å gråte.

Pjattpjattgodnatt.:)

Julias utdrikningslag

2009-09-27T22:37:00.000+02:00

vanskelig

2009-09-21T21:52:00.002+02:00

Det kan være vanskelig å vite hvor man skal gjøre av seg fra dag til dag.

Det er enda vanskeligere å vite hvor man skal gjøre av seg fra dag til dag UTEN å være mennesker til bry.

Det er enda enda vanskeligere å vite hvor man skal gjøre av seg fra dag til dag UTEN og være mennesker til bry MEN være mennesker til velsignelse.

Og det blir ekstra vanskelig å vite hvor man skal gjøre av seg fra dag til dag UTEN å være mennesker til bry, MEN være mennesker til velsignelse OG tjene penger..

Masse svar

2009-08-18T08:29:00.004+02:00

Nå i disse forandringens august-dager kommer det masse mennesker til meg og stiller meg masse spørsmål. Og jeg har som regel masse svar å komme med. Her et er utdrag.

Hva gjør du?

Jeg er utdannet gullsmed. Jeg har et pent lite verksted i kjellern til bestemora mi i Trøgstad. Jeg har et enkeltmannsforetak som heter "Edelsveis". ikke Edelweiss, men EdelSveis. Som at jeg sveier i edelt metall. Mens jeg nynner melodier fra soundtracket til "The sound of music"

Hva gjør du nå?

Akkurat nå for tiden jobber jeg som ringevikar på et sted i Trøgstad som heter Parkveien. Det er 4 boliger for 4 personer som trenger litt hjelp & assistanse til hverdagen.

Hvor bor du?

Materielt sett bor jeg i andre etagen til en kamerat i Nannestad som er kunstner og kjæreste med ei jente som er arving til en campingplass i Kautokeino.

Fysisk sett bor jeg litt hos mamma og pappa på gården i Trøgstad sammen med to søstre. Broren min flyttet for en uke siden.

Når jeg jobber, bor jeg hos bestemoren min på en annen gård i Trøgstad, hvor jeg har beleiret kjellerboden med alle mine gullsmedeligheter.

Og fra søndagen av kommer jeg også til å bo sammen med Minna i tredje etagen til en snill dame i menigheten som heter Tove på Skedsmokorset. Tror ikke det blir flere steder da.

Hva har du gjort de siste årene?

I år og i fjor gikk jeg Bibelskolen og lederlinjen på Oslo Kristne Senter. Det er bra saker. Der lærer man litt om hvordan man ser ut. På bibelskolen lærer man at man ser ut slik Gud sier at man ser ut, På lederlinja lærer man at Gud sier at du ser ut som en bra leder.

Hva har du gjort i sommer?

Jeg var på hytta med 3 veninner. Jobbet i parkveien. Deltok, tolket, lagde mat, osv på Camp meeting på Oslo Kristne Senter. Jobbet i Parkveien. Dro til Danmark i begravelse. Jobbet i parkveien. Dro på hytta med familien. Jobbet i parkveien. Dro til Ukraina. Jobber i Parkveien.

Hva skal du gjøre videre? (Siden du ser så ung & lovende ut..)

Takk for det.:) I November (seinest!) flytter jeg til Donetsk i Ukraina sammen med Minna, ei finsk jente jeg gikk i klasse med på Bibelskolen og Lederlinja. Der skal vi bo og jobbe på en rehabiliteringssenter for mammaer med små barn. Jeg skal spille gitar og Minna skal spille fiolin. Og vi skal lære de om Jesus. Plukke aprikoser, Lære russisk. Løpe om kapp med mafiaen, og kjøpe alt som ikke er til salgs i Norge. Kan være førerkort, gode karakterer, snille barn, osv... Eller.. Vi gjør bare det Pappan vår i himmelen ber oss om å gjøre.:)

Når kommer du hjem?

Når noen blir født, noen dør, noen gifter seg, eller noen blir separert.

Er det misjonær du skal bli?

Ja.

Om jeg også er en sånn kulturimprealist som setter barna mine på slemme barnehjem mens jeg skummer misjonsfløten?

Har ikke barn. Liker ikke fløte.

Om jeg ikke er redd for å få svineinfluensa?

Har hatt det.
http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=Jes+53&type=naive&book2=ISA&searchtrans=

Om jeg ikke er redd for at gitaren min skal få Hiv?

Har gitt den bort.

Håper dette var til hjelp. Om det likevel skulle forekomme at mine svar bare avler flere spørsmål... Send inn, så tar vi et nettmøte endag:)

Hanne-Mari

KHIO

2009-06-04T22:19:00.002+02:00

Idag klokken 12 presis leverte jeg, Hanne-Mari Horverak opptaksprøven til BA-kunstfag fordypning metall ved Kunsthøgskolen i Oslo, populært kalt KHIO. Så får jeg svar om en uke om jeg kommer inn.. ÅH, jeg føler meg helt desperat! Hva skal jeg finne på i mellomtiden for å få tiden til å gå fortest mulig? Trene? Lese til lederlinjeksamen? KjæreGUD du MÅ bare sørge for plass til meg på Kunsthøgskolen! Jeg har jo ikke noe LIV!

Sitter med litt den samme følelsen etter disse tre opptaksprøvedagene som jeg har sittet med etter diverse misjonsturer. Noenganger rører man ved noen strenger som har så kraftige vibrasjoner at alt annet høres ut som plystring.

Jeg bad til Gud: "GUD hjelp meg å forvalte disse tre dagene på en slik måte at de blir til tre år!"

Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg begynte å drømme om å gå der da jeg hadde gullsmedutveksling i Nederland. Jeg så en utstilling i Niemegen hvor svært mange av verdens høgskoler og universiteter med smykkekunstutdanning var repressentert. Jeg begynner jo å grine bare av tanken på LAND! VERDEN! OL-åpning.. Grand prix.. ÅH! Japan! Australia! Finland!

Men objektene jeg falt for kom fra Norge. Oslo Academy of Art, Kunsthøgskolen i Oslo.

Søkte i fjor. Kom ikke inn. Og trivdes ikke på opptaksprøven. Følte meg som i de værste marerittene hvor man har hatt det helt ok, og plutselig finner ut at man er naken! Jeg satt på et rom med et skisseark på størrelse med pulten og tegnet rosa griser med vinger nede i et hjørne. Naken for inspirasjon og kreativitet. Mens de andre kandidatene satte igang med de vanvittigste saker. Jeg leverte noe merkelig som så ut som et armbånd siste dagen, og løp hjem i frykt for å bli oppdaget. Som om jeg i et mareritt bykset bak en søppelkonteiner for ikke å bli sett naken. Merkelignok ble jeg innstilt som nummer tre på vent. Og jeg jublet, fordi jeg da hadde en unskyldning til å gå lederlinjen.. Altså var jeg ikke naken likevel. Bare i feil garderobe.. Eller. Hehehe.

Med i år var det helt annerledes! Jeg sendte en innsendingsoppgave jeg var overraskende fornøyd med. Som hadde formet seg helt slik jeg så den for meg inni hodet mitt.

Og som takk fikk jeg et brev hvor det stod: "Du får ikke komme inn på skolen vår. Hvis du ikke skunder deg å hente innsendingsoppgaven din, brenner vi den opp." Kanskje formulert noe mer diskret.
Og jeg hentet oppgaven.

Og jeg fikk en telefon tre uker senere! "Hei du ærverdige søker av kunsthøgskolen i Oslo! Det er en ledig plass på opptaksprøven likevel! Ta med deg ditt underfulle verk og kom!"

Og jeg kom. Hehe.

Og jeg var ikke naken denne gangen! Jeg lekte, koste meg med farger, materialer, verktøy.. Jeg og de andre kandidatene fantaserte om å drikke studentkaffe i tre år.. Jeg fikk favør til alt jeg trengte.. Materialer, verktøy.. En fransk dame som het Anne (Uttales Ann) sa jeg kunne låne alt verktøyet hennes. TAKK!

Før jeg leverte passet jeg på å vise oppgaven jeg var så stolt av til alle de andre som kom. Deriblant Andre Jensen som jeg gikk i klasse med på grunnkurs. Hvis ikke han blir kunstner, så blir ingen kunstnere!

Nå tørr jeg ikke å skrive mer. En jeg ble kjent med på opptak spurte meg om jeg kunne be til Gud om å få komme inn her. Jeg svarte at det stod ingenting om KHIO i Bibelen, men at det står i salme 37:4 at jeg kan glede meg STORT i Herren, så skal han gi meg det mitt hjerte trakter etter.

Håper det er det samme som å gå tre år på KHIO

Tid

2009-02-02T17:42:00.003+01:00

KjæreGud..

Når man har litt mange tanker i hodet på engang, kan man ty til mange tiltak.

Tidligere har jeg tydd til mat. At det hjelper å spise litt er sikkert og visst. Det har bare det ene minus at det skal så fryktelig store mengder til for at det skal fungere.

Og å ringe pappa. Det funker også. Det har jeg gjort idag. Det hjalp. Bare at pappa likner på meg.. Så når han sier motvillig etter en timinutters tid at "nå tror jeg kanskje jeg må legge på", da kan man regne med at gjøremålene han har utsatt lenge står å brenner nå.

Så da hjelper det å skrive. Skriving er fint. Da tydliggjøres det for min bevissthet hva mitt hode spinner på som er "pjatt". Enkelt og greit fordi hånden min ikke gidder å skrive ned det som hodet ennå ikke har forstått at er uviktig "pjatt". Ikke alt ihvertfall:)

Jeg tenker masse på det med tid.

Vi lærte om tidsstyring på skolen idag. Jeg trodde jeg var en dyktig tidsstyrer helt til jeg kom til punktet for "hvilke gjøremål utsetter du?" Og endte med å skrive "se eget ark". Hehe.

Jeg vil jo gjøre ALT! Åh, jeg blir i fyr og flamme når jeg får lov å skrive, tenke eller snakke om alt jeg har lyst til å gjøre. Alle mine drømmer og visjoner langt der framme.. Om den dagen jeg står på en scene.. Eller synger til et bredt publikum på "senkveld". Den dagen jeg har funnet noen som vil være med meg å sykle Norge på langs.. Den dagen alle i menigheten hilser på de nye og inviterer de på kveldsmat hjem til seg etter møtet..

Åh jeg elsker å snakke om slike ting.

Men likevel. Jeg lever her og nå. Og jeg utsetter gjøremål. Verkstedarbeid i Trøgstad. Søknader til nesteår. Lage mitt private budsjett (så jeg slipper å jobbe meg ihjel og kan begynne å betale litt av det jeg skylder).. Ta ibruk sangpedagogen og gitarlæreren min elskede far har påspandert på meg for lengesiden.. Og ikkeminst lappen.. Kjæretid..

Hva gjør jeg egentlig?

Når det gjelder verkstedet så går jeg rundt å skylder på manglende informasjon fra kunder.
Når det gjelder søknadene gir jeg skylden til pcen min som er treig.
Når det gjelder sangpedagogen skylder jeg på et telefonnummer bakerst i en grønn perm jeg ikke gidder å bla opp i.
Når det gjelder lappen skylder jeg på de dustete sensorene som strøk meg sist.

Det er alltid noen å skylde på.

Men er det synd på meg? NEI! Er jeg fattig? Arbeidsløs? Ensom? I fengsel? Sulten?

Har en så resursjsterk kvinne som meg noen grunn til å fremstille seg som et misbrukt offer, som har fått livet ødelagt av noen bitchy sensorer, en treig pc og en grønn perm?

Og fortjener den grønne permen, den treige pcen og de bitchy sensorene virkelig det??

Hilsen Gud.

2008-08-18T10:55:00.004+02:00

There is one story left to be told.
A story, far greater than anyone
The story of how I chose you.
And how I gave up my most beloved.
To give you heaven in your heart
And to make angels song your own!
And give you my own tounges to speak with me.
You're worth all I gave up just for you.

This is the story I've given to you.

There is one song left to be sung
A love song far sweater than anyone.
A lovesong depending of me, and how I
patiently wait for you to see.
I wait for you to see my kindness.
And my bare arms, I've held your every step.
And as you dare to lift your head you see
my eyes! I am smiling to you!
This is the lovesong waiting just for you.

There is one secret left to be unwailed.
A secret kept hidden for ages.
Untill now, when it's nothing left for you to do
Exept receive what I tell you is true.
I've given you gain my blessing
So much more than you will ever need
Both for lifetime and eternety.
Just come whenever your in need.
Because I love you, and want you to stay right here in my court with me.
:)

FOREVER YOUNG

2008-07-24T23:37:00.005+02:00

Takk Jesus for dagen idag.

Endelig har jeg også fått malt gullsmedverkstedet mitt i kjelleren til bestemor. Jeg gleder meg som en unge til å sette på plass tingene på benkene.. Henge opp asylplantene fra Tangen, som jeg reddet fra brors korrupte ferie regime i forrige uke.. Og spikre svennebrevet mitt opp på veggen... Svennebrev.. EGET verksted..

Hvis jeg sammenlikner livet mitt med mitt eget for halvannet år siden, har jeg faktisk allerede oppfylt MANGE av mine virkelige drømmer! I allefall av de jeg noterte ned i oktober i forfjor. Jeg har gått på bibelskole.. Og ihvertfall kommet litt mer på vei med det jeg faktisk VIL! Jeg har fått mitt eget fantastiske verksted, trygt plassert i bestemors kjeller på Søtland.. Fått studiekompetanse.. Står på venteliste til kunsthøgskolen i Oslo.. Selv om jeg har bestemt meg for å ta et år til på OKS dette året. Hehe. Jeg har ikke syklet Norge på langs ennå, men er dog en mye større kondiskonge i år enn i fjor. Jeg har sommerjobb som går ut på å være glad i mennesker. Jeg har prekt om Jesus i år. Spilt og sunget i band. Og blitt med i en god menighet jeg er stolt av! Åh, jeg kunne ropt det ut på gata! OSLO KRISTNE SENTER!!! Hjertet i logoen er virkelig verdens håp!!!

Det er godt å kjenne at jeg er skapt til å leve og herske i eget liv. Og selv om alle disse synlige tingene skulle brenne opp, så er det like sant..

Denne sangen hører jeg ofte. Christoffer i klassa skrev den på et kort og "dedikerte" den til meg på 20 års dagen min.

Når jeg er alene tenker jeg alltid veldig mye. Noenganger så mye at jeg holder på å drukne. Drukne i tanker som bygger seg rundt "meg".. Tettitett. Som å holdes under vann og ikke kunne puste! Eller som å være inne i et trangt rom hvor oksigenet suges ut litt etter litt. Det er fryktelig vondt og frustrerende! Tankebygninger kaller bibelen det. Disse sprenger man ikke med bønn eller faste, men med Guds sannheter! Visste du foressten at "frelse" på hebraisk betyr "å komme ut av trangt rom"? Det står at Guds ord er mektig til å frelse deres sjeler. Ikke bare ånd. Men sjel...

Og det er helt sprøtt! I det siste har denne sangen vært dynamitt gang på gang i alle utrolige konstruksjoner og "frelst" meg! Lurer på hvor mange forskjellige konstruksjoner av tankebygninger den egentlig har kapasitet til å sprenge. Og det er litt rart for det er jo Bob Dylan som har skrevet sangen. Ikke Gud. Han var ikke kristen en gang da han skrev den. Men jeg vet det var Gud som sa til Christoffer at han skulle skrive den på kortet:)

FOREVER YOUNG- Bob Dylan

May God bless and keep you always

May your wishes all come true

May you always do for others

And let others do for you

May you build a ladder to the stars

And climb on every rung

And may you stay forever young

May you grow up to be righteous

May you grow up to be true

May you always know the truth

And see the lights surrounding you

May you always be courageous

Stand upright and be strong

And may you stay forever young

May your hands always be busy

May your feet always be swift

May you have a strong foundation

When the winds of changes shift

May your heart always be joyful

May your song always be sung

May you stay forever young

(Planet Waves, 1973.)

Pappa og jeg

2008-02-24T22:07:00.003+01:00

har holdt på med å fikse opp gullsmedverksted i kjelleren til bestemor denne uka. Mye jobb.. For det meste gjort av min altforsnille og herlige pappa. Men du verden hva vi fikk til! Jeg gleder meg til å få inn resten av verktøyet og ta fatt på de gamle kunstene jeg nesten ikke har rørt siden juni ifjor! Det er helt utrolig hvordan inspirasjonen er her likesterkt som da jeg gikk på gullsmedlinja. Kanskje fordi min inspirasjon er en person som heter Jesus Kristus...

Tenkt på det? At hvis du skal lete etter et svar... Og leter alle andre plasser enn i Jesus, så roter man seg bort! Men hvis man leter etter Jesus.. Så finner man svar på alt!

En påstand som trenger dypere forklaring selvsagt. Forklaring kommer. Test ut påstanden så lenge da!

Fredag hadde jeg besøk av Karen mens jeg satt på verkstedet mitt. Hehe! Jeg kan kalle det MITT verksted! Karen sa at det absolutt ikke var uvant å sitte å prate mens jeg triksa med småplukk selv om hun aldri hadde sett meg arbeide med gullsmedligheter før.

Idag våknet jeg med litt vondt i halsen og store mandler. Det er faktisk sannt! Jeg har ikke vært syk siden snørr-tårer og neseblod dagene etter lappestrykinga i sommer! Det er sikkert fordi jeg er så glad heletiden. Og glede forløser endorfiner som gir god helse. Hehe.

Salme 103: Han som tilgir ALLE mine synder og helbreder ALLE mine SYKDOMMER! Idag godtok jeg ikke sykdommen. Enkelt og greit. Skal det være værre enn som så?:)

Tenk at Gud elsker meg... Like høyt som han elsker Jesus! Gud og jeg. Jeg og Gud... Jeg og Gud har hatt en utrolig fin dag! Sola strålte vårvarme. Nitelva fløt fri for is. Blå.

Så gikk jeg rett inn i armene på Ann Kristin Torsøe da jeg ankom Lillestrøm stasjon på vei til Citykirken. Nydelige herlige Ann Kristin! Henne møter jeg ikke tilfeldig. Gud er god. Toget jeg hadde planlagt å ta gikk ikke. Det visste ikke jeg, men det visste Gud. Så da fikk jeg en halvtimes kaffe med fantastiske gode Ann Kristin:)

Talentet

2008-02-04T23:23:00.000+01:00

Alle veit hvordan det er med ting en liker å gjøre. Talenter kalles det visst. Man trives med talentet. Som en leke.. Som en venn. Et element man kan bruke til å kryddre både sin egen og andres hverdag. Talentet er gitt av pappa.

Etter en tid får man høre at man er flink med talentet. "Stå på!" Så er det noe som heter "talentkonkurranse." Man vinner.. Vinner igjen.. Blir proff.. Så blir det litt slitsomt å være proff, at man drøyer litt med ting.. Så dropper man ut litt.. Får dårlig samvittighet.. Glemmer hva talentet egentlig var. Et element til glede.. Hjerte og trivsel, ikke verdensmesterskap, analyse og kondisjonstrening..

Så graver man sitt lille talent ned i jorda. Hvorfor jorda egentlig? Kanskje fordi jord er det så mye av. Man slipper å tenke.. Innvolvere.. Kan bare glemme. For en liten stund i allefall.

Og hva skjer med talentet mens det ligger nedgravd i jorda av fordømmelse og utilstreklighet igrunnen?

Vi frykter alltid det værste. Larver.. Levende sprellende larver av tunger som forteller om sprellende vesner som har tatt din plass.. Her er det ikke plass til deg!

Saksedyr.. Åh! Jeg husker hvordan saksedyrene kom kravlende fram da jeg som tolvåring uttrykte i et hjertesukk hvor utrolig skjeldent jeg ønska å måke ut av kaninburene.. Saksedyr som biter.. Glefser.. "Hvor har du vært, din tulling?" Aner du ikke hvilken prosess av død og fordervelse ditt fravær har bidratt til? Forferdelige saker!

Eller bakterier.. Bakterier som tærer byttet. River det ifra hverandre. Du frykter å grave opp talentet og finne det i små ubruklige rester. Oppsmuldret. Ikke verdt ett rødt øre. Knust...

Dette er det vi frykter. Men hva er egentlig sannheten? Kan man risikere å finne larver, saksedyr og bakterier? Uten tvil! Men forteller de sannheten?

Sannheten at talentet ligger der like helt. "For Gud angrer ikke på sine nådegaver og utvelgelser.." Det er i stand.. Like helt.. "For HAN er den som har dyktiggjort oss.." Og "Han vender alle ting til det gode.."

Jeg husker hvordan jeg ubevisst gravde ned ting i sandkassa da jeg var liten. Sommer og vinter og sommer igjen.. Og jeg gravde i sandkassa på ny, og fant både lekebiler og spader jeg kjente igjen og gledet meg over.. Larvene, saksedyrene og bakteriene måtte vaskes vekk. Vises sin plass.

Hvorfor gravde vi ned talentet i det heletatt? Kanskje vi trodde at Far var en hard Far... En religiøs Far som verdsetter at barnas lydighet framfor deres lek og glede.. Som ikke gir barn leker, men pengemaskiner til sin egen ære.. Fremfor å la barna utvikle seg i en spontan glede og lek som trygge elskede barn.

Så nå graver jeg opp denne bloggen på nytt. Mitt lille talent som ikke har sammenheng med talentkonkurranse. Som er til lek og glede for meg selv.. Og de som måtte finne på å dumpe innom.

Konsept og sjanger? Konsept Hanne-Mari skriver ting. Rett fra levvra.. Til hvem da? De som gidder å lese. Så får man mene hva man vil. Tolke ting som man vil. Jeg gidder ikke å skrive blogg med undertone av prestasjonsangst for å bli verdensmester. Men for å le og leke:)

2007-10-22T19:38:00.000+02:00

Hehe:) Fikk så lyst til å blogge på ny noe jeg blogga på denne tiden engang for to år siden. Hehe. Det er vel lov det..?

2. oktober 2005

Like fint å jobbe som å daijnssseh!!

Jeg er en sånn person som ikke i det heletatt takler å jobbe under press. Og det er jo litt kjipt når jeg skal bli gullsmed og greier. Frister og oppgaver strømmer inn, og jeg gjør det jeg kan for å prøøøøve å jobbe fortere.. og fortere.. Jeg blir mer og mer ustø på hånda, mister festet, tingen ryker. Æsj så kjiiipt! Hva skal jeg gjøre?? Nå blir jeg ihvertfall aldri ferdig!! Jeg har skvist ut det jeg selv er i stand til å skvise ut. Egne metoder er brukt opp for lengst og læreren har selvfølgelig gått hjem for mange timer siden.

Jeg kjenner tårene presse på. Jeg er SLITEN!

Men når ting går som værst, har jeg en frelser som faktisk ikke bare døde for at jeg sku slippe å dø, men som også blodsvetta for at jeg skulle slippe å blodsvette! Grått for at jeg skulle slippe å gråte. I tillegg til å betale for min evige død, har han sagt seg villig til å leve livet JEG er skapt til I MEG!

Så da er det bare å gå å legge seg i fred og tru på at kammeraten min fikser alt! Jeg ber en enkel bønn: "Jesus! takk for at jeg har alt jeg trenger av frihet og kunnskap i deg! Du ser at jeg ikke fikser detta her. Takk Jesus!"

Søvn er noe som bare skjer av nåde, har jeg finni ut. Jo mer man prøver å sove, jo dårligere sover du. Jo mer man stoler på at "kammeraten sa at det var greit", jo bedre sover du. Denne natta sover jeg godt!

Og skulle du sett! Detta blei den beste dagen! Jeg jobber som om frist-pisken var en borte for alltid! Den stygge mekanismen som hadde ødelagt smykket mange ganger dagen før blir 100% vellykka! Ting blir ferdig og jeg FÅR levert! Jeg sitter å gleder meg og synger lovsanger MENS jeg jobber:-D Hue i himmelen og beina på bakken, kalles vel det?

Jesus ass! Hvem sku trudd no sånn? Jeg fant ut at det er først når Hanne-Mari slutter å prøøøve og prøøøve, går og legger seg, og lar Jesus ta kontrollen, at det blir "likefint å jobbe som å daijnsse!!! Hvem vil vel gå glipp av et sånnt liv, a gitt??

2007-07-14T01:19:00.000+02:00

Da var det forhåpentligvis tid for å ta ferie... Allerede etter ei uke med surring på Tangen, kjenner jeg min dragnig mot fjell, vann og hytteliv. Ikke for å si noe stygt om barndomshjemmet mitt i Trøgstad, men bare rent geologisk kan man stadfeste at det er et høl (Hull heter det kanskje..). Huff, hele uka har det vært dårlig vær. Og når det endelig blir fint vær, ligger Hanne-Mari med hodepine heledagen på grunn av varmen. Finnes ikke en plass å løpe ut.. vekk.. refreshment..
Dessuten fikk jeg ikke sove i natt, fordi mamma prakka på med en kopp med slankete som var oppkvikkende. Jeg blir redd når jeg ikke får sove. Det skjer aldri! Bare når jeg skal begynne på nye skoler.. Eller da jeg var liten og våkna automatisk klokka 7 lørdag morra for å se Bowler på kykkelikokkos..

Så var vi på visning idag da. Ei forholdsvis stor leilighet på Riis på Kjeller ved Lillestrøm. Hm. Mamma var med. Ho var uggen etter slanketeens søvntyveri ho og.. Så alt som jeg anså som vakkert og velsignelser, anså ho som noe herk og makkverk. Hehehehe. Men nå er det jo ikke ho som skal bo der da. Leiligheta var flott. Trodde ærlig talt ikke at det gikk an å bo så pent i nærheten av Norges styggeste by... Hm. Trur vi legger inn et lite søk der hvis det er greit for Julie å bo der og. Jeg likte meg ihvertfall veldig godt der. Billig, sentralt, pent, fredlig & jovialt. Det oppfyller mine kriterier ihvertfall.

Så var jeg og bror på fest hos Peter Korsvold i kveld. Han skal flytte til Ungarn for å studere videre medisin. Det var utrolig trivlig. Masse kjentfolk fra tidligere dager i Fila-uf. Eller Highlife som det senere ble kalt. Karen kom innom på slutten med et lass med påbyggsbøker jeg skal få æren av å bryne med på resten av sommern. Dog ikke så stort lass som Peters sommerkursbøker. Trodde ikke det var fysisk mulig å lese så mange sider på åtte uker... Jaja. Han er stor gutt og skjønner vel hva han begir seg ut på.

Jess! Jeg skal kjøre til Byglandsfjord i morgen. Må sove nå tror jeg..

Sommeren til nå...

2007-07-11T23:27:00.000+02:00

Jau:)

Har jo ikke blogga saklig på evigheter... Jeg veler masse på nettet. Går fram og tilbake. Skjekker fjesboka for post.. Men skriver ingen saklige innlegg. Bare veler. Men plutselig får jeg melding av min lille elskede krøll hvor det står: "Tenker på deg:) Veit du, når eg sitter her og leser den gamle bloggen din, tenke eg at du sikkert hadde blitt en god journalist":)

Hehe:) Da får en litt "ånden" over seg til å skrive litt igjen. Godt å ha sånne gode venner som oppmuntrer og sier ifra hva de mener ikke bare når en går hverandre på nervene:)

("Min elskede krøll" er forresten homoen som var samboer med den glakristne jenta på Afløya i fjor. Hanne-Mari er fortsatt singelingelidang med gode venner. Viktig å oppklare.. hehe:))

Svenneprøva var skummel. Vi var noen nervevrak hele uka. Trodde aldri jeg skulle finne meg selv så ødelagt over en eksamen... Heldigvis: Jeg har BESTÅTT! Jeg er gullsmed... Nitten år og håndtverker. Dog uten sertifikat, men who cares..! Jeg har ny oppkjøring andre august. Da skal jeg glimte til! hehe:)

Det tok sin tid å få svar på svenneprøva. I mellomtiden rakk jeg både å avslutte gladagene i Valle på en verdig måte, et par dager på Byglandsfjord, ei uke i Frankrike, litt Camp meeting på OKS.. Og bryllup til min høyt beundrede, dypt respekterte fetter Helge.

Det var morro å besøke Kine i Frankrike! Ho har bodd der siden påske, og bodd og jobbet gratis hos ei tante på et slott i Berenx, ikke langt fra Spanskegrensa og Atlanterhavet.

Dumme Hanne-Mari mista siste flybuss te Gardermoen og måtte hyre taxi til Gardermoen, da den bøse Oslo S-vakta ikke kunne tillate ei ung bondejente å vele rundt i narkostrøket i tre timer. Kjipt, men. Slo ut soveposen sammen med flere i samme situasjon i ankomsthallen på Gardermoen. Våkna midt i en masse av streite reisende som glante olmt ned på den ufreshe. *Flaut*

Jeg kom meg da fram til Biarritz. Innså hvor singel jeg var da jeg booket meg på flyet enebestående av vennegjenger, par og lykkelige familier. Men det gikk fort over da jeg møtte kjære Kine på stasjonen i Biarritz. Jeg ble så overveldet over å se igjen min kjære venn, at jeg klarte å glemme mobiltelefonen i taxien jeg delte med moren og dattra fra Oslo vest. Jeg tok det ikke så tungt. De skulle jo ta samme fly som meg hjem igjen, så. Blir jo ikke ordentlig ferie uten utilgjengelighetens nærvær.

Tiden gikk med til mye rart. Vi vela litt i Biarriz. Det var morro! Mye å ta i & mye å bli glad i... Hehe:)

Bølgekunst...

Grønn mint-slush!

Vi hjalp Kines tante Bjørg å luke ugress... Det var som Kine sa, at etter en dag med ugressluking, hjalp det ikke å hvile og lukke øynene. Det var fortsatt klynger av røtter og ugress på netthinnen.. Men det hjalp nå likevel med en dukkert i bassenget og hvile i sola.

Vi var på fest hos en rik nabo. Som likna på Mikael! Jeg vedder på at hvis disse to hadde møtt hverandre, hadde de blitt bestevenner og drikkekæmmiser bare ved å se på hverandre! Hehe.. En hyggelig australier som var en suksessrik anlegsgartner og livsnyter! Jeg ble visst tilbudt hasj.. Jeg sa nei. hehe:)

Vi spanska oss! Meg og Birger har noen drømmer om å interraile litt til året.. Og da kommer all øvelse godt med. Toginga gikk greit. Kine tok seg av fransken. Jeg prøvde å ta meg av spansken.. Jeg overgikk meg selv ved å ta ibruk opptil flere av godordene fra tirsdagmorgen-spansktimene på grunkurs... *Gjeeesp*.

Det var 15 grader i San Sebastian! Men vi hadde det utrolig jovialt. Det tok kaka på toget på vei tilbake, da jeg kom til glippe ut noen litt høylytte gloser etter et toalettbesøk.. ("Fy fillern! Det dasspapiret var hardere enn dassboka jo!") Midt i vår ankomst i Bayonne hørte noen norske jyplinger bak oss si noe som: "Så dere var ikke helt fornøyd med toalettene, nei.." *Flautflautflaut*

Og ihvertfall da jeg stod på flyplassen dagen etter og møtte glisene fra de samme nordmennene, med et leende: "Jasså. Vi møtes igjen..."

Hehe:) En utrolig koslig uke jeg satt pris på:)

Så ble det camp meeting.. Jeg og Anne er gamle speidere. Vi nærmest brilljerte med våre campingkunskaper, da vi innså at teltstengene ikke lå i posen sammen med teltet.. Og ikke noe annet sted i bilen heller...

Så da var det ikke annet å gjøre enn å gå tilbake til informasjonen å levere tilbake bookinglappen vår. Det var da vi møtte noen vi hadde sett før.
"Hei!"
"Hei"
"Kult å se dere her! Skal dere være her hele uka?"
"Njæ.. Vi hadde tenkt det, men nå har vi finni ut at vi mangler teltstenger, så vi får vel bare sove hjemme i natt.."
"Men jeg har et ekstra telt dere kan låne!"

Osvosv. Kom fram til at de manglet skyss til møtene, så da kunne vi jo bare bytte! Genialt. Ble til at jeg menga meg med "Livets senter" den uka. Var så jovialt og greit når Anne jobba iblant og sånn.. Og møtene var så bra! Mye en kunne fortalt..

Lørdag gifta fetter Helge seg med Ingvild. Jeg hadde ikke møtt ingvild før.. Men ho var ei kjempejente! Helge sa i brudgommens tale: "Mange lurer på hvorfor vi velger å gifte oss så tidlig. Det er et finsk ordtak som sier: Ingen angrer å stå opp tidlig. Ingen angrer på å gifte seg tidlig. Førstnevnte kan nå diskuteres...." Det er nok etter Helges mønster at min bror også har blitt et sovetroll og ei metangassbombe:p hehe:)

Så rart at Helge er gift! Ingvild er ihvertfall nå gift med verdens beste fetter... Det må bare bli bra.

Det var så godt å være i et bryllup hvor jeg kunne føle meg vel. Det var skummelt da jeg og bror ble sittende ved bordet til brudeparets venner... Bror hadde døgna i nedregna skjærgårds, og lukta deretter. Men takk Gud! Folka var joviale, og det var lett å få igang samtaler.

Kvelden ble avsluttet klokka 0200 med at Ingvild og søstrene spilte lovsanger... Det var så vakkert! Tror ingen kunne gå uberørt derfra. Alt var så vakkert!

Så ble det til at jeg og mine søstre og mor ble over på Holsrud under tante Annes bevertning et par dager. Det var så utrolig deilig! Merker plutselig hvor enormt mye familie betyr for meg...

Tale på skoleavslutninga

2007-07-11T22:16:00.000+02:00

Her er deler av talen jeg og Astrid holdt på vegne av elevrådet på skoleavslutninga 19. juni 07:)

Nå skal vi som elevrådet prøve å holde en liten tale fra begge klassene som takk for skoleåret som har passert.

VK2
Ja, hva denne skolen har gjort med oss.

Vi kom som usaklige førstegangsborteboere --> Reiser som erfarne mestekokker av noen studenter.
Vi kom som snørrunger -->Reiser som verdifulle snørrunger. I hvert fall etter en ukes jobbing i gull…. Må regne med litt svinn…
Vi kom med puselanker -->Reiser med træler, og barnesøljetattoveringer.
Vi kom som inkompetente -->Reiser med et utviklet faglig vokabular. Som en vis kvinne sa engang: Ingenting sitter så dypt i hjerterota som hardt gultgullsslaglodd i svenneprøveuka... (Ja, det var Taran som sa det på kjøkkenet på Bfløya i går.. hehe.

Dette skoleåret begynte i utlandet. Elisha, Helene, Heidi, Bente, Katrine og Mikael i Finland.. Hanne-Mari, Taran, Hege, Trine og Thea i Nederland.. Og Anette ensom og forlatt i Bobilens og dubbingas heimland. Her opplevde vi mye forskjellig. Mange rare mennesker og dyr. Lite fjell.. Gode lærere.. Hm. Trur vi sitter igjen med litt varierte erfaringer. Mest gode! Og masse masse inspirasjon.

Jeg var i Nederland. Duverden hva vi lærte.. Vi hadde det bra! Men som vi savna Valle til tider! Hvilken kapasitet vi faktisk har her, gikk spesielt opp for oss da vi besøkte den ene læreren vår i Nederland, Jan Mattesius og kona. Jan er gammal venn av Lex som er like høy som Lex. Hehe. Lurer på åssen de ble kjent.. Øynene deres møttes.. hehe. Neida, Lex tåler detta.

Altså: Vi hadde blitt vist rundt i Studioet til Jan og kona Paulina. Vi satt i hjemmet deres. Hadde blitt velsigna med en alle tiders middag. Vi satt og snakka om smykker. Paulina snakka om at: Det er ikke så lett å gå med smykker man har laget selv. Men vi vil jo gjerne vise fram et godt design man kan stå inne for.. Så da elsker jeg å bruke denne brosja her! Den er laga av en kunstner som heter Lex de Jong. Hørt om han?” hehe. Så kom det et avbrekk med diverse "Didn’t I tell you?"-opplegg. Hehe.

Ja. Vi har en herlig skole her hjemme. Liten men god som gull.

Vi skylder skolens personale en stor takk.

Begynner med Torunn Charlotte.
Åkæi, nå er du avdelingsleder og ikke rektor. Men vi kaller deg for rektor vi. Hu dama på hornnes har vi møtt max to ganger. Hehe.

Det er ikke mange rektorer som fører en policy som tillater ELEVER å storme inn på kontoret.. For å låne KULEPENN! Gråte over hverdagens kvaler.. Spørre om klokka.. Eller andre sakligusakligheter. Er heller ikke allerværst å ha rektor på plass i klasseråd. Det har betydd så utrolig mye med en rektor som ser enkeltmennesker.. Tusen takk!

Ewald:
Det er ene og alene DIN SKYLD at de fleste av oss er her. Det er du som er på fornavn med diverse folk på opplæringskontorene fra Kirkenes te Farsund. Det er orden på deg! Oppstår det et problem eller et behov, er svaret alltid: ”Jammen azzo, det ordnar jai”. Hehe. Enten det gjelder elevrådssaker.. Kjedsomhet.. Utdanningsspørsmål.. Eller man sliter med psykiske lidelser i bobillandet. Ewald er en hedersmann!

Ann Kristin:
Sekretøsa vårres:) Det gåkke an å passere kontoret ditt uten å slå av en jovial prat. Du er en utrolig interessant person! Nøktern.. Real.. Og har peiling på krig og fred og religionpolitikk og sånn. Herlig er du!

Jaana. Shjaaana…
Søte lille finsken med sko-fettisj. Vi er stolte av at du klarte å ikke kjøpe sko i Italia. Du er ei dame med godt humør, søt latter og en viljestyrke av de skjeldne. Du er alltid proppfull av gode ideer og alternative løsninger! Det betyr mye. Vi som skal gå her til neste år gleder oss til å ha deg som klasseforstander.

Lex! Klasseforstandern vår..
Den lille nederlandske blå smurfen vår. Du har fått orden på norsken etter hvert. HeheJ

Du er en fyr med en avslappa humor. Godt humør.. Kommer til å huske historiene dine.. Som om den gangen han massemordern i Schoonhoven som drepte de folka i det huset jeg bodde i stjal den blå sykkelen din. Vitsene om Belgierne som dere har et skvært og godt forhold til. Bare at de er litt dumme.. hehe:)

Husker da du besøkte oss i Nederland og gav oss brunost og fiskeboller. DEt slo meg plutselig at jeg følte meg litt som en unge som fikk hjem pappa! ”Se hva jeg har laga, Lex! Hjelp meg med det her, Lex! Se hvor vi bor Lex! Bli med å lidle, Lex!

Du er en kjemperesursj! Kunne seriøst vært elevene dine i mangemange flere år… Takk!

---

Vi kunne trukket fram mange her. De joviale vaskedamene, Liv Helga, filigranslærer Marit, Marianne kontordame, Tina, Øyvind Jakob, Vaktmester Knut og hybelstyrer Marit. Dere er ikke glemt..:)

Avslutningsdel:

Det er rart åssen det har vært i de siste dagene etter svenneprøva. Noe i oss har fatta at vi snart er ferdige.. Men heletiden tar vi oss selv i å si ting som: ”sågøy, det må vi gjøre oftere. Det må vi finne på snart, det må vi forske ut..”

Det har faktisk gått dit hen at vi håper på å få stryk på svenneprøva slik at vi kan møtes i en ukes reunion her i begynnelsen av august. Med en ny svenneprøve da.. hehe.

Det er rart med det. Noen av oss har gått her i tre år.. Andre i to. Siste året har vi vært en svært sammensveiset gjeng. Kanskje vi var forskjellige i utgangspunktet. Men det gjør sitt når vi nærmest deler livet sammen! Vi vekker hverandre. Går te skolen sammen. Irriterer hverandre på verksted. Lønsjer sammen. Går hjem fra skolen sammen. Mekker mat sammen. Jovialiserer. Spiller innebandy sammen. Ser en film sammen.. Heldigvis pleier vi stort sett å sove og siler ut ekskrementene hver for oss.. Det skulle bare mangle! Hehe:) Helgelivet med det som hører med har vi også hatt til felles.. Vi har alle opplevd hvordan det er å fløtte fra hjemplassen te ei fremmed litta bygd.. Distanseforhold.. Faglige problemer i gullsmedfaget.. Ja, det ække rart vi er en sammensveisa gjeng! Adskilt skole og fritid og fest, hva er defforno? Hehe:)

Det er rart med sånne hade-ting. Jeg husker så godt i fjor da jeg tok farvel med ei blid jente som hadde gått i vk1 klassaen, og skulle vende tilbake til sitt hjemrike i Troms. Ho sa: Jammen Hanne-Mari! VI sees igjen, veit du… Så kjørte ho av sted i den hvite volvoen sin..

Søndagen etter vinterferien i år fikk vi beskjeden om at Charlotte Biribakken hadde omkommet i ei bilulykke foran en lastebil i en sving mellom Balsfjord og Tromsø fredagen den samme helga.

Sånn er livet, og sånn vil det alltid være. Noen mennesker har vi rundt oss lenge.. Andre ikke.

Oppi det hele var det utrolig godt å vite at det jeg satt igjen med av Charlotte i minnet, var gode minner. Ei jente jeg var tvers igjennom glad i.. Trur det er viktig at vi lærer oss å se hva som betyr noe her i livet sånn som Torunn & Katrine sang om på avslutningen i fjor. Være saklige på det som er viktig, og være usaklig med det som er uviktig. På denne måte lære oss å le av uviktige ting, og se helheten i sin helhet… Beholde positiviteten, og det gode bildet av hverandre..

Men la nå ikke denne talen bli trist! La oss heller glede oss over hva vi allerede har fått! Vi sees igjen;) Kanskje vi sees som studenter? Eller som arbeidere med mann og barn og hus og bil og bikkje? Eller som nye bygdetullinger? På en gjenforeningsfest, hvor det ofte er standard rundt om til lands at en av oss har blitt rik, deler ut champanje og tar med et par utvalgte på tur med privatfly til ”hytta” i Spania..

Jaujau, vi har våre profetier.

Uansett hva som skjer, så håper og ber jeg om at vennskapene skal fortsette å gro.. At drømmene våres skal bli virkeliggjort.

Jeg for min del sitter i hvert fall igjen med disse årene i Valle som den beste tiden i mitt liv. Håper dere andre i klassa gjør det og.

Blomster og tale er jo ingenting i forhold til det denne skolen har gitt oss. Prøver å uttrykke litt takknemmelighet likevel.

Takk for denne tiden! Takk for oss!

2007-06-03T21:27:00.000+02:00

Jaujau. Nok ei helg er omme. Bare to helger igjen av hele Valle-historien... Det er litt skummelt. På mange sider er Valle egentlig litt "for godt til å være sant".. Jeg husker da jeg var lita, og satt på hytta på byglandsfjord og titta på fjellene. Blåne bak blåne.. Prøvde å telle dem, uten hell. Det var alt for mange.. Og SÅ blå! Husker at tankene var der allerede da: Jeg lurer på hva som er bak alle de fine fjellene... nye eventyr? Et liv? Skjønnhet? Lykke?

Nå har jeg ihvertfall bodd bak disse fjellene i to år. Det var nye eventyr.. Skjønnhet og lykke... Alt etter definisjonene, selvsagt. Forelskelsene her oppe ble nok med fjellene og sauene. Hehe.. Men det er jo ikke bare det!:p Vakkert har det vært! Jeg har blitt kjent med mange jeg ikke tror vil forsvinne ut av mitt liv med det første... Det er mange ting med Vallelivet som har vært for godt til å være sant... Bare hybelbygget i seg selv! Hems på kjøkkenet... Dette året var jeg den heldige leier av rommet med flislagt dass! En firkant med gress vi kan flate ut i sola.. Og gress på taket! Da jeg spilte "The Sims" i ungdomsskolealder, pleide jeg å bygge huset mitt sånn... Bare med svømmebaseng da... hehe. Rart å sitte å reflektere over hvor utrolig godt jeg har hatt det i Valle, egentlig... Veit ikke hva jeg ville fram til igrunnen, men. hehe:)

Onsdag var vi entur på butikken i det korte friminuttet. Og til fjerde time kom jeg tilbake med helnuka hår... Ser ut som en post-itlapp.. Eller ei hvemsomhelstanna blondine fra sørlandet. Av de som er på nummer med hårfargene. "haha, hu der var liiiiite nr 10, eller?".. hehe... Får håpe jeg får fiksa på greia iløpet av uka uten å ty til skalpell eller barberkniv.

Ellerså er det vel ikke stort å si. Begynner å bli lei av at jeg strøk på lappen... Fikk lønning på fredag. Men den måtte seff rett ut igjen i kjøretimer. Fatter ikke at akkurat oppkjøringa skal værra så vanvittig dyr! Men hva er vel lappen igrunnen når man ikke har bil? Og hva skal man med bil uten tusen omregistreringer og forsikringer og kaskoer og... huff... Når jeg sier at jeg ikke har lyst til å jobbe i sommer, så betyr ikke det at jeg overser det faktum at hvis jeg ikke skaffer til veie noen titusner iløpet av ferien, så stagnerer mitt liv..! Det betyr bare at jeg er så "fryghtelig slighten" og har lyst te å flate ut i sommer... Lese gode bøker.. Besøke gode venner.. Lage fine ting.. Farlig tanke. Har faktisk ikke fått noen sommerjobb enda. Så får da inderlig be om at det løser deg. Jeg har en rik mann som har forsørga meg til nå. Veit at han kommer til å fortsette med det. Har ikke hørt noe annet, lissåm. *Knis*

2007-05-13T02:13:00.000+02:00

Hihi hybelnettet fungerer sjøl om klokka er kvart over to på natta! Hihi!:p Pappa, hvis du leser detta, så IKKE tro at jeg alltid er våken så lenge. For det er jeg ikke. Men gutset til å skrive blogg kommer alltid seeeeeeint..:p Det er derfor jeg blogger mindre i Valle enn jeg gjorde i Nederland!

Jaujau. De siste dagene har dreid seg om bare èn ting: Mat! Fredag: Jeg og Trine ble ferdig med oppgava tidlig. Tanken slo oss: Feire med IS! Og vi kjøpte is...

Så kom vi hjem. Hege satt fortsatt å styra med oppgava. Jeg tenkte: Stakkars deg! Vi lager en skikkelig God-middag til deg når du er ferdig. Så meg og Taran mekka to altforstore pizzaer til fem pers. Med tillsatt Gunnar (bassillikum-planta vår som er homo), rømme og tortilla (som vi kjørte enkomst til butikken for å kjøpe som bare jeg spiste) og mais. NAM!

Så hadde vi spist middag. Og Thea stormer inn i kjøkkenet og lager en slags oppbruddsstemning. For å si det sånn: Det er INGEN som er så stemningsskapende som Thea! Er ho glad og ler, så ler hele rommet. Sola skinner sterkere enn ellers.. Triader av engler og basuner og... Hehe. Stemningen smitter... Er hun sint eller opprørt, hører du stemmen hennes ganger tusen og drønnene fra Sinai i veggene. Slik at selv Moses sier han er redd og skjelver. Hvor meget mer... Ja. Dette var en parantes om Thea:) Saken var ihvertfall at siden ungdomsbedriften vår ikke akkuratt har solgt til platina, så tenkte vi å minke underskuddene med å selge vaffler og muffins i sentrum lørdags ettermiddag. Og thea ville altså så en fortgang på disse forberedelsene for å bli forflyttet til Mikael-festen før året var omme.

Så altså: Vi lagde muffins. Homomuffins med selvbruningskrem... Smurfins! Muffins med smurfepastiller... Godterimuffins... Og skjokolademuffins. Vi testa også ut peacemerke-muffins tidligere denne uka. De ble desverre ingen suksess i andre enn mine egne øyne:) hehe:) Altså: MAT!

Lørdag morgen solgte vi hele herligheten. Tror Valldølingene synes vi er litt rare fortsatt. Trodde jeg var jovial med ganske mange nå. hm.. Vi fikk ihvertfall solgt for nøyaktig 545kroner. Ingen voldsom lønn, men helt ok. Jaujau. Masse rester. Orker ikke å tenke mer på mat nå.. Hehe:)

Så så vi på Eurovision song contest. Eller Grand prix som det populært kalles her til lands. Det er dårlig musikk. Men jeg MÅ bare se likevel! Og er stolt av det:) Jeg får så utrolig kick av å se på ting som handler om mange nasjoner og kulturer... I forbindelse med min engelsk eksamen så vi jorda rundt på åtti dager. Og jeg fikk så KICK! hihi! Unnskyldning nok til å se på dårlig øst-Europeisk teckno en hel kveld:) hehe:) Heldigvis fikk jeg kompani av Janne etterhvert.

Grand prix har ditcha Jostein til fordel for en snål Nordlending som prøvde å herme etter Jostein. Hehe. Han fanga IKKE opp at Hellas hadde stjålet deler av koreografien til Kjetil Stokkans Romeo-bidrag fra åttitallet. Kjetil er tøff! hehe:)

Noe annet som slo oss, var egentlig kvinnesynet... Jeg er ingen feminist som dreper for at damer skal bli presidenter og ledere og sånn. Fordi jeg har innsett at kvinnediskrimineringen vi har i dag er VÆRRE enn kjøkkenbenken-holdningen. HVORFOR skal jenta være en ting? Hvorfor kan en gutt være morsom ved å si gøyale ting, prompe, slå seg løs... Mens ei jente er bare morsom når hun spiller dum og sexy? (Med lillebrors tullestemme:) "Åååå så tøfffft å være dum og ikke skjønne noenting!" hehe.

Setesdal er plassen i Norge hvor holdningene til kvinner er værst. Det sies at Valle er det værste. (Da har vi to førsteplasser, den andre for størst oppslutning rundt Nasjonal Samling før krigen... Out of topic!) For hundre år siden, kunne friere komme inn i ei stue. Kandidaten var ikke hjemme, men ei lita jente på fire som satt på mors fang kunne loves bort til friaren. Så da jenta var atten var det ikke noe å si. Hun skulle gifte seg med 40-åringen. Hvilket privelegium...

For 20 år siden kunne du komme bli tatt inn på middag. Mannen satt og var jovial og holdt samtalen igang.. Kona løp fram og tilbake med rekvisita og spiste sin egen mat på kjøkkenet i rommet ved siden av.

Så har vi (heldigvis!) fått kvinner som har reist seg opp. Fått igjennom kvinnelig stemmerett. Utdanning for kvinner. Gjort kvinner likestilt i lønn og familieliv. Fått kvinner til å vise at de har hjerne de og. Så da er vel kvinnen likestilt med mannen da?

Men hva var holdninga som gjorde at kvinner ble satt ved kjøkkenbenken. Giftet bort mot sin vilje. Satt til å tie... Nettopp synet på kvinnen som et objekt! En ting... "Likestillingsfanden, nå må du ta deg isammen. Dama den er skapt for å varte opp mannen" (Luxus leverpostei)

Så i sin helhet synes jeg kvinnekampen er langt ifra sitt mål! Jeg tror pornografi er kilden til kvinnens fremstilling som manneleke. Kanskje vi liker å være manneleker? Vi liker at menn blir tiltrukket av oss. Vi tenker ikke så mye på om vi egentig tiltrekkes av mannen. Det bare er sånn. Mannen synes vi er mest sexy når vi holder kjeft og spiller dumme. Så da holder vi kjeft og spiller dumme. God unnskyldning for å være dum... Flertall av oss vil ikke skinne oss og kutte ut å bruke BH. Fordi vi faktisk liker å tiltrekke menn.

Menn har makt over oss kvinner! Menn er fantastiske! Men menn kan være drittsekker.

Tror hele problemet med for eksempel prostitusjon, er at man har definert kvinnekamp helt feil. Vi har definert det i materielle ting framfor holdninger. Det sier jo sitt at når en mannlig advokat er dyktig, skriver avisene at han er dyktig. En kvinnelig derimot er sexy. Da er vi jo like langt! Kvinner blir fortsatt ikke tatt seriøst!!! Vi er FORTSATT objekter! Bare i arbeidslivet og ikke ved kjøkkenbenken.

Kvinners kamp for stemmerett i Norge forteller èn ting: Vi kan hvis vi vil! Vi TRODDE IKKE vi hadde peiling på politikk! Derfor brydde vi oss ikke om det. Grunnen til at vi ikke brydde oss om det, var fordi MENN syntes det var penest med kvinner som holdt kjeft og var pene.

Men kjære menn! Kan dere ikke ihverfall PRØØØØVE å begynne å like jenter med hjerne? Vi har fått den i gave til å bruke den. Vi har fått humor. La oss få bruke den. Vi har fått.. vi har fått..

Meg og Janne så på Lilja 4ever. Og jeg er målløs! Tror ikke jeg behøver å si noe mer om kvinnesynet her...

Jeg tror den er en annen kamp om oss kvinner. En åndelig en. En som ser hvilken dum verden som utspeiler seg når halvparten av befolkningen tror de er dumme ting.

For mitt eget liv, har jeg ett ønske. Det er å gjøre slike ting som dette uten å bli sett på som eklere enn en mann som gjør det samme. Når det skjer: Oh happy day! hehe:)

2007-05-11T20:26:00.000+02:00

Her i Norge har kristendommen vært statsreligion i snart tusen år. Og under marsjen har vi da fått med oss litt. Himmelen er en plass hvor alle sitter på skyer og spiser Philadelfia-ost. Dit kommer man hvis vektskåla av gode og dårlige gjerninger tipper "rett" vei. På kirkegården i bygda jeg bor i, står det ei gravstøtte med innskriften: "Slik går det med slemme gutter". Hehehe:)

I noen uker framover skal vi se litt på dette tradisjonsforholdet Nordmenn har til Gud. Denne gangen skal jeg ta for meg "Gud med hammern"
Det er ingen hemmelighet at Nordmenn flest har et litt labert anspent forhold til kristendom. Vi har jo alltid blitt opplært i at "du kan ikke lure GUD!" Om du skulle finne på noe tull uten at mamma og pappa ser deg, så veit du det at du kan ikke lure GUD!

Hehe. De som har vokst opp mer eller mindre i bibelbelter har nok fått den mer eller mindre.
Veit ikke med dere, men jeg synes at når man først skal snakke om Gud & Jesus og sånn er det greit å kikke litt i Bibelen på hva som faktisk står. Kan man lure Gud? Hva sier Bibelen om Guds vrede?

Det er helt riktig hvis noen har fått inntrykket av Gud som en sint Gud. Fordi i det gamle testamentet leser vi stadig vekk om at Gud var litt sinna. Hvorfor var han sinna? På grunn av synd! Nettopp fordi Gud er Hellig og har en hellig natur. Da kunne han ikke ha noe med synd å gjøre. Litt som at vi mennesker reagerer hvis vi puster inn miltbrann fordi det strider mot vår natur. Dårlig eksempel, men..:) hehe:) Det er ikke fordi vi er slemme at vi reagerer på miltbrann! Men fordi vi neppe vil beholde vår natur etter å tilbrakt kvalitetstid med det.

Så Gud var God også i Gamletestamentet! Gud bar over med synden så godt som mulig. Det er en lang historie. Syndproblemet VAR et reelt problem for Gud. Han trengte en løsning for dette.. Dette forsto ikke menneskene. De trodde de kunne få til ALT Gud krevde i egen kraft! Gud sa OK og gav menneskene sin standard på to steintavler: de ti bud. Ikke for at de skulle følge de så godt de kunne... Men for å vise at de at synden var et reelt problem. De kom under loven. Du kan lese om dette i 5. mos 28. Alle de fantastiske, fine løftene som føler med å følge HELE loven. Og døden som følger med å bryte ETT av de.

Det trengtes en løsning. Menneskeheten trengte en forløser... En som var fri for synd selv -som kunne ta på seg alle ANDRES straff! Fordi syndens lønn er døden. Uansett person eller syndemengde....

Og Gud LØSTE syndeproblemet! Han sendte sin sønn JESUS KRISTUS! Han var av hellig natur slik som Gud selv og KUNNE IKKE synde. På HANS kropp kunne Gud slippe løs sitt raseri over synd. Se hvilke herlige vers som står i Jesaja 53!

4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på HAM for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.

og videre:

10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang. 11 Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder.

Så da kan Gud se HELE verden som SYNDEFRIE! Fordi Gud har virkelig FÅTT straffa synden! Jesus har båret straffen! Gud er ikke sint på deg lengre, fordi han var sint på JESUS!

Se videre hva som står i neste kapittel:

8 Da vreden steg opp i meg, skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk. Nå forbarmer jeg meg over deg med evig miskunn, sier Herren, din forløser. 9 For meg er dette som i Noahs dager, den gang jeg sverget at Noah-flommen aldri mer skulle komme over jorden. Slik sverger jeg nå at jeg ikke mer skal bli harm på deg og refse deg. 10 For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.

Gud lover ved PAKT at han ALDRI MER skal være sint på deg eller true deg!

Gud smiler til deg. På grunn av Jesu kors kan Gud endelig få vist deg at han ELSKER deg! Gud er BARE GOD! Han har ingen vrede igjen.:):)

Du kan være trygg på at du kan ikke lure Gud:p Han ser deg. I dine synder, sorger eller smerter. Men hvorfor i det heletatt frykte å lure Gud når han har lovet at han ALDRI skal være sint på deg eller true deg?? Gud er ikke Gud med hammern:p Han er Gud fylt av kjærlighet til DEG!:D

2007-04-27T22:36:00.000+02:00

Hehe, snakka med pappa på telefon idag. Så sa han: "nå har jeg vært inne på bloggen din for å se etter oppdateringer nesten hver dag nå. Så jeg begynner å bli ganske lei han herre hushomoen altså".

DEt er litt sånn med bloggings. Det man føler aller mest for å skrive ned, egner seg liksom ikke på blogg.. Mer i ei litta bønnebok, kanskje..? hehe.

Men uansett. Siste dagene har livet mitt vært littegranne kaotisk. Forrige helg var esso-helg. Etterfulgt av ei uke med hardkjør de-luxe på opplæringsloggen. Lørdag lette jeg febrilsk etter lommeboka mi. Jeg skulle ha glattkjøring i byen på mandagen. Søndagen skulle jeg jobbe på esso, og reise rett ned te byglandsfjord etter jobb seint på kvelden. Jeg var stressa! Jeg bad... Sendte melding te Odd:

Æsj, livet er litt føkka opp nå. Jodda, hare bra. Menne skal levere loggen te mandan. må mekken ferdig nå.. Finalehelg på hovden ihelga, så blir stinn brakke på esso imorra. Og farter nerrover te glattkjøring rett etter jobben, fordi jeg skal være i krsand så altfor tidlig mandag morra. ÅSSÅ FINNER JEG IKKE LOMMEBOKA MI! BE!

Han sendte selvsagt tilbake noe som: "Jesus er svaret. Slapp av."

OG da jeg våkna dagen etter bare VISSTE jeg at lommeboka lå i frysern sammen med alt brødet jeg kjøpte på torsdagen. Hehe. Tilfeldighet? Kan nå være... Men det er det jeg opplever alltid! At vi mennesker er utrolig flinke til å be! Vi berogberogber.. Men er vi så flinke til å få?;) hehe:) Gud griper ofte inn først når vi har innsett av vi vil FÅ. Ikke være vårt eget bønnesvar..:P Hihi:)

Hushomo og snøkaos

2007-02-27T12:19:00.000+01:00

Søndag fikk vi besøk av vår lille søte Birger! Til folks opplysning er Birger karen jeg delte dass med på a-fløya ifjor. Den godhjerta homovennen min som pleide å vekke meg med et altfor blidt: Hanne-Maaaaaariiii!! Ståoppståopp *stjæledyna* ståoppståopp OG JEG TAR BADET FØRST! Haha. Men likevel er han min beste venn. Og alle er veldig glad i Birger!

Birger har engsta oss til døde i en måned nå da han har vært innlagt på Førde sentralsjukehus på grunn av virus på hjernen! Men nå syntes han at han var såpass fresh at han kunne ta sykemeldinga si under vår kjærlige pleie i Valle!

Han bodde på rommet ved siden av mitt hele uka -akkuratt slik vi bodde ifjor. Vekka meg om morran. Ble med oss på skolen, fylte kjøkkenet med sladdreblader og putta kaviar i kjøleskapet. Og han lagde mat til oss til vi kom hjem fra skolen! En ekte hus-homo med andre ord:)

Birger fullførte lua som jeg begynte å strikke på ifjor.

Jaana med Hanne-Mari produkter:P

Det er bare når Birger er på besøk at du etter nesten to tv-frie måneder, setter deg ned og ser på et tre kvarters intervju med prinsesse Astrid. O g det er bare når Birger er i huset at vi feirer kongens bursdag med kaker og ballonger.

For det tror jeg er av de tinga som kan virkelig sikkre monarkiet i Norge -nemlig å gjøre kongebursdagene til seriøse festdager. Ikke festdager med skolefri, men med skolefri dagen etter:P

Kake for kongen

Bursdagsakupunktur

Små barn -små gleder

Birger som kvinne

Jeg og kongen!

Kongen og dronninga og vennene deres.

HARALD: WE LOVE YOU!

Så ble det snø. Ikke så mye snø som på sørlandet, men såpass at alle veiene mot vest ble stengt. Typisk at sånnt skjer akkurat når vinterferien begynner. Birger ble igjen hos Hege Anette. Jeg kjørte med Trine ned til hytta vår på Byglandsfjord. For der var pappa -til tross for bestemors harde advarsler om dødlige veier og snøkaos. Pappa hadde fått Willhelm til å stelle fjøset noen dager, for å få ei frihelg på hytta.

Gleder meg til å fortelle bestemor at jeg øvelseskjørte strekningen Byglandsfjord - Trøgstad:P Det kunne gått bedre.. hehe..

Neida. Det gikk fint. Men jeg gleder meg til å se bestemors reaksjon. Det blir garantert en stillhet som bare kan oppleves visuelt. Hehe. Veiene var brøyta stort sett. Såpeglatt noen steder, men ellers ok. Vi fikk en deilig middag hos tante Ellen og onkel Peter og barna på Gjeving. Og vi tok med en hel bærepose med snø. Den tenkte vi at vi skulle gi til bestemor.

Nå snør det i Trøgstad og. Men vi veit jo det, at det finner ikke dårlig vær -bare dårlige klær (eller dekk og tak:P)

2007-02-14T22:25:00.000+01:00

Her om dagen satt meg, Trine, Taran og Elisha og så på Sound of music. Og rett før naziscena, så flommet det med ett over med vann i gangen. Og det var egentlig litt tøfft, fordi vi måtte lete etter opphavet, mens vannet steg og steg på hele D-fløya. Følte meg bittelitt som Jack (eller hva han duden hette) i Titanic. Vannet steg, og vi løp oppogned mystiske stiger i mystiske rom...

Samme kveld var det ultrautrykkning på valleheiene fordi noen tyske speidere hadde "gått seg vill".

Så her er Tarans tolkning av historien:

Dem hadde vel rett og slett en litt for nazistisk führer...

Har skjedd altfor mye her i det siste. Og nitti prosent av det en tenker på, er liksom sånne ting som ikke egner seg for blogging, desverre. Er ikke såflink til sånnt.

Må jo nevne at mitt liv har blitt komplett. Fordi vår nye fremmedkulturelle venn, Oday, har starta Kebab-kantine i friminuttene noendager i veka. Kebab er livet! Halleluja.

Her er gåse-armbåndet mitt som jeg ble såååå fornøyd med!

Noen av ukas jovialiteter

2007-01-20T22:31:00.000+01:00

Snø..

Bfløyas fuglehus!

Hakkespettboka var geniale saker! Der lærte vi å lage fuglehus av mjølkekartonger. Detta er Hanne-Maris spesial edition som fuglene kan leke borg med bru og vollgrav! En fugl testa ut brua, men falt og måtte flakse opp igjen. Egentlig så ligner hele greia på en fugl. Ihvertfall i vinden. Hender jeg titter etter om småfuglene har klart seg gjennom vindkastene og ikke ligger skvist blandt brødbitene. Men det har de ikke gjort enda. Nei..

Trines rosa sky.

Hanne-MAri som eter middag

Katrine:) Her ilag med horekatten, hybelpus, pausi, bomma og Wilhelm

Kaker!

Elishas tree in one-sjokoladekake, og Trines bløtkake med bikkje. Feira Katrines, Heges, Anettes, Tarans og min bursdag og atte vi var ferdig med workshop.

Også har vi fått tilbud av Tarjei om å starte buisness i Valle ja til evig tid og få masse substider av kommunen for det. Tenkesegtil.

2007-01-19T23:03:00.000+01:00

Mandag klokka sju døde bestefar, og jeg snakka med pappa en halvtimes tid seinere. Da det skjedde, var alle barna hans, bestemor, mamma og tante Liv i rommet sammen med han. Presten kom og lyste velsignelsen over han fem minutter før det skjedde. Så sang mamma "jeg er i Herrens Hender", før bestefar plutselig så opp fra søvnen rett på tante Kari og bestemor. Så sa tante Kari "Vi er her alle sammen". Så lukket han øynene for siste gang. Så utrolig timing. Guds timing:)

Tror ikke det egentlig har gått opp for meg enda. For dette er en prosess som har pågått over en veldig lang periode. Og det er rart med det, men jeg frykter ikke døden mer enn jeg frykter synden, for å si det sånn. Den er sona og betalt av Jesus Kristus. Det visste bestefar, og det veit jeg. Evigheten med Far i himmelen er neste destinasjon -en plass som er mye bedre enn alt bestefar har måtte gjennomgå her på jorda. Alt vi har sett stykkevis og delt av Guds rike her på jorda, får vi se fult ut. Guds nærvær.. Hans kjærlighet.. Skjønnhet.. Omsorg.. Masse jeg har utrolig mersmak på.. Alt bestefar vil trenge. En hvit sten med et nytt navn inngravert. Sikkert et bare Gud og bestefar forstår. Bestefar vil få ny kropp. Et oppstandelseslegeme. Fri for kreft og smerte..

Jeg kommer til å savne bestefar, men åh! Det er så tydelig for meg detta med evigheten. Glad i deg, bestefar:)

2007-01-15T15:02:00.000+01:00

Hanne-Mari satt og skulle jobbe med nettsiden, så fungerte ingenting, og bestemte seg heller for å lage noen litt sunne og gode verdier for bedriften som kunne gi bedriften et godt rykte utad, via nettsiden. Ellernosånnt. Gjerne med noen fancy forbokstaver:)

Silverstar ungdomsbedrifts verdier:

J oviale og velsinnede!
O vermåte design og kvalitet!
V erdiskapende!
I nnovativt & kreativt!
A llemannsbrukervennlige!
L OVE! (tenkesegtil:)
T rendy!

Alle syntes det bare var teit. Unntatt meg da selvfølgelig. Sikkert fordi jeg er den eneste i klassa som er skytte. HElt sikkert.

Foreløpig nettside til ungdomsbedriften:
www.silverstar-ub.blogspot.com

:-)

Bækk inn Valle.

2007-01-11T22:18:00.000+01:00

Så var det lengesia sist jeg blogga. Min stolthet vurderte et sekund å gi det opp, men ydmyk som jeg er, spoler jeg bare raskt igjennom hendelsesforløpet til dagen idag. Det var hardjobbing på libris -jovialt. Det var jul. Jeg fikk penger jeg har brukt opp, Sound of music av slekta, tjuekroning av lisen, Coldplay av brodern, alle brødrene dahl sesongene av mor og far, kjemperå skittentøysdunk, klær.. Hm. Og mye mer! Så var det annendagsselskap på søtland -alltid et høydepunkt.. Hm.. Så reiste jeg til Vik i Sogn for å besøke Birger, homoen jeg delte dass med på internatet ifjor -og en av mine besteste venner:) Jettejovialt! Fikk se arbeidsplassen hans i Vik -og feira nyttår med familien deres i Naustdal. Også -etter en kort og god overnatting hos Inger Marie i Bergen, bar det tilbake til Valle Vidaregåande skule! Legger vel ut litt bilder og skriver litt mer utfyllende seinere, når jeg føler for det.

Og ja! Hvor herlig å komme tilbake! Fjella, dalen, verkstedet, og alle menneskene som jeg er så gla i:)

Jeg ble visst tildelt rom på B-fløya -akkuratt som jeg håpa på. På fløy med Taran og Hege, i tillegg til Astrid å Lena, to jenter fra den nye vk1 klassen. De er veldig hyggelige. Trur det blir et jovialt semester:)

Vk1 klassen ja. Vi har jo vært i utlandet i hele høst, og har ikke sett dem før nå! Hvilken overraskelse.. Alle er helt STILLE! Hm.. Ingen bråkebøtter som danser polka i timen.. Eller stikker hverandre med hetrofila. Disse er er veldig normale mennesker, med andre ord. Og mange av de, er sånne "mørke og mystiske". Hm.. Meg å Taran prøver å få barnehagebrunt på moten igjen. Det er både hendig og antirasistisk.

Og i år får vi tatt sertifikatet! Agder trafikkskule kommer opp og kjører med oss:) Jeg har allerede hatt min første kjøretime. Håper jeg lærer fort.

Så var vi på yrkesmesse i kristiansand:) Hm.. Vi hadde stand for skulen. Vi altfor mange. Høydepunktet må ha vært da jeg lagde sånn "lag smykke for 10 kroner" greie med to jenter med Downs syndrom! De var så utrolig søte:) Og stolte:) og glade:) Mamma hadde elska dem:) Også møtte jeg igjen Rita Elisabeth som jeg ble kjent med på nygenerasjon nordisk i forfjor. Det var koslig altså..!

Jaa. Og nå har Hanne-Mari begynt å jobbe på Esso i Valle:) Hadde min første arbeidsdag idag. Det gikk nesten fint. Litt småfeil her og der. Og JEG kan jo ikke vite hvem som er faste kunder og får gratis kaffi, hvem som skal betale bare ti kroner, og hvem som er fremmede og må betale 13. Hm..

Og ja. Bestefar er på sitt aller siste nå, fikk jeg vite idag. Sårart at da jeg våkna i dag morges, hadde jeg "deg være ære" på hjernen. Ifølge pappa, var bestefar glad i den. Litt trist, men detta er en greie som har holdt på over så mange år, så jeg håper egentlig at han får møte Far i himmelen så fort som mulig, og bli kvitt alle smertene. Lillesøstra mi hadde visst tegna en tegning hvor ho skreiv så rørende og sannt som bare en unge kan skrive "Ha det fint videre i livet" med bilde av en grav med masse blomster..:)

"Deg være ære, Herre over dødens makt

Evig skal døden være Kristus underlagt!"

Hm. livet er rart. Det er så godt at vi får lov til å kjenne skaperen av alle ting, og tilbringe evigheten ilag med han:)

Allemåkjøpejulegavenesinepålibris

2006-12-11T18:10:00.000+01:00

Da jobber Hanne-Mari på LIBRIS! Mysens fantastiske bokhandel med full service og jovialitet! Her må alle kjøpe julegavene sine:)

Detta må nok være den beste jobben jeg har hatt til nå. Hvilket privilegium å veta hva alle i indre Østfold får til jul! Å småprate med eldre kunder, og bli gjenkjent av indre østfoldinger jeg trodde (eller håpa) hadde glemt meg for lengesida. hehe.. Festlig å signere bøker (på byttekortet), skyte prislapper på varer, bipe og pakke inn gaver. Kanskje jeg bare skal droppa alle utdanning og ta jobb i bokhandel? *Knis*

På fredag luncha jeg og Karen sammen, og etterpå hjalp ho meg å sortere alle dvdene, det som var den eneste møkkajobben den uka.

Lørdag var det hyttetur med Kraftverket. Jeg ble med opp, dro ned igjen på natta og gadd ikke å reise opp igjen etter jobb dagen etter, fordi jeg var slækkis. Men duverden hvor trevvlig! Meg og Ann Kristin fant ut at vi fortsatt huska noen kings kids danser utenat, og kunne hele kåre-cden på rams. Festlig.

Så hadde koret til pappa sin første opptreden i utlandet på søndag -på Thonkjøpesenteret i Tøcsfors! Min svenskehandelskeptiske senterpartipatriotiske bestemor var med. Det ble noen runder med shopping på grunn av øvelsen, og på hele dagen kjøpte ho kun en trepakkning med tape, som ho egentlig var litt betenkt over om virket likebra som den norske. Hehe bestemor er artig:)

Pappa hadde glorie da han sang! Hørt historien om Reinhardt Bonke som var ute for å kjøpe orgel? Og da han kom inn i orgelbutikkel falt orgelselgeren ned på kne og ropte: Jeg ser Jesus i øynene dine! Orgelhandleren ble frelst og fri, og i ettertid surte Bonke Gud hvordan i alledager dette kunne ha seg. Gud svarte: Du vet jo at jeg bor inni deg, og noen ganger så titter jeg ut av vinduet:)

Så Gud finner veien ut av ledige porer, sånn at pappa får glorie. Og med lys foran og bak, blir dette en salighet uten like! Det kan vi alle skrive under på.

Idag kom lillebror og Kaur innom Libris fordi de skulka naturfagtimen og hadde god tid til bussen. Og presten var innom og kjøpte en stor greskhebraiskgamletestamentetekst-samling. Det var hyggelig. Men det var ikke noe han kom til å preke neste søndag, for å si det sånn. Og min gamle lærer Ragnhild Auten var innom! Ho kjente meg ikke igjen med en gang fordi jeg hadde blitt blond igjen, men ble så gla da jeg gav til kjenne min identitet. Jaujau.

5

2006-12-04T22:19:00.000+01:00

Da er Hanne-Mari ute av eksilet med FEM i nyere historie! Halleluja!
Etter at vi kom hjem med ti kilo klær smurt på kroppen, har jeg vært i eksil hos bestemor. Finnes det noe bedre sted på jord å lese? Med herlige middager med dessert hver dag! Det gjør godt for en hvitløkmednudler-orientert hybelkanin. Hehe:)
Lesinga ble så som så. Det er vanskelig å tilegne seg kunskapene i et firetimers fag du tar over tre måneder som i bunn og grunn handler om å kunne alt i hele verden bokstavelig talt. Heldigvis fikk jeg AKKURAT den oppgava jeg klarte å besvare best! Hadde jeg fått noe annet enn parliamentarismen og første verdenskrig, så hadde jeg hatt et større problem. Kanskje fått stryk. Takk Gud for den! Og sensorene var veldig gode. Sånne fantastiske gode gamle engasjerte historielærere som jeg bare fikk lyst til å gi en klem:) Og det gjorde jeg også:) Så var det kjentfolk i gangen, så det var trevvli.
Nå er jeg så GLAD! Finnes det noe deiligere enn å ha unnagjort en eksamen? Herlig! Det betyr i egentligheta at jeg takler privatistopplegg, og kan ta et par fag etter jul også. Målet er å slippe å bruke et helt år bare på å ta allmenn påbygging. Nå har jeg igjen et søttentimerskurs framfor et 21timers:) Og gjennomsnittskarakter er fem. Hehe:)
*Skrytskryt* Da blir det juuuuuuul! Nåo mår stress:)

Jaddajadda

2006-11-26T21:59:00.000+01:00

Jaja, her kommer siste blogposten dere maser så fælt om..

Sist lørdag (fillern over i uke sida jeg skreiv!oioioi) Var vi på norsk filmfestival i Delft!

Knut heiste Norske flagg på bilen idet vi kjørte inn i det delftiske parkeringshus.. Heldige som vi var, fant vi Filmhuis Lumen i såpass god til at vi fikk norska oss med de andre studentene og mumsa noen vaffler før høydepunktet: "Death at central station", eller slik vi kjenner den: Døden på Oslo S. Filmen hvor vi møter Pelle og Proffen som prøver så godt de kan for å rydde opp i ulumskhetene i vår overmåte vakkre hovedstad.

Så spiste vi middag sammen med våre nye norske venner. De fleste var studenter, og mange av de hadde sin opprinnelse i hovedstaden. Men det var meget hyggelig! Og ja, vi hadde ikke råd til å se alle filmene, men fikk da ihvertfall norska oss litt:) Og jommen rakk vi ikke å gå oss vill i Delft også.
Og etter at jeg hadde levert min ekspressjonelle sølvoppgave på onsdag, kjørte vi til Shiphol for å hente Anne. Det gikk glatt og greit, med unntak av litt komunikasjonsproblemer og noen ekstra runder i Utrecht på tur hjem. Men uansett mangetusenmillionertakk, Knut.:)

Det var koslig å se igjen Anne! Skravla gikk til langt på natt.

Torsdag fyllte jeg nitten år. Dette ble markert med gave fra mor og far, og skulle vel i hovedsak bli feiret dagen derpå. For denne dagen, var vi innvitert til fest hos våre danske venner borti gata. Torsdag er den offisielle festedagen her ettersom alle studenter reiser hjem til mor for å konsumere sunn mat og vaske klær i helgene. Men festen var jovial nok. Jeg fikk bursdagssang på tre språk, og gleden av å konsumere noen milliliter med alkohol med smak som ikke egner seg på trykk. Forråttnet marsipan med undertone av neglelakkfjerner, osv. Fatter ikke at folk interesserer seg for sånnt.

Bursdagsgave fra far og mor var å spandere kinamat på hele norskegjengen! Og med en tilvekst på to, spiste vi oss fete og glade på byens beste kinarestaurant. Makan:) Tusen tusen takk, mor og far:)

Vi spankulerte hjem til Trine og Thea og spiste Linnsin gele og så film! Martin Luther filmen er en veldig god film, men desverre distraherte den nederlandske teksta og den lave lyden endel.. Men historien er ihvertfall bra. Om hvordan Martin fant fram til friheten i Kristus og fikk avslørt juksepavene. Tenk at Peterskirken i Rom er bygd på Juksepavisme!

Lørdag reiste vi på shopping i Amsterdam. Vi kjørte med Gesine og Merel, parkerte utafor huset til bestemora til Merel og tok trikken derfra.

Geis Bakker, en kjent smykkekunstner, hadde visst galleri i Amsterdam. Vi troppa opp, og fant bare ei dør med ei dørklokke.. Flaut. Slikt vekker fram vage minner fra dentid Hanne-Mari rekte gatelangs i Oslo som gullsmedelev på Elvebakken og lette etter Lidl. Så endag ENDELIG kjørte T-banen forbi en plass hvor det stor Lidl" på et stort bygg. Jeg reiste tilbake til plassen dagen etter, men fant ingen Lidl! For å forsikre meg om at det ikke var synsbedrag, spurte jeg en forbipasserende om det ikke var noen lidl i nærheten? "joda", svarte mannen. "Andre etasje, tredje dør til venstre..." Og sakte men sikkert gikk det opp for meg at dette egentlig bare var hovedkontoret for Lidl Norge... Nåo shåkolæite... Hehe

Mann som tisser på sånnt tissested.

Møbelbutikk!

Amsterdaminvåner

Det ble endel gåing i Amsterdam, ja. Til et stort marked som hadde mye av de samme produktene som pakkisbodene på momarkedet. Bare kilometervis. Huff.

Men det var da en jovial tur. Lillebror gled deg til jul!

Hm.. Tirsdag returnerer jeg gamlelandet. Da kryper jeg i eksil hos bestemor med historielesing og kommer ikke fram igjen før etter en forhåpentligvis bestått eksamen den 4. desember. Så allesammen får holde dere i sjakk til da. Ai'll ritøøøørn....